av seniorrådgiver og jurist Stina Gustafsson, NSF Rogaland
Regler om arbeidstid
Arbeidsmiljøloven (aml) regulerer arbeidstakernes arbeidstid, og alminnelig arbeidstid skal som hovedregel ikke overstige 9 timer. Normalarbeidsdagen er på 7,5 til 8 timer. Unntaksvis kan det inngås avtaler om vaktlengder opp til 12,5 timer med lokal tillitsvalgt, eller med fagforening sentralt hvis vaktlengden er over 12,5 timer.
Det finnes forskning på ansattes helse i arbeidstidsordninger, spesielt turnus-, skift- og nattarbeid. Mindre om hvilken helserisiko arbeidstakere som jobber lange arbeidsdager utsettes for. Enda mindre forskning finnes om hva lange vakter har å bety for pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenestene. Ved inngåelse av avtaler om lengre vakter er det krav om vurdering av helserisiko for ansatte og det stilles krav om tilstrekkelig hviletid mellom vakter. Dette for å kunne ivareta arbeidstakernes helse. Aml verner arbeidstakere, hva og hvem verner pasientene?
Vurdering av pasientsikkerhet
Når NSF vurderer om avtale med lange vakter skal inngås, er krav til årvåkenhet og hvorvidt feil kan få alvorlige eller dødelige konsekvenser vurderingskriterier. Det vurderes også om sykepleierne arbeider alene og grad av egenkontroll under arbeidet. Men NSF Rogaland etterlyser et større fokus på lovkravet til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp som arbeidsgiver og sykepleiere er forpliktet å følge, ifølge Helsepersonelloven §§16 og 4. Dette med bakgrunn i hva som kan skje hvis en alvorlig situasjon oppstår på slutten av en lang vakt når sykepleier kjapt må ta viktige avgjørelser og administrere potente medikamenter. Eller når sykepleier i en demensavdeling skal agere faglig og omsorgsfullt overfor en pasient som er svært urolig og utagerende, etter mange timer på jobb? Og hva skjer med evnen til å foreta viktige observasjoner av ustabile pasienter?
Forskning viser økt risiko for feil ved lange arbeidsøkter
Forskning viser at arbeidstid over 8 timer gir økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på rundt 100 %, med en kumulativ effekt utover arbeidstiden. Selv om en er uthvilt og utsovet når en begynner på jobb, vil risikoen for arbeidsulykker og feilhandlinger øke med lengden av vakten. Risikoen øker mye raskere enn økningen i vaktlengde. (Arbeidstid og helse. STAMI-rapport Nr.1.Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Oslo 2014)
NSF inngår bare avtaler der lange vakter er frivillig. Uansett om lange vakter er ønsket eller ikke vil prestasjoner bli påvirket av trøtthet. Det skyldes biologiske prosesser i kroppen vi ikke kan styre. Forskning viser også at jo trøttere vi er desto høyere vurderer vi vår prestasjonsevne. Når faktum er at prestasjonsevnen går ned er dette også svært bekymringsfullt i et pasientsikkerhetsperspektiv.
Bekymringsfull utvikling?
Det vises til at pårørende og pasienter er «så fornøyde!». Men er de klar over hva som sykepleiefaglig skulle blitt gjort i akutte eller alvorlige pasientsituasjoner? Kan pasienter med demens si ifra når en trøtt sykepleier er utålmodig og brå i samhandlingen med pasienten fordi vedkommende har vært på jobb i 10 timer? Klarer dårlige pasienter å vurdere og ikke minst si ifra hvis sykepleieren ikke fanger opp vitale endringer i sin tilstand?
NSF Rogaland mener det er grunn til å stille spørsmål om hvorvidt lange vakter utfordrer pasientsikkerheten – og om det kanskje er slik at ansattperspektivet, og økonomiperspektivet, har gått på bekostning av hensynet til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp?
NSF Rogaland er ikke imot lange vakter, men er bekymret for omfanget. Lange vakter kan påvirke kvaliteten på sykepleietjenestene, og dermed pasientsikkerheten negativt. Arbeidsgiver har et systemansvar for at organisering av arbeidet, inkludert organisering av arbeidstiden skal være slik at sykepleierne kan jobbe faglig forsvarlig. Med en utbredt bruk av lange vakter kan det være fare på ferde, og da nytter det ikke å vise til fornøyde arbeidstakere og glade arbeidsgivere. Pasientsikkerhet og faglig forsvarlighet må også være i fokus når lange vakter legges inn i turnusen.
