Sammen på God vei - Helt hjem!

Helt hjem

Sykepleier Ragnhild Sagstad har det meste av sin yrkeserfaring fra Helse Stavanger. I den rollen ble det mer og mer tydelig for henne at helsevesenet står overfor store utfordringer.

-Frem mot 2040 endrer befolkningen seg. Det skal bli flere eldre, og færre i yrkesaktiv alder. Dette vil si at det blir færre i arbeid per pensjonist. Som følge av dette øker behovet for korttidsopphold, og det er en risiko for at ikke alle som trenger det vil få plass. Vi kommer ikke til å ha nok folk til å drive på samme måte som vi gjør i dag – så vi må tenke nytt, fastslår Sagstad.

Sagstad er nå prosjektleder for prosjektet «Sammen på god vei», et samarbeid mellom kommunene Stavanger, Sola, Klepp og Strand. De ser alle utfordringene med at befolkningen endrer seg, og har tro på at samarbeid og samhandling er del av løsningen.

-Jeg ønsket å bidra inn i endringsarbeidet som må til for at helsetjenesten skal være bærekraftig – både for pasient, pårørende og ansatte.

I tillegg til kommunene er Stavanger universitetssykehus og Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester involvert i prosjektet, som finansieres av innovasjonsmidler fra Statsforvalteren.

-Sykehuset ble involvert fordi det tidvis hoper seg opp utskrivelsesklare pasienter som kommunene ikke har kapasitet til å ta imot. Det var viktig for oss å se på hele tjenestereisen pasienten har, sier Sagstad.

Hvorfor og hvordan?

Prosjektet har to hovedmål:

-Det første er å kartlegge hva som påvirker liggetid på korttid, som er gjennomført. Det andre er å bruke innsikten fra kartlegningen til å velge og teste endringer.

-Sykehuset, sykehjemmene og de andre involverte tjenestene har selv vært veldig delaktige i både innsiktsarbeidet og nå i utvelgelsen av hva som skal prøves ut, forklarer prosjektlederen.

Hva har dere funnet ut så langt?

-Vi har funnet flere årsaker til lang liggetid på korttid enn først forventet. Vi så at påvirkning av lengden av korttidsoppholdet startet allerede ved sykehusinnleggelsen, og fortsatte helt til hjemmesykepleien.

Oppsummert kan man si at systemene ikke lar de dyktige folkene som jobber pasientnært gjøre jobben sin så godt som mulig. Mye handler om uklarhet i hva korttid er og inneholder, svikt i informasjonsdeling mellom tjenester, kommunikasjon, mistillit og utrygghet, flerfaglig innsats i stedet for tverrfaglig, og lite konkrete mål for hva korttidsoppholdene skal innebære.

Har noen av funnene så langt overrasket deg?

-Det var overraskende at det var så mange faktorer som spilte inn på liggetiden – og at mange av disse var felles mellom kommunene på tross av ulik størrelse og organisering. Selve funnene overrasket meg lite, da jeg har opplevd en del av utfordringene selv som ansatt. Det hjelper likevel å få dem dokumentert, slik at vi kan ha en felles forståelse mellom tjenestene – det gjør det enklere å jobbe sammen mot endring, sier Sagstad.

Veien videre

-På bakgrunn av funnene fra kartleggingsfasen vil prosjektet nå gå inn i en fase der vi skal jobbe med å synliggjøre hva korttid er, få på plass konkrete mål for korttidsopphold som pasienten selv eier, og øke tilliten mellom sykehus og kommunene, forklarer Sagstad.

Workshop: Synliggjøring – hva er korttid?

En faktor kartleggingen avdekket var at det var store forskjeller i hva ansatte, pasienter og pårørende la i begrepet korttid – noe som også vil påvirke forventninger til lengden på og innholdet i oppholdet.

NSF Rogaland fikk være flue på veggen når prosjektlederen ledet ansatte i Klepp gjennom en workshop der dagens mål var: Lage konkrete forslag til hvordan vi sammen kan synliggjøre hva korttid er både internt og eksternt.

Leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, tjenestekoordinatorer, fysioterapeuter og ergoterapeuter ble satt sammen i grupper der første oppgave var å skrive ned hva de selv la i begrepet korttid.

Hva er korttid for deg?
Det var mangfold i hva de ansatte la i begrepet korttid.

Deretter skulle gruppene komme med spesifikke forslag til å synliggjøre hva korttid er og utarbeide en grov plan for gjennomføring. De brukte et skjema med rubrikker for både forslaget, hvem som skulle ha ansvar for hva når det gjaldt gjennomføringen av forslaget.

Skjema
Skjema for gode forslag

Mange innspill

Iveren var stor i de ulike gruppene, og i oppsummeringen i plenum ble det presentert forslag som skilting med illustrasjoner både utenfor og i avdelingen, innhold i og tidspunkt for innkomstsamtalen, whiteboard-tavler/oppslag på pasientrommene om hva som er konkrete målet for oppholdet, informasjon og involvering av pårørende gjennom egne forventningssamtaler pårørende, informasjon på kommunens hjemmeside og artikler i lokalavisen om hva korttidsopphold innebærer.

Blant annet.

Work-shop på Klepp

Gode forslag upcoming! Fra venstre Mari Haaland Bru, sykepleier i ambulerende rehabteam, Linda Larsen Rosvoll, sykepleier, Jorunn Alice Foldøy Egeland, tjenestekoordinator og Siri Salte, omsorgsarbeider (Foto: NSF Rogaland)

Flere av de andre kommunene gjennomfører lignende workshoper.

Videre fremdriftsplan

Prosjektleder Sagstad var godt fornøyd med både innsats og resultat.

-Videre nå skal vi hjelpe sykehjemmene og sykehuset med testingen av tiltakene de har valgt. I november skal vi ta en felles evaluering på hva som har fungert og ikke, og velge noe som skal videreføres til pilotering. Det blir veldig spennende!