Kravene kan oppleves ekstra krevende for ledere som står i krysspress mellom tøffe økonomiske krav i trange budsjetter, og kravet om å legge til rette for at sykepleiere skal kunne utføre sine oppgaver faglig forsvarlig og omsorgsfullt.
Hva innebærer det å ha systemansvar?
Systemansvaret er sentralt og hjemlet i Helsepersonelloven §16:
«Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.»
Alle ledere i helsetjenesten omfattes av systemansvaret. Sykepleieledere på alle nivå, fra pasientnære lederstillinger til topplederstillinger har systemansvar for at tjenesten de leder er faglig forsvarlig. Leder har en plikt til å legge forholdene til rette slik at det enkelte helsepersonell kan utføre oppgavene på en forsvarlig og omsorgsfull måte.
Det innebærer at du som leder har ansvar for å:
- Etablere klar oppgave- og ansvarsfordeling på den enkelte enhet/avdeling
- Sikre tilstrekkelig bemanning og kompetanse
- Sikre tilfredsstillende teknisk utstyr
- Sikre tilfredsstillende prosedyrer, rutiner og internkontroll
- Organisere arbeidet på en måte som ivaretar effektiv og forsvarlig bruk av personellressurser
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring
I 2017 kom Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (tidligere Internkontrollforskriften). Her gis detaljerte regler for hva som forventes av ledere fra styrende myndigheter. Formålet med forskriften er å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, bidra til kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves.
Forskriften er delt inn i fire hovedområder:
- plikt til å planlegge
- plikt til å gjennomføre
- plikt til å evaluere
- plikt til å korrigere
I planlegging inngår bl.a. å ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, og områder hvor det er behov for vesentlig forbedring av kvaliteten på tjenesten og pasient- og brukersikkerheten. I tillegg innebærer planlegging å inneha oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige og om virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
Gjennomføringsplikten går bl.a. ut på å utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
Plikten til å evaluere omfatter bl.a. å vurdere om gjennomføringen av oppgavene, tiltakene og planene er egnet til å etterleve krav i helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Ledere må vurdere virksomheten på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer, og gjennomgå avvik, herunder uønskede hendelser, slik at lignende forhold kan forebygges.
Plikten til å korrigere virksomhetens aktiviteter innebærer bl.a. å rette opp uforsvarlige og lovstridige forhold, og sørge for korrigerende tiltak som bidrar til at helse- og omsorgslovgivningen etterleves, inkludert faglig forsvarlige tjenester, og at systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet gjennomføres.
