NSF ser flere likestillingsutfordringer på yrkesskadeområdet. Det gjelder både i forhold til godkjenning av yrkesskader og yrkessykdommer. Likestillingsutfordringene er godt dokumentert i statistikk og forskning.
I FAFOs rapport «Yrkesskade - mest for menn?» vises det til store kjønnsforskjeller der kvinnene kommer dårlig ut. Det vises blant annet til at kvinner sjeldnere får en diagnose som gir rett til yrkesskadegodkjenning til tross for samme symptomer, yrke og eksponering.
Rapporten viser at like mange kvinner som menn melder yrkesskader til NAV. Likevel er 7 av 10 som får godkjent yrkesskade menn. Ved yrkessykdommer er kjønnsforskjellen enda større; 9 av 10 som får godkjent yrkessykdom er menn.
Tallene bekreftes av NAVs statistikk fra desember 2019 der det fremkommer at nær 70 % av de som er uføretrygdede på grunn av yrkesskade, er menn. Dette til tross for at det er flere kvinner som blir arbeidsuføre enn menn (60%).
De siste årene har vi i tillegg sett en uheldig innstramming i praktiseringen av yrkesskaderegelverket i NAV, forsikringsselskapene og rettssystemet. På yrkesskadeområdet er det langt frem til vi har et regelverk og en praktisering som sikrer at sykepleiere kan være trygge på at de får rettmessig erstatning når de skader seg.
Problemene knytter seg både til yrkesskader og yrkessykdommer:
Yrkesskader
Akutte løfteskader
En vesentlig andel av yrkesskader som medfører varige skader i helse- og omsorgssektoren, er forårsaket av mindre arbeidsuhell. Det er i praksis vanskelig å få godkjent yrkesskade ved akutt skader som oppstår ved for eksempel forflytning av pasienter, dersom det ikke skyldes en dramatisk ulykke. Dette til tross for at det i NAVs rundskriv står at det skal lite til for å få godkjent slike skader. Praksis er annerledes, og er blitt strammet inn senere år.
I proposisjon 193 L (2012-2013) – forslag til ny arbeidsskadeordning - ble det foreslått rett til erstatning ved «plutselige skader på muskler, sener, nerver eller ledd som skyldes løft av personer i arbeid», såkalte «akutte løfteskader» der det mangler et klart ulykkesmoment. En slik lovendring ville være et stort skritt i riktig retning for å sikre sykepleiere rett til yrkesskadeerstatning, og bedre kjønnsbalansen i regelverket. Vi ber derfor om at arbeidet med innføring av en slik bestemmelse gjenopptas.
«Usedvanlig belastning»
Regelverket åpner for at en skade kan godkjennes der den er en følge av en belastning som er «usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid». Det er imidlertid enda langt vanskeligere å vinne frem i slike saker enn i ulykkessakene. Det blir brukt mot sykepleiere at det ikke er «usedvanlig» med både tidspress og underbemanning. Tunge løft får medlemmene beskjed om at de må tåle, det er ikke usedvanlig i jobben.
Et typisk eksempel er en kjennelse fra Trygderetten i fjor:
En sykepleier ble skadet da hun skulle flytte en overvektig pasient på ca 100 kg, alene. Pasienten skulle selv hjelpe til, men da sykepleieren skulle løfte bidro pasienten likevel ikke, og sykepleieren ble skadet.
Her uttalte Trygderetten at hun kjente til pasientens størrelse, selv valgte arbeidsstilling og at pasienten ikke hjalp til var ikke usedvanlig.
Vold og trusler
NSF erfarer at voldssakene øker i antall, og vi frykter underrapportering. Underbemanning og mangel på kvalifisert personell legges til grunn som medvirkende til disse skadene. Saker om vold og trusler utgjør ca. 20 % av alle skadesaker Yrkesskadegruppa i NSF til enhver tid har til behandling. Også i voldssakene blir sykepleiere møtt med at man må tåle noe vold og at dette til en viss grad må forventes. Det er uakseptabelt.
Et eksempel er fra Trygderetten i fjor der retten uttalte at «motstand og dytting» fra pasient ikke var en uforutsett handling eller uvanlig. Her hadde en dement satt seg til motverge under stellet og skadet sykepleieren. Skaden ble ikke godkjent.
Det er behov for en overordnet nasjonal statistikk over vold og trusler i helse- og omsorgsektoren. En bedre synliggjøring av skadeomfanget er nødvendig for å få gjennomslag for effektive tiltak.
Vi ser også en uheldig tilstramming fra Kontoret for voldsoffererstatning. Det kreves oftere enn før at sykepleieren har politianmeldt pasienten, for å få rett til erstatning. Det er imidlertid oftest helt uaktuelt for sykepleiere å anmelde pasienter. I utkast til ny voldsoffererstatningslov med høringsfrist 041220 fremmes det forslag om at det skal kreves dom i en straffesak for rett til voldsoffererstatning. Det vil i de langt fleste saker utelukke at sykepleiere får rett til voldsoffererstatning. Helsepersonell må unntas fra plikten til å anmelde pasienter og kravet om dom for å ha rett til voldsoffererstatning.
Yrkessykdommer
Belastningslidelser
En sykepleier som etter 20 års tungt arbeid blir syk på grunn av en belastningslidelse (muskel/skjelett), har i dag ikke rett til yrkesskadeerstatning. Det er et stort likestillingsproblem at belastningslidelser i muskel-/skjelettsystemet og psykiske belastninger, uttrykkelig er unntatt fra yrkesskaderegelverket. NSF mener at også de store kvinnedominerte yrkesgruppene skal ha rett til kompensasjon ved yrkesskade påført gjennom arbeidet. Ved å utelukke belastningslidelser generelt utestenges imidlertid yrker hvor kvinner er overrepresentert.
Yrkessykdomslisten
Yrkessykdomslisten, som gir en uttømmende oversikt over sykdommer som kan gi rett til yrkesskadegodkjenning, gjenspeiler arbeidslivet slik det fremsto for 60 år siden. En fullstendig revisjon er ikke gjort på ca. 60 år. Menn var da i langt høyere grad yrkesaktive enn kvinner, og arbeidet i industrien var tyngre og sto for mange skader og sykdommer. I dag foregår mye av det tunge arbeidet i kvinnedominerte yrker som i helse- og omsorgsyrkene.
Det er derfor på høy tid at arbeidet med yrkessykdomslisten gjenopptas.
Blant annet må brystkreft etter mangeårig nattarbeid kunne gi rett til yrkesskadeerstatning.
Forskning har i mange år vist en sannsynlig sammenheng, og brystkreft etter nattarbeid ble tatt inn i IARCs (det internasjonale kreftregisteret) liste allerede i 2007. Sammenhengen ble igjen bekreftet i en stor studie publisert våren 2019.
Forskningen som ligger til grunn for yrkessykdomslisten er i hovedsak gjort i mannsdominerte yrker. Det mangler forskning på yrkessykdommer som rammer i typisk kvinnedominerte yrker.
Det må derfor igangsettes mer forskning på kvinners arbeidshelse.
Covid 19 med alvorlige komplikasjoner er tatt inn i forskriften om yrkessykdommer og kan godkjennes som yrkessykdom. Hvor mange sykepleiere som er blitt smittet i Norge pr i dag, vet vi ikke. I motsetning til mange europeiske land har Norge ikke noe nasjonalt register over smittet helsepersonell. Det vi vet er at helsepersonell har 3 ganger så stor risiko for å bli smittet enn befolkningen for øvrig. Vi trenger en oversikt over hvor mange sykepleiere som er smittet, hvor de er smittet og hvilke skadefølger de har fått av sykdommen. En slik kunnskapsbase muliggjør blant annet målrettet forebyggende arbeid.
Oppsummering:
NSF arbeider for et yrkesskaderegelverk som gir de store kvinnedominerte yrkesgruppene reell rett til yrkesskadeerstatning.
Vi trenger:
• Rett til yrkesskadeerstatning ved «akutte løfteskader» - lovendring
• Reell rett til yrkesskadeerstatning ved «usedvanlige belastninger» - presisering i regelverket om liberal praktisering i helse- og omsorgssektoren
• Nasjonal statistikk/kartlegging av vold og trusler i helse- og omsorgssektoren
• Unntak fra kravet om anmeldelse, og evt. krav om dom, for rett til voldsoffererstatning i helse- og omsorgssektoren
• Det generelle unntaket for belastningslidelser oppheves - lovendring
• Revidering av Yrkessykdomslisten
• Igangsetting av nødvendig forskning på kvinnearbeidshelse
• Et nasjonalt registrer over covid-smittet helsepersonell