Av fylkesleder Aud H. Riise, NSF Rogaland
I Norge liker vi å tro at vi har full likestilling. Kvinner har stemmerett og lik rett til utdanning. Vi har et lovverk som skal forhindre diskriminering, kvinner kan kle seg som de vil, jobbe hvor de vil og bevege seg hvor de vil. Så hva skal vi egentlig med 8. mars?
Dessverre har vi fortsatt likestillingsutfordringer, og for oss i Norsk Sykepleierforbund er det tre områder som hver for seg er gode grunner til å markere dagen:
1. Arbeidstid
Hvis en mann i industrien jobber skift har han 33,6 timers arbeidsuke. En kvinne som jobber turnus har 35,5 timers arbeidsuke. Hun må altså jobbe nærmere tre uker mer enn mannen i løpet av et år hvis begge går i full stilling.
Skiftarbeid er tradisjonelt sett mannsdominert arbeid med ansvar for maskinelle oppgaver. I den kvinnedominerte helsesektoren jobbes det med liv og helse til alvorlig syke.
Belastningen med å jobbe til ulike tider av døgnet er like stor for kvinner som for menn. Likevel innrømmes menn mer forebygging av helserisikoen i form av kortere arbeidstid enn kvinner. Dette er ikke likestilling og burde vært ryddet i for flere tiår siden.
Hvor vanskelig kan det være?
2. Yrkesskader og yrkessykdom
Tallene viser oss at like mange kvinner som menn melder yrkesskader til NAV. Til tross for dette får langt flere menn, godkjent yrkesskade med mulighet for erstatning. For yrkessykdommer er statistikken enda dystrere sett i et kvinneperspektiv. Der er 9 av 10 med godkjent yrkessykdom menn. Listen over yrkessykdommer som kan gi rett til erstatning er ikke revidert på over 50 år og er dominert av sykdommer som kan oppstå i mannsdominerte yrker.
Kvinner får sjeldnere en diagnose som gir rett til yrkesskadeerstatning til tross for samme symptomer, yrke og eksponering. Og jobber du i helse- og sosialsektoren, har du lavest mulighet for godkjenning.
Skal man ha likestilling må reglene ivareta begge kjønn og ikke minst praktiseres likt uavhengig av kjønn. Hvor vanskelig kan det være i et av verdens mest likestilte land?
3. Kvinnehelse og kvinnesykdommer
Kvinnesykdommer har lavere status og vies mindre oppmerksomhet enn ikke-kvinnedominerte sykdommer. Selv om dødeligheten ved for eksempel hjerte-karsykdommer er større hos kvinner enn hos menn, gjøres mesteparten av forskningen på menn. Det gir god kunnskap og god hjelp om du er mann og får en hjerte-karsykdom, men mindre kunnskap og dermed mindre målrettet helsehjelp om du er kvinne.
For typiske kvinnesykdommer som endometriose og fibromyalgi står det enda dårligere til. Endometriose rammer ca. 10 % av alle kvinner i Norge. Også her er det svært lite forskning. Googler du «forskning + endometriose» og etterpå «forskning + prostatakreft» vil du antakelig bli overrasket over den store forskjellen i antall forskningsartikler.
Det er faktisk bare å inkludere kvinner i forskningen! Hvor vanskelig kan det være?
Diskriminering i offentlig regi?
Disse tre forholdene er eksempler på diskriminering satt i system – og det med aksept fra våre lovgivere og myndigheter.
Det er også eksempler på forhold det lett kan gjøre noe med. Og som det bør gjøre noe med om vi skal kunne kalle oss en likestilt nasjon.
Hvor vanskelig kan det være?