I dag benyttes stort sett elektronisk journalsystem for å oppfylle helsepersonell sin dokumentasjonsplikt. For sykepleier i helserelatert arbeid betyr det at pasientopplysninger bare er noen tastetrykk unna. Bruk av elektronisk journal er en stor fordel, blant annet når det gjelder å få rask og nøyaktig tilgang til pasientopplysninger. Men enkel tilgang kan dessverre også være en ulempe. Enkel tilgang kan medføre at nysgjerrigheten tar overhånd og en klikker seg inn på pasientopplysninger en ikke har rettmessig tilgang til.
Hva sier loven?
I lov om Helsepersonell (Hpl.) § 21a kan vi lese om forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger: «Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.»
Hva betyr det å ha rettmessig tilgang? Need to know-prinsippet
Det sentrale i vurderingen av om det er rettmessig å utveksle, videreformidle eller tilegne seg taushetsbelagte helseopplysninger i en behandlingssituasjon, vil være om opplysningene er nødvendige for at helsepersonellet skal kunne yte forsvarlig helsehjelp til pasienten. Dette vil være en konkret vurdering som blant annet avhenger av helsehjelpens karakter og arten av opplysninger. Innholdet i den konkrete helsehjelpen vil tilsi hvilke opplysninger og av hvilket omfang den enkelte har behov for opplysningene.
Hva betyr dette i praksis, noen eksempler
Det er helt klart at helsepersonell har rettmessig tilgang til nødvendige opplysninger om pasienter de yter helsehjelp til. Men nødvendige opplysninger angir også en begrensning. Sykepleiere må eksempelvis vurdere hvor langt tilbake i journalhistorikken det er nødvendig å gå før en har nok nødvendige opplysninger til å utføre helsehjelpen. Et annet eksempel kan være om sykepleier trenger opplysninger om opphold på psykiatrisk avdeling ved en poliklinisk time i somatikken? I begge disse eksemplene må sykepleier vurdere konkret hvilke pasientopplysninger vedkommende må ha for å kunne utføre forsvarlig helsehjelp. Hva så med pasienter der en på et tidligere tidspunkt har gitt helsehjelp, men der pasienten nå er overflyttet til annen behandlingsenhet, og sykepleier lurer på hvordan det går med pasienten? I sistnevnte tilfelle gir ikke loven hjemmel for tilgang, da du som sykepleier ikke lenger yter helsehjelp til denne pasienten.
Administrasjon av helsehjelp er også hjemmelsgrunnlag. Her kan de som utfører støttefunksjoner til selve helsehjelpen, som såkalte pasientkoordinatorer være et eksempel. Det samme gjelder sykepleiere på bestiller- eller tildelingskontor.
Tilslutt nevner paragrafen særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Pasientens samtykke kan være en slik hjemmel, jfr. Hpl. § 22. En annen hjemmel kan være Hpl. § 26, 1.ledd som åpner for at opplysninger kan brukes i internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten. Hjemmelen i § 26 forutsetter at formålet med bruken er ledelsesforankret som en del av virksomhetens kvalitetssikring og internkontroll.
Hvilke konsekvenser kan urettmessig tilegnelse av pasientopplysninger få?
Snoking i journal anses som et alvorlig pliktbrudd. Konsekvenser i arbeidsforholdet kan være advarsel/tilrettevisning, oppsigelse, eller avskjed.
Statens helsetilsyn har etter Hpl. kap.11 og enkelte andre særbestemmelser, mulighet til å ilegge administrative reaksjoner overfor personell som yter helse- og omsorgstjenester dersom de bryter lovpålagte plikter. En administrativ reaksjon overfor helsepersonell kan være en skriftlig advarsel, suspensjon eller tilbakekall/begrensning av autorisasjon.
Ta gjerne kontakt med fylkeskontoret hvis du lurer på noe om dette temaet. NSF tilbyr også bistand i slike saker hvis medlemmer har behov for, og ber om dette.