av Stina Gustafsson, seniorrådgiver, NSF Rogaland
Verdighet, hva betyr det?
Hva mener vi egentlig med verdighet? Begrepet defineres ofte som en subjektiv opplevelse av verdsetting, en bekreftelse av egenverd, respektfull anerkjennelse av hvem vi er og hensikten med våre liv. Begrepet er sentralt i vårt menneskesyn og understøtter bevissthet om selvaktelse og naturlig tillit.
Men verdighet er mer enn dette. Tore Frost (norsk filosof og forfatter) skriver om verdenshumanismens idé om menneskets iboende verdighet, og henviser til det nye globaliserte menneskebildet med det presiserende ord «iboende». Det er et faktum at alle mennesker har verdi kun i kraft av å være menneske. Alle er bærere av iboende, ukrenkelig verdi uavhengig av rase, nasjonalitet, kjønn, alder, hudfarge, seksuell legning, livssyn mm.
Idèene om verdighet og likeverd har alltid vært på prøve, og vi har i norske helse- og omsorgstjenester fortsatt gode grunner til å etterspørre de praktiske konsekvenser av de gode intensjoner, der vi dessverre stadig graderer hverandre med andre indikatorer. Det kan være etter statussymboler som eksempelvis høy utdannelse eller økonomisk rikdom.
Verdighetsgarantien
I Verdighetsgarantien fra 1. januar 2011 (Forskrift om en verdig eldreomsorg) heter det at tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel, samt sikre at medisinske behov blir ivaretatt. I praksis betyr dette:
- En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand.
- Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider.
- Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene.
- Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål.
- Lindrende behandling og en verdig død.
- Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering.
- Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen.
- Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom.
- at par som ønsker det skal kunne bo sammen
Er våre helsetjenester verdige?
I en stadig travlere arbeidshverdag er det betimelig å stille spørsmål hvordan de krav som ligger i forskriften blir etterlevd. Det er den enkelte helsearbeider, ledelse på alle nivåer, og kulturen i helsetjenesten som avgjør den faglige og etiske standard. Det er dessverre lett for oss alle å bli likegyldige, sløve og kalde med stadig større krav til effektivitet og krevende økonomiske rammer. Hvorfor reagerer vi ikke oftere, varsler tydeligere, eller er mer spørrende, nysgjerrige og lærende personer og organisasjoner for å sikre verdighet?
Verktøyene er tilstede
Som sykepleier bør en stille seg selv, sine kollegaer og sin leder spørsmålet: Hvordan er det med verdigheten på vår avdeling/enhet? Hvordan følger vi opp Verdighetsgarantien hos oss? Hvis sykepleiere opplever at rammene og bemanningen på arbeidsplassen er så utfordrende at en går på akkord med pasientenes/brukernes verdighet, kan og bør dette løftes til øverste ledelse, politikere, tilsynsmyndigheter eller media? Kan tillitsvalgte hjelpe med å synliggjøre denne utfordringen?
Eg bare spør…
Kilde: Aakre, Marie: «Ja til verdighet» - Tidskriftet Sykepleien, 21.02.11
Denne artikkelen ble første gang publisert i NSF Lokalen 1 - 2022