Lønn

• Forskjøvet arbeidstid - hvilke regler gjelder?

  Hva er forskjøvet arbeidstid, når kan det brukes og hvilken godtgjøring utløser det?  Det er noen av spørsmålene vi på fylkeskontoret ofte får fra medlemmer og ledere.

  Forskjøvet arbeidstid er regulert i hovedtariffavtale/overenskomst. Hovedtariffavtalen § 6.8 (KS) og Overenskomsten § 3.8 (Spekter) fastsetter kompensasjonen for de ulemper arbeidstakeren påføres ved å få en annen arbeidstid enn det som er avtalt i turnusen.

  Vi får også spørsmål om det er forskjell på ”bytte av vakt med avdeling” og forskjøvet vakt. Hvis en leder ber en ansatt om å bytte vakt, er dette forskjøvet vakt og skal godtgjøres som det. Hvis en ansatt ber om å få bytte vakt, er det ikke forskjøvet vakt.

  Ved forskyving av arbeidstiden fra for eksempel kveldsvakt til dagvakt, er det ikke anledning til å trekke arbeidstakeren for ubekvemtillegg vedkommende skulle hatt i sin ordinære turnus. 

  Økonomisk kompensasjon for ulempen

  Forskjøvet arbeidstid er arbeid som utføres på en annen tid enn det som er avtalt i turnusen. Det kan brukes fremfor å bruke overtid. Eksempelvis kan en sykepleier som etter turnus er satt opp på en dagvakt fra kl. 07.00-15.30, bli spurt om å forskyve arbeidstiden til kl. 15.00–21.00 samme dag. Tariffavtalen fastsetter kompensasjon for de ulemper sykepleieren påføres ved å si ja til å forskyve arbeidstiden. Forskjøvet-tillegget utbetales da for tiden fra kl. 15.30 til kl. 21.

  Kompensasjonens størrelse er avhengig av hvor lang tid i forkant av forskyvningen varselet er gitt. Bestemmelsene om forskjøvet arbeidstid omfatter både heltids- og deltidsansatte. Bruk av forskjøvet arbeidstid skal avtales mellom partene lokalt, det vil si leder og tillitsvalgt på arbeidsplassen.

  Tillegg for forskjøvet arbeidstid er ikke overtidsgodtgjøring, men prosentvis tillegg til ordinær timelønn. Det betales et tillegg på 50 prosent av timelønnen for den tiden som faller utenfor den avtalte arbeidstiden. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis minimum tre dager i forveien, men aldri mindre enn en dag i forkant. Dersom varsel gis etter kl. 12 dagen før forskyvningen, skal det godtgjøres som for overtid. Selv om varsel om forskjøvet arbeidstid er gitt lang tid i forveien, skal det utbetales forskjøvet-tillegg.

  Kompensasjon for forskjøvet arbeidstid betales i tillegg til ubekvemtillegg for arbeid på kveld, natt, lørdag og søndag, samt for arbeid på helg og høytid. Dersom den utførte arbeidstid er lengre enn den vakten sykepleieren opprinnelig skulle utføre, betales overtidsgodtgjøring for det antall timer som overstiger ordinær vakt. Dersom den utførte arbeidstiden er kortere enn den opprinnelige, skal dette ikke medføre trekk i lønn eller krav om innarbeiding av arbeidstid.

  Bestemmelsen om forskjøvet arbeidstid gjelder også ved forskyvning av arbeidstiden til dag som er fridag i turnusen. Arbeidstakeren må i slike tilfeller alltid sikres ukentlig fritid tilsvarende en F1-dag. Forskjøvet vakt til en av fridagene i turnus gir et tillegg på 50 prosent for hele vakten i tillegg til at man får en ny fridag samme uke.

  Ved å bruke forskjøvet arbeidstid fremfor overtid, unngår man at ansatte jobber mer, samtidig som de får kompensasjon for ulempene som endringene medfører.

  Har du spørsmål om forskjøvet arbeidstid? Ta kontakt med din tillitsvalgt!

• Lønner seg å fremme lønnskrav ved ansettelse

  Tre av fire østfoldsykepleiere som fremmet lønnskrav ved ansettelse, fikk helt eller delvis innfridd kravet. Det viser NSFs store medlemsundersøkelse fra desember 2019.  Dessverre var det kun en av tre jobbsøkende sykepleiere i Østfold som fremmet krav om høyere lønn.

   - Nå må fylkets sykepleiere skjerpe seg og bruke anledningen til å fremme lønnskrav. Da hjelper du både deg selv og dine kollegaer til bedre verdsetting av landets mest etterspurte yrkesgruppe, oppfordrer NSF Østfolds fylkesleder Karen Brasetvik.

  Nesten 1000 medlemmer i Østfold har svart på NSFs nasjonale medlemsundersøkelse. To av fem svarte at de hadde skiftet jobb eller blitt nyansatt som sykepleier i løpet av de siste tre årene. En tredel av dem hadde da stilt lønnskrav, og de fleste hadde også fått kravet innfridd.

  - Disse tallene er både gledelig og skuffende. Det er skuffende at to av tre sykepleiere tar imot tilbud om ny stilling uten å prøve å forhandle om høyere lønn enn hva arbeidsgiver tilbyr. Det er jo nettopp ved ansettelse man har de sterkeste forhandlingskortene. Det er da man avtaler lønnsbetingelsene i tråd med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det gledelige er at blant dem som fremmer lønnskrav, får tre av fire det helt eller delvis innfridd. Det bør inspirere både avgangsstudenter og andre sykepleiere som får tilbud om ny jobb, sier fylkesleder Karen Brasetvik.

  Sjekk lønnsforskjellene i Viken og resten av landet!

  - Det kan være store lønnsforskjeller når det gjelder sykepleierlønn i Viken. Sjekk vår nettside der vi har en oversikt over hva de ulike arbeidsgiverne tilbyr fylkets sykepleiere. I tillegg kan du logge deg inn på www.nsf.no og se hva arbeidsgivere i andre fylker tilbyr. Og husk at man kan fremme høyere lønnskrav enn det som her er oppgitt, sier Brasetvik.

  Etter mellomoppgjøret i kommunal sektor i fjor opplevde mange sykepleiere at tillegg de tidligere hadde fått som følge av lokale forhandlinger eller funksjonstillegg, ble «bakt inn» i ny minstelønn i noen kommuner, mens andre kommuner valgte å beholde disse på toppen av ny minstelønn. Det er noe sykepleiere bør være bevisst på når de skal ta stilling til et jobbtilbud.

  - Det er stor sykepleiermangel i Østfold. Særlig kommunene har store utfordringer med å rekruttere og beholde påkrevd sykepleierkompetanse. Østfolds sykepleiere kan velge mellom mange arbeidsgivere. Når lønnsforskjellen er flere titusener mellom to nabokommuner, bør det være motivasjon nok til at flere sykepleiere enn i dag forhandler lønn ved tilsetting, avslutter fylkesleder Karen Brasetvik.