Arbeidsmiljøloven om avtale og avtalekompetanse
I utgangspunktet finnes to ulike former for beredskapsvakter. I den ene er arbeidstiden en del av sykepleierens arbeidstid i turnus og beregnes etter forholdstall avtalt i tariffavtalene. Ved utrykning betales i henhold til tariffavtalens bestemmelser. Denne formen kan arbeidsgiver styre utfra driftsbehov og vaktformen skal være kjent for den ansatte når en begynner i virksomheten.
Arbeidsmiljølovens § 10-4(3) åpner imidlertid for at arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte kan inngå en skriftlig avtale der beredskapsvaktene kommer i tillegg til arbeidstiden sykepleieren har i sin turnus. Dette er den andre formen for beredskapsvaktavtale. Her er det sykepleiernes fritid som «selges». Partene avtaler da vilkår for bruk av avtalen, f.eks. at den kun skal brukes ved en avdeling, og i en bestemt periode, når ekstravakt, forskyvning eller pålegging ikke er et alternativ. Videre avtales godtgjøring for de ulike vakttypene (prisen for å ha hjemmevakt dag, aften, natt, helg) og godtgjøring for aktiv tjeneste som telefonsamtaler og utrykning. Partene bør også avtale at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om hviletid og kompenserende hvile skal ivaretas uten trekk i lønn.
Da de tillitsvalgte ikke kan forplikte medlemmene til å arbeide på sin fritid, må avtalen baseres på frivillighet. Ingen ansatte kan pålegges beredskapsvakter.
Krav
om skriftlig avtale
Fortsatt gjelder
arbeidsmiljølovens bestemmelser som sier at beredskapsvakt utenfor
arbeidstedet/hjemmevakter i tillegg til sykepleierens avtalte arbeidstid,
krever skriftlig avtale med tillitsvalgte. En slik ordning kan ikke tas i bruk
uten en skriftlig avtale. Og fortsatt gjelder helsepersonellovens krav om at
bruk av beredskapsvakt skal være faglig forsvarlig.
Helsepersonelloven om faglig forsvarlighet
Lov om helsepersonell § 16 pålegger arbeidsgiver å organisere driften slik at helsepersonell kan yte faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. En beredskapsvakt handler om å være i beredskap. Det betyr at tilstedeværende kompetanse fortsatt må være forsvarlig.
Det enkelte helsepersonell har etter samme lov § 4 en individuell plikt til å utføre sitt arbeid «i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes». Det innebærer at sier du ja til beredskapsvakt, vil det også medføre at du vurderer denne ordningen som faglig forsvarlig med de konsekvenser det kan få hvis noe uheldig skulle skje.
Ikke alle vet…
Tilbakemeldinger til fylkeskontoret kan tyde på at beredskapsvakter utenom turnus nyttes uten at det foreligger skriftlig avtale med tillitsvalgte. En slik praksis er i strid med arbeidsmiljøloven og skal selvfølgelig ikke forekomme. Hvis det er slik at arbeidsgiver har behov for beredskapsvakter for en kortere eller lengre periode skal de kalle inn tillitsvalgte, redegjøre for behovet og forhandle om en avtale. Blir ikke partene enige om vilkår og godtgjøring – eller har ulik vurdering av hvorvidt det er faglig forsvarlig å ikke ha stedlig sykepleier på jobb – kan ikke beredskapsvakter benyttes.
Ta kontakt med tillitsvalgte
Om du blir forelagt deg spørsmål om å ha beredskapsvakt og er usikker på hvordan du skal forholde deg til anmodningen - ta kontakt med din tillitsvalgt!
NSF Vestland sitt fylkeskontor er behjelpelig med råd og innspill til medlemmer, tillitsvalgte og arbeidsgivere når det gjelder beredskapsvakter. Ta kontakt med oss på vestland@nsf.no