Historier fra våre samarbeidsland
Funksjonshemmede skal ikke diskrimineres
Uvitenhet, fordommer, manglende kunnskap og myter er en vesentlig årsak til at folk stenges ute fra arbeidslivet. 3. desember markeres FNs internasjonale dag for funksjonshemmede.
Alle mennesker er likeverdige og har rett til et selvstendig liv og en funksjonsnedsettelse betyr ikke nødvendigvis nedsatt arbeidsevne.
Marie Madeleine er sykepleier. Og hun har Potts sykdom, også kalt tuberkuløs spondylitt.
- En sykepleier med en funksjonsnedsettelse kan kanskje ikke utføre alle typer oppgaver, men likevel veldig mange typer oppgaver innenfor sykepleieprofesjonen, sier hun.
Marie Madeleine jobber med hiv/aids-pasienter på et sykehus i vestlige Rwanda, men har hatt sin del av utfordringer i løpet av karrieren.
- Typisk diskriminering er at de ber meg utføre oppgaver de vet jeg ikke kan gjøre, og når jeg ikke klarer det, så ber de meg om å slutte i jobben, forteller hun.
Tuberkulose i ryggen skyldes spredning av tuberkelbakterien til ryggen via blodet fra et infeksjonsfokus utenfor ryggen, som regel i lungene. Dette fører til en bakteriell betennelse i en eller flere ryggvirvler (spondylitt). Tiltakende ødeleggelse av beinvevet kan føre til sammenfall av ryggvirvler og i fremskredne tilfeller, slik som hos Marie Madeleine, utvikling av "kul på ryggen".
Marie Madeleine har byttet arbeidsplass et par ganger, men hun har aldri sluttet som sykepleier. Hun er medlem av Rwanda Nurses and Midwives Union (RNMU), NSFs samarbeidspartner i Rwanda, og sier hun anser dem som familie.
- De jobber for våre rettigheter og gir oss selvtillit. Jeg forholder meg ikke taus, jeg klager og taler min egen sak, forteller Marie Madeleine.
NSF har samarbeidet med RNMU siden 2012 for å bidra til at søsterorganisasjonen ivaretar sykepleierne og jordmødrenes interesser. RNMU har hatt en svært positiv utvikling de siste årene og øker nå fokuset på inkludering av personer med funksjonsnedsettelser, da spesielt i forhold til ulovlige oppsigelser.
Les mer om NSFs bistandsarbeid her.
Veien tilbake
7. april innledes den årlige offisielle sørgeuken i Rwanda. Det er over 25 år siden folkemordet i Rwanda, hvor mellom 800 000 og 1 million mennesker ble drept. Det er en tung periode for mange.
FN har erklært 7. april dagen til å minnes de som mistet livet i Rwanda under folkemordet i 1994. Dagen markerer også følgene et folkemord har på de overlevende og utfordringene de fortsatt står ovenfor i dag.
- Vi leger fortsatt sårene etter katastrofen, men vi feirer også prestasjoner, sier presidenten i Rwanda Nurses and Midwives Union (RNMU).
Konsekvensene av folkemordet er ikke alle så lett synlige. Hovedsakelig er det de psykiske og eksistensielle problemene som dominerer. Alle familier i Rwanda er rammet, enten som ofre eller som overgripere.
Under et internasjonalt seminar i Rwandas hovedstad Kigali 2. - 5. april 2019, besøkte NSF og RNMU "Kigali Genocide Memorial". Det er hvilestedet for over 250 000 ofre for folkemordet. Sammen med forbundslederen i RNMU André Gitembagara, la NSFs daværende 2. nestleder Karen L. Kautzman Bjøro ned en krans på en av de store gravene. Det var et sterkt øyeblikk for alle i NSF og RNMU å stå sammen og minnes ofrene.
Flere sykepleiere
Rwanda har gått fra å ha under 400 sykepleiere i landet etter folkemordet, til å ha mer enn 10 000 sykepleiere i dag. På tross av at ikke alle har god nok utdanning, er dette likevel en formidabel prosess.
I takt med at antall sykepleiere og jordmødre i landet øker, har også behovet for en profesjonsorganisasjon og fagforening vokst. NSF har samarbeidet med RNMU – Rwanda Nurses and Midwives Union (da association) siden 2012. Siden den gang har RNMU vokst seg til å bli en av landets ledende fagforeninger. Organisasjonen representerer sykepleiere og jordmødre i ulike fora, som utdanning, arbeidsforhold og stillinger, og forhandlinger på vegne av sine medlemmer.
Les mer om NSF internasjonale bistandsarbeid her.
Lønn i henhold til utdanning? Bare glem det.
Mens lærerne i Rwanda automatisk blir innplassert på lønnsstigen etter hvor lang utdanning de har, blir sykepleierne plassert inn på laveste trinn i stillingen.
Lærere og sykepleiere utgjør størsteparten av de offentlig ansatte i Rwanda, men sykepleierne i Rwanda må starte på laveste trinn i stillingen sin uavhengig av om de har bachelor, mastergrad, spesialisering eller doktorgrad.
På et 4-dagers seminar i Kigali om sykepleierutdanning og -opplæring i 2019, fikk Sykepleierforbundene i Rwanda, Malawi, Zambia og Norge stille departementene spørsmål. Det rwandiske sykepleierforbundet, Rwanda Nurses and Midwives Union, RNMU, benyttet anledningen til å spørre hvorfor ikke sykepleierne får samme kompensasjon for høyere utdanning som lærerne. Som i Norge, er flesteparten av lærerne og sykepleierne ansatt i offentlig sektor, men betingelsene er svært ulike. "Slik er systemet for sykepleierne og helsearbeiderne", var tilbakemeldingen fra Arbeidsdepartementet, og innrømmet også at de så at lærerne derimot fikk kompensasjon for sin utdanning.
"Hvordan skal et land klare å tilby befolkningen gode helsetjenester, hvis ikke sykepleierne blir verdsatt for kompetansen sin?" spurte RNMU. «Vi trenger sykepleiere med alle typer utdanning – om det er diploma, bachelor, spesialisering eller master. Alle bidrar med ulik kompetanse som gjør at helsetjenestene sykepleierne tilbyr blir enda bedre, og pasientene får enda bedre omsorg» - sier Fausta Uwingabire fra Universitetet i Rwanda, og støttet opp om RNMUs sak.
Alle fire forbundene ba de rwandiske myndighetene om å endre systemet slik at det blir likt for alle yrkesgrupper.
NSF kommer til å følge opp saken gjennom sitt samarbeid med søsterorganisasjonen RNMU.
Fra sykepleier til sykepleier
Jovia Murekatete (34) stakk seg på en sprøyte mens hun var på jobb som sykepleier på et sykehus i Rwanda. Hun ble smittet av cytomegaloviruset som gjorde henne svært syk, og hun mistet både jobb og inntekt.
Takket være medlemskapet i landets sykepleierorganisasjon får hun nå hjelp til både livsopphold og rettslige skritt for å få den erstatninga hun har krav på.
Historien til Jovia er dessverre ikke enestående, men én i rekken av lignende historier vi kjenner til gjennom våre søsterorganisasjoner i Malawi og Rwanda. Heldigvis er Jovia medlem i Rwanda Nurses and Midwives Union (RNMU) og får hjelp. Hjelp til behandling og juridisk hjelp til erstatningssøksmålet, siden arbeidsgiveren forsømte sin meldeplikt om hendelsen.
Cytomegalovirus er et svært vanlig virus som smitter mennesker i alle aldre. De fleste infeksjonene forløper uten symptomer. Viruset gir vanligvis ingen langvarige problemer hos ellers friske personer, men kan forårsake mer alvorlig sykdom, eventuelt organskader, hos immunsvekkede. (Kilde: Norsk Helseinformatikk).
Vant rettsrundene
Da Norsk Sykepleierforbund (NSF) besøkte Jovia og fikk høre hennes historie, var hun svært svekket av sykdom, men ventet på en endelig rettsavgjørelse om erstatningskravet. Jovia ble tilkjent en god erstatningssum i første rettsrunde, men motparten anket. Erstatningen ble kraftig redusert i neste rettsrunde, og saken ble anket til landets høyesterett. Høyesterett sendte saken tilbake til rettssystemet for en ny behandling av erstatningskravet. Der står saken nå.
De viktigste fagpersonene
Sykepleie er et internasjonalt fag. Tverrkulturell forståelse og globalt samarbeid er en viktig del av utviklingen av faget. Derfor er det nedfelt i NSFs formålsparagraf at forbundets arbeid skal fremme internasjonal forståelse og solidaritet. Siden begynnelsen av 1980-tallet har NSF jobbet med internasjonalt bistandsarbeid ved å bidra til å etablere og utvikle sterke og attraktive sykepleierorganisasjoner som ivaretar sykepleierne og jordmødrenes interesse til det beste for befolkningens helse og livskvalitet.
Helse er noe av det viktigste for en bærekraftig utvikling og har alltid hatt en sentral plass i norsk og internasjonal bistand. Sykepleiere er blant de viktigste fagpersonene i ethvert lands helsetjeneste. Dette krever at de har solid kompetanse, tilgang på faglig utvikling samt gode og trygge arbeidsforhold.
Solid erfaring
Med NSFs over hundre år lange historie er vi i Norge langt fremme på disse områdene. Men på det afrikanske kontinentet er en sykepleier og jordmors hverdag preget av svært mange pasienter, kompliserte sykdomsbilder, mangel på medisiner og utstyr, dårlig rettssikkerhet og utrygge arbeidsplasser. I tillegg kan utdanningene være mangelfulle.
Det er derfor bistandsarbeidet til NSF er så viktig. NSF har kompetanse og erfaring som ingen andre norske aktører på bistandsfeltet har. Forbundet har bred fagkompetanse innenfor mange av de fagfeltene våre søsterorganisasjoner også jobber med: fag- og helsepolitikk, utdanning, ledelse, forskning, tariffspørsmål, arbeidsrett og medlemsrekruttering, bare for å nevne noe.
Samarbeider med Norad
Bistandsarbeidet til Norsk Sykepleierforbund er et samarbeid med Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid), der sistnevnte står for det meste av de økonomiske kostnadene, mens NSF bidrar med den praktiske gjennomføringen av prosjektene samt faglig ekspertise. Nåværende avtale med Norad går ut i år, og det er søkt om en ny flerårig samarbeidsavtale.
Nylig vedtok også forbundsstyret i NSF en bistandsstrategi for 2018-2023. Strategien beskriver blant annet hvorfor NSF driver med bistand samt visjoner, mål og prinsipper for arbeidet. Strategien kan leses på bistandssidene på nsf.no.
Jovia Murekatete er sterkt svekket av et virus hun ble smittet av mens hun var på jobb som sykepleier. Hun mistet både jobb og inntekt. Sykepleierforbundet i hjemlandet Rwanda hjelper henne for å sikre henne erstatning for skadene hun har pådratt seg.
Jovia Murekatete har godkjent at vi forteller historien hennes.
- Jeg overlevde og jeg lever
Tenk deg at du er uten familie. Så blir du syk og lagt inn på sykehuset for flere måneders opphold. Du mister jobben og har ikke lenger penger til mat og annet livsopphold.
Dette skjedde med Rosine Teta Uwizeye (32) fra hovedstaden Kigali i Rwanda. Hun var en flott og sterk ung dame som jobbet som sykepleier samtidig som hun studerte ved universitetet. Men fortiden innhentet henne og hun fikk etter hvert store psykiske problemer, så store at hun mistet alt. Jobb, inntekt, studieplass. Fra før hadde hun mistet sin eneste familie, sin mor.
– I 2010 døde moren min. Jeg ble foreldreløs og jeg følte meg ikke bra, forklarer Rosine overfor Norsk Sykepleierforbund. Rosine utvikler etter hvert en depresjon. Men hun blir behandlet for det og livet normaliserer seg. Hun har utdannet seg til sykepleier og jobber som det samtidig som hun studerer på universitetet, noe som går veldig bra, siden behandlingen hun er under fungerer godt for henne. Hun har ambisjoner.
Ble sykere
Men i 2014 utviklet sykdommen seg i negativ retning. Hun ble sykere og etter hvert også innlagt på sykehus, hvor hun ble værende i tre måneder. Dette fører til at hun mister jobben, med det også inntekten. Og som foreldreløs uten nære slektninger endrer livet hennes seg fra å være lys, til å bli bekmørk. Men heldigvis var Rosine medlem av landets sykepleierorganisasjon, Rwanda Nurses and Midwives Union (RNMU).
– Jeg overlevde og jeg lever, sier Rosine i dag om hjelpen hun fikk fra organisasjonen sin. Den besto i økonomisk støtte til livsopphold, behandling på sykehus og medisiner.
Norsk Sykepleierforbund møter en sprudlende og glad ung dame i Rwanda. Hennes største ønske er å begynne å jobbe igjen. Hun er mer enn klar for det. Selv sier hun at hun er under god behandling og håper RNMU kan hjelpe henne med å få en jobb.
– Ja, jeg vil begynne å jobbe. Jeg er ikke så syk lenger og medisineringen fungerer god, sier hun.
Helse viktig i bistandsarbeidet
NSF har siden begynnelsen av 1980-tallet jobbet internasjonalt med bistandsarbeid ved å bidra til å etablere og utvikle sterke og attraktive sykepleierorganisasjoner som ivaretar sykepleierne og jordmødrenes interesse til det beste for befolkningens helse og livskvalitet.
Helse er noe av det viktigste for en bærekraftig utvikling og har alltid hatt en sentral plass i norsk og internasjonal bistand. Sykepleiere er blant de viktigste fagpersonene i ethvert lands helsetjeneste. Dette krever at de har solid kompetanse, tilgang på faglig utvikling samt gode og trygge arbeidsforhold.
Solid erfaring
Med NSFs over hundre år lange historie er vi i Norge langt fremme på disse områdene. Men på det afrikanske kontinentet er en sykepleier og jordmors hverdag preget av svært mange pasienter, kompliserte sykdomsbilder, mangel på medisiner og utstyr, dårlig rettssikkerhet og utrygge arbeidsplasser. I tillegg kan utdanningene være mangelfulle. Det er derfor bistandsarbeidet til NSF er så viktig.
NSF har kompetanse og erfaring på som ingen andre norske aktører på bistandsfeltet har. Forbundet har bred fagkompetanse innenfor mange av de fagfeltene våre søsterorganisasjoner også jobber med: fag- og helsepolitikk, utdanning, ledelse, forskning, tariffspørsmål, arbeidsrett og medlemsrekruttering, bare for å nevne noe.
Samarbeider med Norad
Bistandsarbeidet til Norsk Sykepleierforbund er et samarbeid med Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid), der sistnevnte står for det meste av de økonomiske kostnadene, mens NSF bidrar med den praktiske gjennomføringen av prosjektene samt faglig ekspertise. Nåværende avtale med Norad går ut i år, og det er søkt om en ny flerårig samarbeidsavtale.
Rosine Teta Uwizeye har godkjent at vi forteller historien hennes.
Ble usaklig oppsagt - får hjelp
Som medlem i en fagforening er du forholdsvis trygg dersom du skulle bli usaklig oppsagt. Du vet du får hjelp. Det fikk også Papias Iyakaremye (42) da han mistet jobben sin i Rwanda nylig.
I 2016 skjedde det noe som endret jobbtilværelsen til Papias totalt. Han ble usaklig oppsagt. Selv mener han at en personkonflikt med nærmeste leder var årsaken. Arbeidsgiveren anklaget ham for å ha gått utenom inngåtte avtaler med leverandører da han kjøpte inn diverse utstyr til klinikken.
Papias Iyakaremye har vært medlem av Rwanda Nurses and Midwives Union (RNMU) siden 1998, og han fikk selvsagt hjelp da han trengte det. Etter å ha undersøkt saken nærmere skaffet RNMU Papias en advokat og betalte også kostnadene for de rettslige skrittene.
Vant i retten
Papias og RNMU vant første rettsrunde, men motparten godtok ikke dette og anket saken videre. Da Norsk Sykepleierforbund snakket med ham, hadde retten fortsatt ikke avsagt noen dom.
Anklagen som ble rettet mot Papias, som da var leder for et helsesenter, var at han hadde kjøpt inn utstyr for hiv-testing fra feil leverandør. Innkjøpskostnadene beløp seg til cirka 300 norske kroner, omregnet fra rwandisk franc. For dette ble han altså oppsagt, fratatt jobben og inntekten. Nå lever han av støtte fra familien.
– Men uten hjelp fra forbundet (RNMU), ville jeg ikke ha hatt råd til å betale advokaten og domstolen, sier Papias.
Han er optimistisk på egne vegne før neste runde i retten. – Jeg vet jeg er uskyldig, sier han.
NSF bidrar internasjonalt
NSF har siden begynnelsen av 1980-tallet jobbet internasjonalt med bistandsarbeid ved å bidra til å etablere og utvikle sterke og attraktive sykepleierorganisasjoner som ivaretar sykepleierne og jordmødrenes interesse til det beste for befolkningens helse og livskvalitet. I dag samarbeider NSF med sykepleierorganisasjoner i Rwanda og Malawi.
Helse er noe av det viktigste for en bærekraftig utvikling og har alltid hatt en sentral plass i norsk og internasjonal bistand. Sykepleiere er blant de viktigste fagpersonene i ethvert lands helsetjeneste. Dette krever at de har solid kompetanse, tilgang på faglig utvikling samt gode og trygge arbeidsforhold.
Store utfordringer
Med NSFs over hundre år lange historie er vi i Norge langt fremme på disse områdene. Men på det afrikanske kontinentet er en sykepleier og jordmors hverdag preget av svært mange pasienter, kompliserte sykdomsbilder, mangel på medisiner og utstyr, dårlig rettssikkerhet og utrygge arbeidsplasser. I tillegg kan utdanningene være mangelfulle. Det er derfor bistandsarbeidet til NSF er så viktig.
NSF har kompetanse og erfaring på som ingen andre norske aktører på bistandsfeltet har. Forbundet har bred fagkompetanse innenfor mange av de fagfeltene våre søsterorganisasjoner også jobber med: fag- og helsepolitikk, utdanning, ledelse, forskning, tariffspørsmål, arbeidsrett og medlemsrekruttering, bare for å nevne noe.
Papias Iyakaremye har godkjent at vi forteller historien hans.
- De er mine venner og kolleger
Veneranda Uwamuluza (38) er gift og har to barn. Uten støtten fra sykepleierforbundet i Rwanda hadde hun kanskje ikke levd i dag.
Veneranda Uwamulkuza jobbet som sykepleier på et sykehus i Rwanda da hun i 2017 fikk hun påvist lungekreft med spredning. Livet så ikke akkurat lyst ut for sykepleieren, som ikke hadde forsikring som dekket hele den kostbare behandlingen. Arbeidsgiveren hennes dekket mesteparten av kostnadene, men kreftmedisinen er så kostbar at hun ikke kunne betale mellomlegget selv. Derfor kontaktet hun sykepleierforbundet sitt, Rwanda Nurses and Midwives Union (RNMU). Der fikk hun hjelp.
– RNMU er mine kolleger og mine venner, og forbundet har hjulpet meg med flere ulike problemer jeg har hatt. Jeg har fått hjelp til både konsultasjon for sykdommen og behandling med medisiner, forteller Veneranda.
Støtte til behandling
– Uten den økonomiske støtten jeg får RNMU ville jeg ikke hatt råd til å kjøpe medisinen jeg bruker. Den er svært kostbar, forklarer Veneranda. RNMU har siden 2017 gitt henne støtte slik at hun kan fortsette behandlingen.
Til tross for den dystre diagnosen føler Veneranda seg i fin form. Hun jobber i full stilling, ni timer per dag, og arbeidsgiveren har lagt til rette for at hun skal kunne fortsette. Hun får en time fri hver morgen til medikamentell behandling, jobber aldri overtid og hun slipper å jobbe nattskift.
NSF har siden begynnelsen av 1980-tallet jobbet internasjonalt med bistandsarbeid ved å bidra til å etablere og utvikle sterke og attraktive sykepleierorganisasjoner, som ivaretar sykepleierne og jordmødrenes interesse til det beste for befolkningens helse og livskvalitet. I dag samarbeider NSF med sykepleierorganisasjoner i Rwanda og Malawi.
Viktigste fagpersonene
Helse er noe av det viktigste for en bærekraftig utvikling og har alltid hatt en sentral plass i norsk og internasjonal bistand. Sykepleiere er blant de viktigste fagpersonene i ethvert lands helsetjeneste. Dette krever at de har solid kompetanse, tilgang på faglig utvikling samt gode og trygge arbeidsforhold.
Veneranda Uwamulkuza har godkjent at vi forteller historien hennes.
Sykepleierne ga meg livet tilbake
Da jeg var 16 år, fikk jeg vite at jeg hadde HIV, og jeg ville bare dø, forteller "Rachel". 1. desember er verdens aidsdag. Les historien til Rachel fra Rwanda.
I dag er «Rachel» 24 år og jobber som rådgiver for andre HIV-positive. Hun gir all æren for at hun er i live i dag til tre sykepleiere ved Karongi-sykehuset i vestlige Rwanda. Det var hit hun ble tatt med da hun prøvde å ta sitt eget liv.
- De sier jeg ble smittet av moren min da jeg ble født. Da jeg fant ut at jeg var HIV-positiv ble jeg utstøtt av venner og familie, og jeg ble veldig, veldig deprimert. Jeg ville bare dø. Men sykepleierne her hjalp meg masse. De de ga meg råd og støtte og de hjalp meg tilbake på skolen slik at jeg fikk fullført videregående. Jeg får også anti-retroviral behandling, forteller Rachel.
For «Rachel» var det avgjørende at hun kom til et sykehus med tilnærmet tilstrekkelig bemanning og at hun ble møtt av kvalifiserte sykepleiere. Dette er to av fokusområdene til Rwanda Nurses and Midwives Union, NSFs samarbeidspartner i Rwanda.
Sykepleiere og jordmødre anses for å være selve ryggraden i helsetjenesten som hjelper mennesker med deres helsebehov i alle mulige situasjoner gjennom hele livet. Dette krever at sykepleieren og jordmoren har solid kompetanse, tilgang til faglig utvikling, og gode, trygge arbeidsforhold.
Dette bidrar NSF til ved å støtte utviklingen av sterke sykepleierorganisasjoner, noe som fortsetter å være bærebjelken i Norsk Sykepleierforbunds bistandsarbeid i perioden 2018-2023.