FoC? Vi snakker ikke om forkortelsen for et nytt grunnstoff i det periodiske system. I denne sammenhengen snakker vi om grunnsteinen i forståelsen og utførelsen av sykepleiefaget: Fundemental of Care bevisstgjør studenter og sykepleiere om pasientens grunnleggende behov.
På mange av sengepostene er det innført faste tider der alle ansatte og studenter inviteres til en halvtimes refleksjonslunsj med tittelen «Vi snakker sykepleie».
Studenter i praksis samles ukentlig til halvannen times veiledning som ledes av praksisveileder fra UiS og assisterende avdelingssykepleier ved avdelingen.
Disse treffpunktene er tuftet på samme grunnmur: Et internasjonalt rammeverk og en veiledningsmodell som skal bidra til at teori og praksis går hånd i hånd mot et felles mål: Forståelse for, og utøvelse av, grunnleggende sykepleie av høy faglig kvalitet.
Rammeverket gir tydelige signaler på hva som skal til for å komme dit: Fokus på relasjon og tillit. Her snakker vi sykepleie. Her snakker vi FoC.
Fokuset er planlegging og utøvelse av individuell sykepleie, kjernen er relasjonen mellom pasienten og sykepleieren og middelet er samrefleksjon.
Vi snakker sykepleie
På ortopedisk sengepost 5G tikker klokken mot 11.00. Fagutviklingssykepleier for kirurgi, nevrologi og rehabilitering, Ellen Synnøve Strandberg og assisterende avdelingssykepleier Grethe Øfstaas Fjeldheim står klare på pauserommet for å ta imot første gruppe til «Vi snakker sykepleie». Strandberg har skjema over FoC-rammeverket i hendene.
-Vi snakker sykepleie» tirsdager hver 14. dag, halvparten av de ansatte fra 11.00-11.30 – den andre halvparten mellom 11.30 og 12.00. Alt personal og alle studenter inviteres, og mitt inntrykk er at dette er et tilbud om både verdsettes og benyttes, sier Strandberg
De tirsdagene de ikke har «Vi snakker sykepleie» har de faglunsj med ulike aktuelle tema.
Pauserommet fylles til randen av hvitkledde med medbrakt matpakke, og mens nødvendig næring inntas viser Strandberg til FoC-skjemaet og inviterer deltakerne til å fortelle noe fra arbeidsdagen sin så langt. De var ikke vanskelige å be:
-Jeg har lagt inn venflon for første gang i dag. Jeg gruet meg, og brukte god tid på å prøve å få en god relasjon med pasienten – kanskje like mye for min egen trygghets skyld, sier en av de hvitkledde.
Strandberg fulgte opp med spørsmål om hva hun hadde lagt vekt på når hun skulle skape denne trygge relasjonen, og dermed var refleksjonen i gang:
-Være oppriktig interessert i personen bak pasientrollen
-Være bevisst å snakke forståelig og sjekke at budskapet er forstått
-Kunne kombinere det profesjonelle med det personlige og slik formidle trygghet gjennom både autoritet og personlig tilnærming
-Være bevisst bruk av humor, hva er det som får pasienten til å smile og le?
Etter den individuelle refleksjonen var det duket for samrefleksjon der også andre ansatte kom med innspill. Både på det kollegaen hadde formidlet, men også på hva de selv gjorde for å skape øyeblikkene som gjør det lille ekstra og hva som kan være de små tingene som gjør den store forskjellen. En særskilt utfordring som ble diskutert var hvordan man kunne bygge relasjon og skape tillit overfor fremmedspråklige pasienter (avdelingen har over tid hatt mange ukrainske pasienter)
Halvtimen gikk fort – men det var ingen tvil om at det var en spisepause som gav næring til mer enn bare kroppen.
FoC + veiledning = læring
Hvor mange ganger hører vi ikke studenter påpeke avstanden mellom det de lærer på skolen og det de møter i praksis?
Det har SUS og UiS tatt på alvor gjennom å implementere FoC-rammeverket slik at grunnleggende sykepleie gjennomsyrer all praksisveiledning ved noen av postene.
Et av hovedmålene bak FoC er nettopp at sykepleierstudentene skal få en større forståelse for hvordan – og hvorfor – teori og praksis må anvendes sammen for å kunne yte god grunnleggende sykepleie.
Tone Knutsen Brandeggen er førstelektor og praksislærer ved bachelorutdanningen ved UiS. Sammen med assisterende avdelingssykepleier ved nyremedisinsk sengepost Anne Berit Odland forbereder hun seg til veiledningsøkten de skal ha sammen med studentene som har praksis ved Odlands post
-Vi har halvannen times veiledning og samrefleksjon med studentene hver uke det ikke er startsamtale, midt eller sluttevaluering. Vi bruker FoC-rammeverket som grunnlag og inngangsport, og studentene gir tilbakemeldinger om at de kjent med rammeverket og fokuset på tillit, relasjon og grunnleggende sykepleie fra deltakelse i «Vi snakker sykepleie» på sengepostene, sier Brandeggen.
Odland forteller at, som på 5G, er det assisterende avdelingssykepleier på sengepostene som har et koordinerende hovedansvar for studentene:
-Vi oppfordrer også studentens praksiskontakt å delta på disse veiledningene, men det er sjelden en sykepleier på sengepost i dag kan forlate posten, pasienten og kollegaene uten at det får store konsekvenser for driften. Derfor er det viktig at jeg er med hver gang. Det at både jeg og Tone har såpass mye samarbeid og treffpunkter gjennom studentenes praksisperioder gir oss gode forutsetninger for å redusere avstanden mellom akademia og praksis, sier Odland.
Selv om innholdet og budskapet i FoC ikke representerer noe banebrytende nytt i sykepleierutdanningen, er Odland og Brandeggen ikke i tvil om at modellen gir et større veiledningsutbytte:
-Fokus på tillit, relasjonsbygging, sykepleieteorier, grunnleggende behov, rammebetingelser og grunnleggende sykepleie har kjennetegnet sykepleierutdanningen over flere tiår. Det er ikke noe nytt. Det som er nytt, er at vi har fått et rammeverk som setter de ulike temaene i et system som inviterer til mer bevisst refleksjon. Refleksjon som i sin tur knytter teori og praksis sammen til læring.
Både Brandeggen og Odland bruker modellen og skjemat aktivt i veiledningen
-Det er noe enkelt, forståelig og grunnleggende over rammeverket, noe som gjør det enkelt å bruke i veiledningen og som gjør at vi drar i samme retning, enten vi er fra skole eller ansatt ved SUS, fastslår de to før tiden er inne til å ta imot studentene til veiledning
Egenrefleksjon og samrefleksjon
NSF Rogalands utsendte medarbeider fikk være flue på veggen under oppstarten av studentveiledningen, og som under «Vi snakker sykepleie» på 5G var det ikke vanskelig å få studentene på banen med aktuelle problemstillinger.
En av dem fortalte om pasienten hun hadde hatt ansvar for i noen dager. Pasienten var sengeliggende, hadde delir, smerter og ble omtalt som preterminal. Utfordringene gikk på å etablere relasjon og tillit når pasientens kommunikasjonsevne- og ferdigheter var sterkt svekket. Et annet tema ble samtykkekompetanse og i hvor stor grad man kan bruke fysisk makt for at pasienten ikke skal skade seg selv eller andre.
Etter at studenten hadde gjort rede for sine tanker og spørsmål rundt problemstillingene delte Brandeggen ut FoC-skjemaet (som tydeligvis var godt kjent for studentene fra før) og ba dem ta utgangspunkt i skjemaet og reflektere i par over to spørsmål:
- Hva er god sykepleie for denne pasienten?
- Hva er hindringer for god sykepleie for god sykepleie?
Så ble studentene overlatt til seg selv (og NSFs Rogalands utsendte…) for å reflektere og diskutere parvis over de to spørsmålene. FoC-rammeverket rammet inn refleksjonene og det gikk ikke mange sekundene før begreper som relasjon, trygghet, tillit, kommunikasjon, samarbeid, pårørende, tiltak, vurdering, dokumentasjon og evaluering kunne høres i engasjerte diskusjoner.
Brandeggen og Odland returnerte et kvarters tid senere for å lede den videre veiledningen med utgangspunkt i innspill fra studentene.
Men på det tidspunktet var NSF Rogaland på vei til nye oppdrag, i visshet om at innføring av FoC ved SUS har medført økt bevissthet omkring spørsmålet som har fulgt utdanningen, studenter og helsepersonell i tiår etter tiår: Hva er god sykepleie?
Vil du vite mer om FoC?
Her er to lenker til artikler skrevet om FoC ved SUS / UiS
