Fylkeskontoret får med ujevne mellomrom henvendelser fra medlemmer som forteller at de har fått utbetalt for mye lønn og at arbeidsgiver krever dette tilbakebetalt, eventuelt har trukket beløpet tilbake i en senere lønnsutbetaling. Det kan i enkelte saker dreie seg om forholdsvis høye beløp. Hva bør du være oppmerksom på hvis en slik situasjon skulle oppstå?
Arbeidsmiljøloven
Som et utgangspunkt er det viktig å være klar over Arbeidsmiljøloven §14-15 som sier noe om i hvilke tilfeller arbeidsgiver kan foreta lønnstrekk. Det bemerkes her at for mye utbetalt lønn ikke i seg selv er hjemmel nok til å foreta et lønnstrekk, det må i tillegg foreligge en egen avtale om dette. En generell bestemmelse i inngått arbeidsavtale oppfyller ikke kravet til egen avtale, det må være inngått en konkret avtale knyttet til det enkelte tilfelle.
Læren om conditio indebiti
Det skal i hver sak foretas en konkret vurdering om arbeidstaker har en tilbakebetalingsplikt. I denne vurderingen må en se hen til det som så fint heter læren om Condictio indebiti. Uttrykket er latinsk for krav om tilbakebetaling av et beløp som betaleren ikke var forpliktet til å betale. Betaler arbeidsgiver ut mer i lønn enn hva de er forpliktet til, foreligger en slik situasjon. Reglene om condictio indebiti er ikke lovfestet, men gjennom rettspraksis er det fastsatt at det må foretas en konkret vurdering av situasjonen hvor en rekke momenter spiller inn.
God tro
Det viktigste momentet i vurderingen er om du som arbeidstaker var klar over at utbetalingen var feil. Dersom arbeidstaker kjente til feilen da lønnen ble utbetalt, eller fikk kjennskap til den innen rimelig tid etter utbetaling taler det for tilbakebetaling. Utbetaling basert på lønnsslipper som er vanskelige å forstå kan komplisere denne vurderingen. Det gjelder spesielt der arbeidstaker har jobbet mange ekstravakter eller i høytidsperioder. Jo mer komplisert en lønnslipp er, jo mer taler det for at arbeidstaker kan påberope seg god tro. Husk at du som arbeidstaker har et ansvar for å sjekke din lønnsslipp ved hver utbetaling.
Tidsmomentet
Hvor lang tid det er gått siden utbetalingen har også betydning. Hvis det har gått lang tid siden utbetalingen er det et moment som taler mot tilbakebetaling. Dette fordi arbeidstaker da ofte har innrettet seg etter utbetalingen. En bør her også være klar over foreldelsesreglene. Er det gått tre år siden kravet om tilbakebetaling oppsto, vil kravet ofte være foreldet etter de alminnelige regler om foreldelse, se Foreldelsesloven §2.
Beløpets størrelse
For mye utbetalt av små beløp er vanskeligere for arbeidstaker å oppdage. Dersom utbetalingen er mye høyere enn normal lønnsutbetaling, taler det for tilbakebetaling. Arbeidstaker bør også i slike tilfeller skjønne at utbetalingen ikke er riktig, og vil da ikke være i god tro. Der beløpet ikke har ført til noen unormal berikelse, men gått inn i arbeidstakers alminnelige husholdning skal det mer til for at beløpet skal kunne kreves tilbake.
Ansvarsforhold
Hvem som er å bebreide for at feil er oppstått har også betydning for spørsmålet om tilbakebetaling. Hvis arbeidsgiver er å bebreide taler det mot tilbakebetaling og motsatt dersom arbeidstaker er å bebreide. Ofte vil en her også trekke inn arbeidsgiver som den profesjonelle part i slike saker, og som burde ha rutiner for at feilutbetaling av lønn ikke skjer, eller i alle fall at feilutbetalingen oppdages innen kort tid.
NSF Rogaland anbefaler
Ta kontakt med din TV/HTV hvis du eller andre medlemmer du kjenner kommer opp i en slik situasjon, eventuelt kontakt fylkeskontoret direkte. NSF kan hjelpe deg i vurderingen av de ulike momentene og bistå deg i kommunikasjonen med arbeidsgiver. Hvis en ikke kommer til enighet om en avtale om tilbakebetaling, er uenig i beløpets størrelse, eller mener at grunnlaget for tilbakebetaling ikke er tilstede kan saken prøves rettslig. Da sendes saken over til forhandlingsavdelingen som basert på NSF sine juridiske retningslinjer vurderer videre prosess.