(Denne artikkelen ble første gang publisert i NSF Lokalen 2-2022 og kan lastes ned som pdf-fil i denne lenken)
- Aldri har jeg blitt så overrasket, overveldet og satt ut av spill før i hele mitt liv.
Lene Stavland hadde trådd til når avdelingen var i krise med mye sykefravær og manglende funksjonsleder. Selv om hun trives best «på gulvet» så hun behovet for ledelse, en jobb hun etter hvert mestret utmerket. Når det omsider ble ansatt fast leder mente kollegaene at det måtte gjøres litt stas på Stavland siden hun var ferdig i lederrollen. Det ble invitert til kakefest. Lene tok oppgaven på største alvor og gikk rundt og sa til alle at de måtte komme innom jobb på fredag den 13. mai, for da skulle de få kake for å feire henne. Lite visste hun om at hun bygde sitt eget skalkeskjul, at hun under kakefesten skulle bli tildelt prisen som Årets sykepleier i Rogaland.
Stilte seg langs veggen..
-Jeg var overhodet ikke forberedt på det som møtte meg når jeg ble pushet inn i rommet med så mange kjente og ukjente folk i fine klær. Det var kaker, blomster og gaver på bordet. Alle begynte å klappe, og når jeg prøvde å stille meg trygt inn til veggen ble jeg dyttet inn i rommet mot en stol og de to ukjente. Jeg ante ikke hvem de var eller hvor de kom fra, men da de smilte, rakte frem hånden og gratulerte meg som Årets sykepleier i Rogaland, måtte jeg sette meg ned. Deretter sa de så mye fint om meg at overraskelsestårene ikke ville slutte å renne. Jeg var helt skjelven og flau av all oppmerksomheten – og samtidig så umåtelig stolt og ydmyk over at akkurat jeg skulle få denne utmerkelsen, sier prisvinneren til NSF Lokalen.
Lene Stavland er intensivsykepleieren som er vant med selv å ha regien – og være den som gir andre oppmerksomhet.
-En fantastisk kollega og en dedikert sykepleier – genuint opptatt av å skape gode relasjoner med både pasienter og kollegaer. Hun er omsorgsfull og alltid oppmerksom på hvordan kollegaer har det og ved spesielle anledninger som bursdager eller når noen går av med pensjon vanker det både melkehjerter og fine kort med fine ord.
Men det var ikke bare hennes omsorg for kollegaer som gjorde det lett for fylkesstyret å finne en verdig vinner til årets pris. Foruten sitatet over skriver forslagsstiller Velaug K. Frøyland bl.a:
-Lene er faglig sterk og deler villig av sin kunnskap. Hun vil at vi alle skal gi ypperlig pleie til våre pasienter og liker ikke annenhåndsarbeid. Hun er svært opptatt av faglig forsvarlighet og har alltid med seg det etiske perspektivet i sin tilnærming til og behandling av pasienter. Lene er virkelig pasientens advokat og er ikke det minste redd for å stå opp for pasientene.
Hvem er du, Lene Stavland?
NSF Lokalen ønsket å bli bedre kjent med årets prisvinner og utfordret henne til å skrive noen ord om hvem hun er som person og som sykepleier. Også det en utfordring hun tok på strak arm:
-Jeg er født og oppvokst på Bømlo, men har bodd i Haugesund siden kjærligheten brakte meg hit for 20 år siden. Jeg har samboer, to jenter og tre bonusbarn. Når jeg ikke er opptatt med jobb elsker jeg å gi meg selv små «belønningsturer» til varmere strøk der jeg flykter inn i krimbøker, nyter solen, deilig mat, god drikke og selskapet og samtalene med kjæresten eller ei god venninne.
Lene ble utdannet sykepleier på Stord og har jobbet flere år ved kirurgisk avdeling både ved Stord sjukehus og Haugesund Sjukehus – etterfulgt av en kortere periode ved Privatsjukehuset i Haugesund. Da sistnevnte arbeidsgiver ikke fikk ny avtale med Helse Vest i 2006 ble hun permittert. Det passet nok bra for hjerteovervåkningen ved Haugesund Sjukehus som på den tiden hadde et skrikende behov for kompetanse. Lene ble hanket inn til det som for henne var en ny verden:
-Det var uendelig mye å lære. Jeg fant fort ut at skulle jeg føle meg kompetent og trygg i jobben måtte jeg ta videreutdanning i intensiv sykepleie. En utdanning jeg ikke har angret en dag på at jeg tok! Nå utførte jeg ikke bare sykepleieroppgaver – jeg forstod mer om hvorfor vi gjorde det vi gjorde. Jeg ble på mange måter tryggere på meg selv, men samtidig mer redd da jeg visste mer hvilke alvorlige konsekvenser en feil kunne medføre. Som intensivsykepleier følte jeg på mer ansvar samtidig som jeg fikk ansvaret for svært dårlige pasienter. Det var en tøff periode å komme tilbake til avdelingen – og det var tøft at man etter endt videreutdanning plutselig satt med en følelse av å skulle kunne så mye mer. Jeg er fremdeles langt fra ferdigutlært! Samtidig – årene har gått, og det er disse årene som har gjort meg til den sykepleieren jeg er i dag.
Trives best på golvet
Lene har aldri lagt skjul på at den sykepleien hun er trives best med er direkte pasientarbeid og samarbeid med kollegaer i hjerteavdelingen og avdelingen som nå har fått navnet MIO (Medisinsk intermediær overvåking). Som den ansvarlige sykepleieren hun er, tok hun likevel på seg rollen som funksjonsleder for en periode i fjor sommer:
-Det var krise. Vi hadde rekordhøgt sykefravær, både hos intensivsjukepleiere og vanlige sykepleiere, og pandemien bidro til at tilgangen til vikarbyråsykepleiere var så å si fraværende. I tillegg manglet vi funksjonsleder. Jeg har aldri hatt lederambisjoner, men sa ja til å påta meg den lederrollen midlertidig inntil ny ble ansatt. Jeg følte meg usikker og lite skikket til oppgaven, men det var samtidig utrolig viktig for driften at noen påtok seg ansvaret.
Denne noen var Lene, og med mange gode hjelpere klarte hun å kombinere lederrollen med helgevakter og udekkede ekstravakter med bravur.
-Dette var en travel tid der jeg var «pålogget 24/7». Etter jul roet det seg litt og ved hjelp av den mobiliseringen vi fikk gjennom koronatillegget etter vinterferien klarte vi å komme over kneika. Mine kollegaer, vikarer og kollegaer fra andre avdelinger var heilt fantastiske og hjalp til med ekstravakter så godt de kunne i denne perioden. Jeg er utrolig glad for at ny funksjonsleder nå er ansatt og glad for å være tilbake «på golvet», jobbe med fag og pacemakerpasienter og å være i avdelingen sammen med kollegaene mine og pasientene våre. Akkurat slik jeg liker det!
Takknemlig
Prisutdelingen gikk ikke ubemerket hen. Artikler i Haugesund Avis, NSF Rogalands hjemmeside, Helse Fonnas hjemmeside og Bømlo-nytt genererte oppmerksomhet og gratulasjoner i hopetall.
-Det var veldig stas. Familien min gledet seg veldig på mine vegne. Nå har jeg fått summet meg litt og tar det ganske rolig. Ingenting er forandra mer enn at jeg er full av takknemlighet og syns at denne utmerkelsen er en ære å få. Jeg har liksom fått betalt i noe så uendelig mye mer enn penger for den jobben jeg har prøvd å gjøre så godt jeg kan i alle år.
I et eget Facebook-innlegg takker hun for alle gratulasjonene samtidig som hun hyller alle kollegaene som strekker seg og gir av seg selv bittelitt lenger for pasientene og de rundt seg.
Drømmesykepleieren
Akkurat det å strekke seg litt lenger var en del av begrunnelsen som forslagsstiller Frøyland brukte når hun foreslo Lene Stavland som årets sykepleier i Rogaland. Når NSF Lokalen avslutningsvis ber Stavland beskrive hva som for henne er en god sykepleier får vi følgende tilbakemelding
For meg er en god sykepleier en sykepleier som
- er kunnskapsrik og klarer å bruke og dele kunnskapen med de rundt seg på en fin måte
- er omsorgsfull, interessert i og nøye med pasientene sine og deres pårørende
- ser sine kollegaer og samarbeider godt med de rundt seg
- ser oppgavene som bør gjøres i avdelingen og tilstreber at det skal være et godt arbeidsmiljø
- ikke synes at noe bare får være «godt nok», men som setter standarden for at arbeidet skal være skikkelig utført
- gir av seg selv og strekker seg bittelitt ekstra for at pasientene skal ha det bedre
Så å si alle egenskapene Lene Stavland etterlyser hos en god sykepleier kan hun finne igjen i begrunnelsene som ble anført i forslagsskjemaet fylkesstyret mottok på hvorfor hun burde bli tildelt prisen som årets sykepleier i Rogaland…
NSF Lokalen gratulerer og ønsker Lene Stavland og hennes kollegaer alt godt videre!