Norsk Sykepleierforbund kan bistå deg i yrkesskadesaken din uten kostnader for deg. Yrkesskadegruppen i NSF, som består av fem rådgivere og tre advokater, bistår medlemmene i deres krav mot NAV og mot arbeidsgivers forsikringsselskap. Rådgiverene kan gi veiledning om hvilke rettigheter du har, gi råd om hvordan du skal gå frem og eventuelt følge opp saken din overfor yrkesskadeforsikringsselskapet og NAV.
Hvis du blir syk av jobben eller skadet på jobb, må du forholde deg både til bestemmelser i folketrygdloven ved NAV, og til bestemmelser i yrkesskadeforsikringsloven ved arbeidsgivers forsikringsselskap. Alle arbeidsgivere er ved lov pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Vilkårene for erstatning er nesten parallelle i de to lovene, men ytelsene er forskjellige.
I tillegg bør nevnes at de fleste sykepleiere er omfattet av tariffavtaler som i noen tilfeller kan gi bedre dekning ved yrkesskade/sykdom enn bestemmelsene i yrkesskadeforsikringsloven.
Hva er en yrkesskade?
Som yrkesskade regnes skade etter en ulykkeshendelse som skjer i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Vilkåret er at det oppstår en plutselig og uventet hendelse, eller en markert hendelse som ligger utenfor arbeidets alminnelige ramme.
Ulykkesbegrepet omfatter ikke bare alvorlige og dramatiske hendelser som eksplosjoner, fall fra store høyder og lignende. Dersom du sklir på et glatt underlag eller kommer i en forkjært stilling fordi du glipper taket, er dette også å regne som ulykke i lovens forstand.
Belastningsskader som skjer over tid vil vanskelig komme inn under ulykkesbegrepet, men enkelthendelser med forvridninger under løft eller snuing av pasient kan bli godkjent. Det er viktig å være klar over at skader påført av pasienter som utagerer, noe særlig sykepleiere som jobber i rusomsorg og i psykiatrien kan bli utsatt for, også kan være yrkesskader. Skadefølger her kan være både fysisk og psykisk skade.
Frister - foreldelse
Det er viktig at du melder skaden så snart som mulig under de forskjellige ordningene, husk: Det løper frister! Dersom du venter for lenge, kan du i verste fall miste dine rettigheter.
Hva bør du gjøre hvis du blir skadet?
- Rapportér skaden - husk du må selv bevise og dokumentere at du er blitt skadet i arbeid
Skademelding bør skrives samme dag som skaden skjer. Sjekk at arbeidsgiver sender inn skademelding til NAV, og be om kopi av denne, eventuelt bør du sende denne selv. Det samme gjelder for skademelding til arbeidsgivers forsikringsselskap. Opplysninger om dette bør det stå noe om i personalhåndboken/personalreglementet på arbeidsplassen. Selv om skademeldingsskjemaene ikke legger opp til inngående beskrivelse av skadehendelsen, er det viktig å nedtegne i detalj hvordan skaden skjedde. Nevn alle skadeberørte kroppsdeler, ikke bare de med verst smerter. Dersom det var vitner til uhellet bør du oppgi navn på disse.
- Gå til legen
Kontakt lege så snart som mulig, gjerne samme dag. Gi legen en detaljert beskrivelse av skadeforløpet og husk å nevne at skaden skjedde på jobb. Detaljer som kan synes bagatellmessige i skadeøyeblikket kan være avgjørende for om skaden godkjennes som yrkesskade. Det er viktig at du senere holder legen din jevnlig oppdatert om skaden din.
- Skaff deg oversikt over alle forsikringer og meld krav
Gjennom medlemskap i NSF har du en gruppelivsforsikring med uførekapital, dødsfalls- og familieulykkesforsikring. Du kan også ha egne private forsikringer som kan komme til anvendelse.
Husk at det løper frister i forhold til alle forsikringer, du må selv sørge for å melde krav.
- Ta vare på kvitteringer
Hvis du har utlegg eller utgifter på grunn av skaden er det viktig at du tar vare på kvitteringer slik at utgiftene kan dokumenteres.
Yrkessykdom
Noen yrkessykdommer er likestilt med yrkesskade og gir rett til erstatning. Disse er opplistet i forskrift, se Forskrift om yrkessykdommer.
Eksempler på yrkessykdom som kan ramme sykepleiere er lateksallergi ved bruk av hansker eller sykdom på grunn av smitte av meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).
Yrkesskadeforsikringsloven har et noe videre yrkessykdomsbegrep enn det som gjelder etter folketrygdloven. Også annen sykdom kan godkjennes dersom den skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser, men belastningslidelser omfattes ikke av denne bestemmelsen.
Dine rettigheter etter folketrygdloven
Når skaden eller sykdommen er godkjent som yrkesskade av folketrygden, ved NAV, utløser det rett til ulike typer ytelser. Se Folketrygdloven 28. feb. 1997 kap. 13.
Dersom du ikke kan gå tilbake til ditt arbeid etter ett års sykemelding, kan du søke arbeidsavklaringspenger, AAP. Ved yrkesskade beregnes AAP etter særbestemmelser som kan gi høyere ytelser.
Blir du påført varig og betydelig skade, kan du kreve ménerstatning. Ménerstatning er ment å dekke redusert livsutfoldelse og livskvalitet. Hvor betydelig skaden er måles i medisinsk invaliditet, invaliditetsgraden fastsettes av NAV som bruker spesialister til dette. Graden fastsettes på objektivt grunnlag uten hensyn til yrke, ervervsmessig uføregrad, fritidsinteresser og lignende, grensen for krav om mènerstatning er en varig medisinsk invaliditet på minst 15 %.
Dine rettigheter etter yrkesskadeforsikringsloven
Før du kan få erstatning for økonomisk tap fra forsikringsselskapet må du ha utnyttet rettighetene etter Folketrygdloven ved NAV. Folketrygdens ytelser ligger i bunnen og forsikringsselskapet skal dekke et tillegg til disse, se Yrkesskadeforsikringsloven av 16. juni 1989.
Forsikringsselskapet kan dekke inntektstap, både lidt inntektstap og framtidig tap, du kan få dekket ekstrautgifter som er påført av yrkesskaden, og du kan ha rett til mènerstatning fra forsikringsselskapet i tillegg til mènerstatning fra trygden. Ved dødsfall som skyldes arbeidsulykke eller yrkessykdom utmåles forsørgertapserstatning etter bestemmelsene om standardisert erstatning.
Dersom du trenger bistand eller har spørsmål vedrørende yrkesskade eller yrkessykdom er du velkommen til å ta kontakt med fylkeskontoret.