Mariah Careys julesang «All I want for Christmas» går inn i en slags battle med Maria Menas «Hjem til jul». Der den ene vil vi skal kle oss i glitter og danse oss inn i jula, mens den andre virker å oppfordre mer til stille dager under et pledd, innhyllet i dype tanker.
Kanskje trenger vi begge deler, både glitter og ettertanke. Vi haster av gårde for å rekke ekstravakta, samtidig som vi vet at vi ikke kommer til å få tid til julevasken. Så kommer du på vakt, der møter du mennesker som har langt større bekymringer enn når de sist renset stekeovnen.
Kan hende får du da litt perspektiv, tenker at den vaskinga ikke er så nøye. Kanskje får du dårlig samvittighet for at du tenkte det var et problem, eller kanskje gir du plass til begge deler. Disse kontrastene kan være belastende.
Emosjonell belastning
En undersøkelse fra SINTEF som NSF har vært med på å få utarbeidet viser at sykepleiere blir utsatt for store emosjonelle belastninger i jobben. Hver tredje person i undersøkelsen oppgir at hensynet til den de skal hjelpe går foran hensynet til en selv.
Så er nok ikke det å droppe julevasken det verste offeret, men som sykepleiere blir vi bærere av mange historier – tidvis historier om sorg, frykt, savn og lidelse. Historier vi skal bære, ofte uten å kunne dele dem, samtidig som vi skal leve våre egne liv med krav, forventninger, gleder og sorger. Noen ganger blir det for mye å bære og forskning viser at dette kan bidra til økt sykefravær.
På samme måte som jula verken er bare glede eller tunge tanker, er det ikke slik med sykepleieryrket heller. Relasjonelt arbeid kan være krevende, men det er også det samme relasjonelle arbeidet som gir mening og glede i jobben. Det å kjenne på at man betyr noe for andre og at vi kan være med på å utgjøre en forskjell – for sykepleiere utgjør en forskjell.
Nok ressurser
Vi gjør oss erfaringer og samler fortellinger over tid. Noen ganger gir det berikelse og visdom, andre ganger blir det en belastning. Hva gjør så at lasset tipper? Når blir sykepleien ikke bare til glede, men også en byrde? Mye tyder på at en viktig faktor handler om å ha ressurser nok til å utføre jobben faglig forsvarlig, slik vi vet den skal utøves.
Å vise empati og å klare å engasjere seg følelsesmessig i menneskene vi møter gjennom arbeidet vårt, krever tilstrekkelig med ressurser. Vi må ha god nok bemanning, rammevilkår og mulighet til veiledning og støtte. En stadig sjeldnere virkelighet for mange.
Akkurat nå er det innspurten for budsjettbehandling på mange arbeidsplasser. Der blir manglende samsvar mellom behov og ressurser problematisert. Våre tillitsvalgte gjør en stor innsats i å melde fra om behovene i våre tjenester. Dessverre er det likevel ikke slik at alle budsjettene varsler om lysere tider for helsetjenesten i Viken.
Et lite lyspunkt
Noen lyspunkt er det imidlertid. Tid om annen får vi meldinger om at noen har klart å kjempe frem noen ekstra millioner til sin tjeneste. Det bør vi tillate oss å glede oss over, og forhåpentligvis gir det både bedre opplevelser for pasientene og bedre arbeidshverdager for sykepleierne og de andre på jobb.[TM1]
Vi trenger noen lyspunkt, både i mørketida og ellers, noe stabilt og trygt å holde fast ved. På jobb er det kanskje du som har som oppgave å være denne, og noen av oss er den personen hjemme også. Samtidig trenger også vi som selv prøver å være den faste og trygge noen som er der for oss - en god kollega, en venn eller en leder som ser deg.
Den ene
Hver vinter passerer jeg et lite lyspunkt på vei hjem fra jobb. I sentrum der jeg bor brenner hver kveld to lyslykter. Noen i bygda lager og tenner disse mørketida igjennom, år etter år. En lysende liten påminnelse om at det finnes noen der ute som bryr seg og er villig til å gjøre en liten ekstra innsats For meg gir det håp.
Jobben deres betyr mye for mange dere ikke er i personlig relasjon til. Så selv om flokken din kanskje må tilbringe et juleselskap eller en frokost uten deg, så kan du være den ene for noen denne jula, det lyspunktet som gjør mørketida litt lettere å bære.
Ytterst i verden ytterst i vest
Kan hende du seile di skute
Kan hende du seile tilfeldig som gjest
Kan hende du går her i rute
Uansett treng du et punkt som e fast
Der du frakte di skjøre last
Det e nok at det står der og brenn
En trofast gammel venn
(Ola Bremnes - «Har du Fyr», 1 vers.)
Takk for innsatsen
Vi i NSF Viken ønsker alle våre medlemmer en riktig fin desember og juletid. En ekstra hilsen til dere som skal jobbe i jula. Helsetjenesten og samfunnet er helt avhengige av at den innsatsen dere bidrar med.
Vi håper dere alle får tid til litt ro og hygge utenom jobb og at dere har noen som også er der for dere.
God jul!