I utdanningsløpet til sykepleierutdanningen så vet vi at halvparten av tiden er praksis, og da er det de ansatte sykepleierne på det enkelte arbeidsted som veileder studentene. De hjelper studenten blant annet i relevante læringssituasjoner, og setter søkelyset på helhetlig sykepleie og det kliniske blikk.
Dette gjør de i en travel hverdag i tillegg til at de utfører sine vanlige arbeidsoppgaver. Det er sjelden at det er avsatt ekstra tid til den enkelte sykepleier for å gi praksisveiledning.
God veilederkompetanse er en forutsetning
God veilederkompetanse er som vi vet en forutsetning for god praksisveiledning, og ved hovedtariffoppgjøret i kommunesektoren 2020 ble det derfor avtalt at det kunne forhandles om en godtgjøring for praksisveiledere med slik kompetanse og uten slik kompetanse.
NSF mener at når sykepleiere får betalt for å veilede studenter, så kan det i større grad stilles krav til veiledningen og til antallet studenter de skal ha. En avdeling med et godt læringsmiljø og veiledere vil kunne veilede flere studenter og dra nytte av det gjennom økt rekruttering. Om studentene trives på praksisstedet, så øker også sjansen for at det kan bli en attraktiv arbeidsplass senere. Det blir en «vinn-vinn-situasjon», siden vi trenger å utdanne flere sykepleiere, og vi har behov for veilederkompetente sykepleiere.