-Tenk at det du kan er nok. Øv deg på å innlede samtaler. Gjør deg kjent med det som er av informasjonsmateriale. Pasienten venter på ditt initiativ.
Solveig Fridheim Torp har arbeidet som terapeut og spesialist i sexologisk rådgivning ved Kreftomsorg Rogaland siden 2012. Før det jobbet hun som kreftsykepleier ved Radiumhospitalet, Ullevaal og SUS, og er det noe hun har erfart gjennom sine møter med pasienter og deres pårørende så er det deres behov for informasjon om hvordan sykdom og behandling påvirker deres seksuelle helse.
-Det kan gå på alt fra fysiske forandringer som tørre slimhinner, smerter, seksuell lyst, fatigue, ereksjonssvikt via psykososiale og sammensatte emosjonelle og relasjonelle utfordringer til praktisk informasjon som hvordan gå frem for å søke støtte til hjelpemidler.
For Solveig er det en tankevekker når kreftpasienter oppsøker Kondomeriet for å be om råd. Ingen kritikk til Kondomeriet overhodet, men pasienter som på grunn av sykdom eller skade trenger hjelpemidler for å bedre seksuallivet kan ha rett på å få dekket dette kostnadsfritt gjennom en egen NAV-ordning,
Eller at SUS har et sexologisk poliklinikk som gi hjelp gjennom sexologisk rådgivning.
Seksuell helse som ressurs
-Pasienter som har fått diagnose og er i et behandlingsforløp – eller pasienter som har gjennomført en krevende behandling – har som du og meg en seksuell helse. Seksuelle helse er en viktig del av helsen. Nasjonal strategi for seksuell helse 2017 – 2022 har bidratt til å synliggjøre seksuell helse som ressurs gjennom hele livet – også når du er syk. Strategien har bidratt til å sette lys på seksuell helse hos befolkningen i ulike faser gjennom hele livet. Brukerundersøkelser viser at en stor andel av kreftoverlevere erfarer plager knyttet til seksuell helse, som også preger fysisk og psykisk helse, – men andre senvirkninger som f.eks fatigue får langt større oppmerksomhet, fremholder Solveig.
Hun mener helsepersonell er helt sentrale når det gjelder å bryte tabuene rundt seksuell helse ytterligere ned, men at vi fortsatt har en vei å gå på dette området:
-Seksuell helse har som fatigue og andre seneffekter store fysiske og psykiske utfall og påvirker livet i stor grad, men får på en måte likevel lov å «slure». Jeg vet at helsepersonell er travle og at de synes temaet er vanskelig. De har lyst å gi informasjon på en skikkelig måte, men finner det vanskelig å finne tid og rom for dette i en travel arbeidshverdag. Pasientene på sin side er tydelige på at de ønsker både skriftlig og muntlig informasjon gitt på en naturlig måte. Sykepleierne trenger ikke ha inngående kunnskap for å kunne gi viktig informasjon om hvordan sykdom og behandling kan påvirke seksuallivet. Kortfattet informasjon muntlig, som ledd i annen informasjon, samtidig som pasienten får relevant skriftlig informasjon kan gjøre en stor forskjell for mange.
Dobbelt-tabu
Selv om helsepersonellet er usikre på egen kompetanse, synes temaet er utfordrende og er redd for å invadere sårbare pasienters private sfære – har vi et ansvar for å være den som tar det første initiativet, mener Fridheim Torp
-Helt klart. Brukerundersøkelser og rehabiliteringsrapporter viser at en stor gruppe ønsker og trenger denne informasjonen. Det er først og fremst snakk om enkel, kortfattet informasjon om et viktig tema. Dersom noen oppfatter at dette ikke er relevant informasjon her og nå, har vi som helsepersonell likevel bidratt med å synliggjøre tematikken og terskelen for dialog på et senere tidspunkt reduseres.
Faren med å ikke ta initiativ til informasjon er at vi får et «dobbelt-tabu». Pasienten tenker gjerne at jeg får informasjon om det som er viktig – og det jeg ikke får informasjon er mindre viktig. Konklusjonen kan da bli at når jeg som pasient ikke informeres om seksuelle seneffekter så er dette mindre viktig og et dobbelt-tabu skapes
Lederansvar
Fridheim Torp mener at utdanningsinstitusjonene må ta et større ansvar til å ha fokus på seksuell helse i relevante utdanningsløp. I tillegg mener hun at dette er et ansvar hver enkelt avdeling må ta:
-Både gjennom utdanningen og i arbeidslivet er det viktig at ansvaret for rutiner på dette området tydeliggjøres og ikke blir lagt på den enkelte helsearbeider. I avdelingen er det også et lederansvar at seksuell helse settes på dagsorden, slik at kunnskap og rutiner kvalitetssikres.
Fridheim Torp er optimist med tanke på fremtiden og mener det er et gryende ønske om mer kunnskap blant helsepersonell
-Det er iverksatt flere prosjekter der fagfolk blir invitert for å lære mer om seksuell helse og sykdom, og mitt inntrykk er at flere studenter skriver bachelor- og masteroppgaver knyttet til seksuell helse nå enn før. At kreftavdelinger og kreftsykepleiere har en slik kompetanse er viktig, men det er jo ikke der kreftpasientene er etter avsluttet behandling. De er i alle kommuner og på ulike sykehusposter. Det er derfor viktig med kunnskapsformidling til alt helsepersonell. Mange ønsker mer kunnskap for å føle seg tryggere i møte med pasienten, noe vi ser når vi arrangerer fagdager for helsepersonell.
Brosjyrer er gull!
En ting alle arbeidsgivere kan gjøre er å fremskaffe brosjyrer og annet relevant materiell. En ting alt helsepersonell kan gjøre er å dele ut slike brosjyrer. Dette er grunnleggende, men likevel svært viktig og det vil være av stor betydning for mange. Sagt på en annen måte; man gjør mye for mange dersom enkel muntlig og skriftlig informasjon sikres.
-I forbindelse med de siste års satsning og Nasjonal strategi for seksuell helse er det utarbeidet mer informasmateriell. Ved å gi pasienter i målgruppen en brosjyre får du en kindereggeffekt:
- Pasienten får informasjon de kan ha behov for, men ikke tør etterspørre.
- Partnerperspektivet kan ivaretas når brosjyren gis dem begge eller tas med hjem
- Helsepersonellet kan kjenne på en tilfredshet over å i alle fall ha fått gjort «noe» i en travel hverdag
Brosjyremateriell fra Kreftomsorg Rogaland kan bestilles eller skrives direkte ut, blant annet via lenker du finner nederst i denne artikkelen.
Har troen
Til tross for at hun kunne ønsket en mer offensiv tilnærming fra helsepersonell, utdanningsinstitusjoner og ledere når det gjelder å snakke om seksualitet, seksuell helse, bivirkninger, begrensninger, utfordringer og muligheter under og etter sykdom, mener kreftsykepleieren og sexologen at det går rett vei.
-Sammen blir vi bedre. Det er viktig at man utfordrer seg i å snakke om seksuell helse med pasientene. Pasientene har rett på informasjon, og de forventer at vi tar dette ansvaret. Hvis alle som møter pasienter med kreft i sin hverdag gir noe informasjon gjør vi en stor forskjell for en stor gruppe, avslutter Solveig Fredheim Torp.