Ofte stilte spørsmål for studenter

Lurer du på hva du skal ha i lønn når du som sykepleierstudent jobber innenfor helsevesenet?

Her har laget en liten oversikt over det du bør vite før du begynner å forhandle.

Det lurer vi også på.

For å få autorisasjon som sykepleier, og dermed registreres i helsepersonellregisteret, må det betales et gebyr som per nå er på kr 1665. Dette er en utgift som ofte kommer i juni, etter at studiestedet har sendt inn liste til autorisasjonskontoret om hvem som er avgangsstudenter.

Det at sykepleier er en beskyttet tittel som krever autorisasjon er vi veldig positiv til! Men at kostnaden legges på nyutdannede sykepleiere som et gebyr til Statens autorisasjonskontor for å få lov til å praktisere som sykepleier er svært uheldig. Det burde være Statens ønske at når staten har brukt så mye penger på å utdanne hver enkelt sykepleier, at de også ønsker at sykepleierne skal være samfunnsnyttige og arbeide som sykepleiere.

Så dette arbeider vi politisk med daglig, og vil ikke slutte å kjempe for. Vi ønsker å komme frem til en løsning hvor det ikke er studentene selv som betaler autorisasjonsavgiften, men f.eks. arbeidsplassen eller utdanningsinstitusjonen.

Ganske mange opplever at det ikke gis mulighet til å forbedre karakterer eller ta opp fag. Det er veldig synd at det mange steder ikke gis mulighet til fra skolen sin side. Det har å gjøre med en ny retningslinje som ble innført i 2019, her forklares det hvorfor.

Kort fortalt begynte alle sykepleierutdanningene fra 2019 å innføre en ny nasjonal retningslinje som kom samme år, som skulle erstatte den gamle rammeplanen fra 2008. Dette gjorde at veldig mange tidligere emner forsvant som følge at nye emner ble opprettet.

I den nye nasjonale retningslinjen står det at studenter som følger tidligere rammeplan fremdeles har rett til å avlegge eksamen etter denne, frem til 31. desember 2025. Under ser du et utklipp av lovteksten, så du kan se hva som ordrett står:

Kapittel 9. Ikrafttredelse og overgangsordninger

§ 24.Ikrafttredelse og overgangsordninger

«Forskriften trer i kraft 1. juli 2019. Forskriften gjelder for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret 2020–2021.
Studenter som følger tidligere rammeplan, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember 2023. Fra dette tidspunktet oppheves forskrift 25. januar 2008 nr. 128 til rammeplan for sykepleierutdanning.

Universiteter og høyskoler som tilbyr utdanningen, kan likevel tilby eksamen etter nevnte rammeplan inntil 31. desember 2025.»

Kilde til lovdata hvor utdraget fra forskriften står
 

Likevel har vi siden høstsemesteret 2021 mottatt svært mangle henvendelser fra studenter som blir nektet å ta opp ulike emner for å enten kunne forbedre karakter eller ta igjen forsinkelser. For å undersøke dette nærmere sendte vi en henvendelse til Kunnskapsdepartementet (KD) 1. september 2021, hvor vi ba om en oppklaring. Svaret kom 17. september 2021, men inneholder dessverre ingen gladmelding, da de blant annet svarte følgende: 

«Den nye forskriften regulerer ikke studentens mulighet til å ta bestått eksamen på nytt for å prøve å forbedre karakteren, men viser til at institusjonene er pliktige til å tilby eksamen etter tidligere rammeplan frem til 31. desember 2023. Vanligvis kan studenter ta opp igjen bestått eksamen et visst antall ganger, og dette fremkommer eventuelt av institusjonens egne eksamensforskrifter ol.

Ny forskrift må derfor ses i sammenheng med institusjonens egne eksamensforskrifter for å si hvorvidt studenten har krav på å forsøke å forbedre karakteren. (…)

Kunnskapsdepartementet ønsker å fremheve at forskriften regulerer ikke ferdig uteksaminerte kandidaters anledning til å forbedre karakteren. Enkelte institusjoner tillater at man kan forbedre karakteren etter utstedt vitnemål hvis man gjør det innen ett år etter utstedelse, mens andre gjør det ikke. Det er derfor viktig å skille mellom studenters rettigheter og sykepleieres anledning til å forbedre karakterer i slike saker.»

Dette rammer dessverre veldig mange, og det er flere som er avhengige av dette for å komme inn på videreutdanninger.

Samtidig er det per dags dato ikke en mangel på søkere til videreutdanningene, men en mangel på plasser. Vi har stor mangel på både sykepleiere og spesialsykepleiere, og denne mangelen vil fortsette å vokse dersom det ikke åpnes for flere studieplasser på videreutdanningene.

En annen svært relevant problemstilling vi i NSF Student jobber med, er at eksamener på like emner har ulikt resultatsystem på de ulike studiestedene. Der en skole opererer med "godkjent/ikke godkjent" på en eksamen, kan en annen skole operere med "A til F". Det gjør at uttellingen for de som har "bestått" en eksamen får uttelling tilsvarende en C, mens de kanskje skulle hatt en A. Dette legger grunnlag for at karaktersnittet til to kandidater med den samme kompetansen, kan gi ulik uttelling.

Universitetet er pliktig til å tilrettelegge i den grad det er mulig og rimelig, i tråd med universitets- og høyskoleloven. Der står det at institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles ved det enkelte studium.

Hvilke tiltak som er mulig og rimelig, er jo en vurderingssak, og skolene må ofte vurdere hvor mye ressurser som kreves i forbindelse med tilretteleggingen, og vekte det mot hvor mange studenter som kan benytte seg av tiltakene og ressursene som brukes.

Plikten til individuell tilrettelegging inntrer normalt ikke ved marginale eller forbigående behov, men fra tid til annen kan det oppstå ekstraordinære omstendigheter som kan kreve ad hoc-tiltak. Selv i tilfeller der det ikke foreligger en plikt, bør universitetet i så stor grad som mulig forsøke å hjelpe studenten inntil de ekstraordinære omstendighetene har opphørt.

Vi får ofte spørsmål om hvorfor studenter selv ikke kan ordne med praksisplass, samt tilbakemelding fra studenter som opplever å være på en praksisplass som er lite relevant.

Hva gjelder praksis finnes det retningslinjer og læringsutbyttebeskrivelser som skolen har ansvar for at studentene innehar etter endt utdanning. Dersom skolen finner en praksisplass relevant for å komme et steg nærmere på veien mot å inneha samtlige læringsutbyttebeskrivelser, så er det ikke noe vi som forbund kan kalle "rett og gal" praksisplass.

Hva gjelder lengden på praksisperiodene, så varierer det veldig. Der finnes det et EU-direktiv som norske myndigheter må forholde seg til, som angir noe om hvilke praksiser studentene skal igjennom, samt hvor mange timer praksisene skal vare til sammen.

Vi oppfordrer dere som studenter til å utfordre skolene på å fortelle dere hvilke læringsutbytter dere er ment å lære dere gjennom de ulike praksisene. Dersom studentene hadde fått utdelt skolens plan over forventet læringsutbytte på de ulike delene av sykepleierstudiet, ville det vært lettere å se hvorvidt praksisplassen faktisk gir relevant læring for studenten.

Når det kommer til å organisere praksisplass selv, er det forståelig at det er frustrerende for mange at ikke gis tillatelse til på de fleste studiesteder. Det er fordi skolene har avtaler med sine praksisplasser, hvor de vet de kan følge opp studentene, samtidig som de ikke "okkuperer" praksisplasser andre studiesteder har avtale med. Derfor er det vanskelig for skolene å godkjenne at studenter selv organiserer praksisplass f.eks på hjemstedet. I tillegg finnes disse avtalene for at skolen skal være sikker på at praksisstedet kan tilby læringsutbyttene dere skal oppnå, at dere får den veiledningen dere har krav på og at skolens lærerveileder kan følge dere opp på det gitte praksisstedet.

Dette er veldig individuelt fra studiested til studiested, men ifølge Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning skal minst to av praksisstudiene inkludere døgnkontinuerlig oppfølging av pasienter. Det vil si både dag-, kvelds- og nattskift i den grad at det er av betydning for studentenes læringsutbytte.

I denne loven står det ingenting om helg og helligdager, men av erfaring er det ofte slik at det anbefales fra studiestedet at man har minst en helg per praksisperiode. Det er blant annet fordi det kan være andre læringsutbytter å oppnå i en helg, men også fordi det er en del av den vanlige arbeidstiden til en sykepleier.

Noen skoler organiserer praksis slik at hver uke må ha minst 4 dager i praksis. Dette reguleres i turnusen du lager sammen med skolen og den sykepleieren du følger. Da kan det være at man må gå sammen på helg eller andre røde dager. En av årsakene kan være at det er eneste måten du får fulgt din sykepleierveileder på mange nok vakter for at h*n skal ha et grunnlag å vurdere deg på.

For eksamener og sensurfrister er det slik at fristen forlenges dersom de faller på en helligdag. Men når det gjelder helligdager er det ikke per nå noe regelverk som sier at du ikke kan være i praksis da.

Det beste tipset vi gir på slike spørsmål, er å forsøke og opprette en god dialog med kontaktsykepleieren din, og så lenge du dekker antall timer og krav skolen gir så bør det gå fint. Selv om dette selvsagt er frustrerende med tanke på at studenter gjerne ønsker å jobbe ved siden av studiene disse dagene da det er sårt tiltrengt økonomisk bistand til en ellers hard studiehverdag.

Det er viktig at du som sykepleierstudent er klar over hvilke rettigheter og plikter du har både på skolen og i praksis. Sykepleierutdanningene i Norge er veldig forskjellige fra studiested til studiested, derfor er det viktig at du også setter deg inn i de lokale retningslinjene for det studiestedet du studerer ved.

Her finner du en oversikt over de viktigste dokumentene som regulerer sykepleierutdanningen i Norge.

Mange av dere får tildelt praksisplass så langt fra bostedet at det påfaller store utgifter for enten pendling, eller til og med opphold for de av dere som må flytte midlertidig for å gjennomføre en praksisperiode. Noen får tildelt bolig av skolen og får dekket utgifter til reise, mens andre må finne bolig selv. Hvor mye dere får tilbakebetalt, eller når det blir tilbakebetalt avhenger av skolens reglement. For noen blir det da nødvendig å legge ut selv, for så å legge frem dokumentasjon på utgiftene og få tilbakebetalt etter en fastsatt sats.

Men «fjernpraksis» som det kalles noen steder er også noe man ofte samtykker til når man semester registrerer seg, da det står i skolens retningslinjer for praksisstudier at dere kan bli sendt til steder med fysisk avstand til campus. Dette skal det stå tydelig opplyst om på skolens nettside, og det skal også stå hvilke helsetjenester skolen kan inngå samarbeidsavtaler med.

Vi vil råde deg til å kontakte skolen, og føre dialog med skolen angående dette. Vi i NSF jobber også politisk for at all utdanning, inkludert obligatorisk praksis, skal bli gratis for alle.

Som sykepleier jobber du mye med mennesker. Blant annet forebygger du og behandler sykdom. Men hva gjør du egentlig?

På denne siden har vi samlet mye og god informasjon om mange av mulighetene bachelor - og masterutdanning i sykepleie kan gi deg, samt noen av videreutdanningene. 

Det er dessverre mange studenter som opplever å stryke i praksis, ofte av helt uforståelige årsaker, og hvor det ikke er gitt varsel om stryk innen fristen.

Hvis det oppstår tvil om praksisstudiet kan godkjennes, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet periode få en skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.  Som sykepleierstudent i praksis er det faglig grunnlag eller skikkethet du skal vurderes på, ikke noe annet.

En kan selvsagt få varsel om stryk i praksis dersom noe alvorlig skjer. Men da er det kun enkelthendelsen som skal ligge til grunn for varselet.

Nå er det også slik at det til syvende og sist er skolen som har ansvaret for å avgjøre om en skal bestå praksis eller ikke. Mens praksisstedet har ansvaret for den daglige oppfølgingen. Hvor skolen blant annet skal bistå i pedagogiske spørsmål og veiledning for å sikre at studentene kommer seg gjennom praksis.

Et råd og anbefaling er å ta kontakt med studentombudet på ditt studiested for å få hjelp til å sjekke opp i mer hva som står i forskriftene til ditt studiested, om du har noen flere rettigheter å hente derfra. De er som regel kjent med skolens lokale lovverk, der kan det hende det står noen ytterligere om vurdering av praksis og eventuell klage.

Vår erfaring er at det er dere studenter som er eksperter på hvilke ting i utdanningen som fungerer, og hva som ikke fungerer. Dere har ofte idéer på hva som kunne og burde vært gjort bedre med utdanningen. De idéene ønsker NSF Student å gjøre noe med! Og da trenger vi dere på laget.

Derfor er det naturligvis et stort ønske for oss at dere engasjerer dere i NSF Student for å påvirke utdanningen din! Vi har en rekke ulike verv man kan stille til, om du vil engasjere deg hele året eller om du bare ønsker å delta på ett arrangement for å være med likesinnede sykepleierstudenter.

Her kan du lese mer om hvordan du kan påvirke utdanningen din gjennom NSF Student

En tvilsmelding om en student skal skriftlig meldes til institusjonsansvarlig. Den som leverer meldingen, regnes ikke som part i saken. Dersom det viser seg at tvilsmeldingen er åpenbart ugrunnet skal den ikke behandles av institusjonsansvarlig.

Dette skal også den studenten det gjelder få skriftlig varsel om. Videre skal institusjonsansvarlig innkalle deg til en vurderingssamtale og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Du skal da også få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at en slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe deg. Praksisperioder kan også utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort.

Det skal lages skriftlig referat fra vurderingssamtalen, som inneholder beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for videre oppfølging. Dersom utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endringen og utvikling, skal institusjonen fremme saken for skikkethetsnemda.

Dersom en student får reist en sak i skikkethetsnemnda, har du rett til å la deg bistå av advokat eller en annen talsperson. Utgiftene skal da dekkes av institusjonen ifølge Universitets og høgskoleloven §4-10 (5).

Skolens styre eller institusjonens klagenemnd kan etter innstilling fra egen skikkethetsnemnd vedta at studenten ikke er skikket for yrket, dette vil også medføre utestengelse fra studiet. Dette har du også som student rett til å klage på etter reglene i forvaltningsloven.

Når du blir kalt inn til møte med skolen skal det drøftes ulike typer utfall. Her har du rett til å ha med deg en talsperson.

Et slikt møte kan ha tre typer utfall:

1. Tvilsmeldingen anses som ugrunnet og du kan fortsette som normalt i studiet.
2. Tiltak iverksettes, da med oppfølging og veiledning for at du skal kunne fortsette på best mulig måte videre i studiet. Dette har videre to ulike utfall:
   1. Studenten viser endring og utvikling, og ansees som skikket. Student fortsetter i studiet.
   2. Institusjonsansvarlig fremmer saken for skikkethetsnemnda.
3. Det vurderes at veiledning og oppfølgning ikke vil hjelpe, og det reises en sak i skikkethetsnemnda.

Dersom saken går videre til skikkethetsnemnda, vil de lage en innstilling til klagenemnda. Altså deres forslag til videre behandling. Her har du rett til å bli bistått av en advokat eller en talsperson, dette er i så fall utgifter som studieinstitusjonen skal dekke.

Her skal det da avgjøres hvorvidt en er skikket eller ikke, om en blir utestengt fra studiet eller ikke og eventuelt lengden på utestengingsperioden.

Når saken havner hos klagenemnda, er det opp til dem å fatte vedtak om du er skikket til å fortsette eller ikke. Her har du også samme rett til bistand som over. Etter at saken er behandlet i klagenemnda finnes det to utfall:

1. Du fortsetter på studiet
2. Klagenemnda fatter vedtak om at en ikke er skikket og en kan bli utestengt inntil fem år.

Du har også alltid rett til å klage på vedtakene, da skal saken gå til "Felles klagenemnd".

Alt dette er de også plikte til å informere deg om.

Så til en person som kan bistå deg: Alle universiteter og høyskoler skal ha tilgang på et studentombud. Et studentombud skal gi studenter råd og hjelp i saker knytte til deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Studentombudet skal bidra til at saker kan løses på lavest mulig nivå.

Ombudet har ikke selv myndighet til å avgjøre saker, og er heller ikke klage- og ankeinstans for saker som er behandlet og avgjort av beslutningsorganer ved skolen din, slik som klagenemnda for eksempel. Studentombudet kan heller ikke instrueres i sitt virke. Det vil si at skolen ikke kan påvirke. De har også taushetsplikt.

Mitt beste råd er derfor å kontakte studentombudet ved ditt studiested og forklar saken til han eller henne.

Her finner du full oversikt over alle studiesteder i Norge som tilbyr sykepleierutdanning

Dessverre er det vanskelig å bytte studiested underveis i studiet. Det er fordi emnene/fagene som til sammen utgjør grunnutdanningen i sykepleie, er lagt opp svært forskjellig på de ulike studieinstitusjonene.

Utdanningsinstitusjonene står fritt til å bygge opp studiet som de ønsker, så lenge de sørger for at studentene oppnår de felles læringsutbyttebeskrivelsene som er bestemt for sykepleierutdanningen. Derfor kan et emne som på én skole gir 5 studiepoeng, gi 10 studiepoeng på en annen skole, selv om begge emnene kalles det samme. Innholdet i emnene er derfor muligens ganske ulik, hvilket gjør det vanskelig å få "godkjent" ett emne fra én skole på en annen skole.

Vårt beste tips er å undersøke med det studiestedet du ønsker å bytte til hvilke emner du vil kunne få godkjent, og hvor mange du eventuelt må ta om igjen dersom du bytter studiested.

Det er mange som lurer på hva de kan forvente i lønn, enten som ferdig utdannet, eller som student. Det er også mange som lurer på om man automatisk har krav på økt lønn dersom man har fullført to år av sykepleierutdanningen.

Alle spørsmål om lønn i arbeid ved siden av studiene ber vi om at rettes til NSFs tillitsvalgt på arbeidsplassen, eventuelt ditt fylkeskontor. De har mer kompetanse på denne typen spørsmål som omhandler arbeidsforholdet ditt.  

Du finner ditt fylkeskontor her

Vi vil allikevel forsøke å oppklare noen antakelser i det følgende:

Mange steder lønnes sykepleierstudenter som jobber i helsevesenet ved siden av studiet, og som har fullført to år eller mer av sykepleierstudiet, som helsefagarbeidere. Det betyr ikke at man er utdannet helsefagarbeider, eller har samme kompetanse som en helsefagarbeider har, men at man noen steder lønnes på lik linje som en helsefagarbeider.

Dette er ingen selvfølge, men vi oppfordrer studenter til å etterspørre en mulig justering av lønn dersom man har fullført to år av sykepleierstudiet.

Noen arbeidsplasser har også egne avtaler for at sykepleierstudenter som har fullført to år av studiet skal lønnes som helsefagarbeidere, så sjekk også ut det. Mens andre har avtaler på at man skal øke i lønn per fullførte semester.

Undersøk derfor med din arbeidsgiver, NSF tillitsvalgt på arbeidsplassen eller ditt fylkeskontor.

Ta kontakt med Forsikringskontoret NSF på forsikring@nsf.no eller telefon 994 02409 for opplysning om eventuelle utestående fakturaer.

Her finner du informasjon om hvor du kan finne oversikt over dine forsikringer.