NSF har ved flere anledninger påpekt utfordringer med god nok kompetanse og bemanning på sykehus og i kommunehelsetjenesten. Den gruppen Helsetilsynet nå peker på er en av de mest sårbare gruppene i møte med helsetjenesten, og spesielt ved innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor er det slik?
Helsetilsynet skriver: «Sykehusene er høyspesialiserte, og det er en risiko for at det kan glippe på sykdommer eller andre behov, selv om behandlingen for hoveddiagnosen er god.» og «Pasienten kan utvikle infeksjon eller andre komplikasjoner, uten at det fanges opp på sykehuset. Pasienten kan få mindre oppmerksomhet og blir ikke kartlagt tilstrekkelig.»
Spesialisthelsetjenesten er i stor grad organisert og rigget for akutt sykdom. Svært forenklet kan det beskrives slik: Pasientene kommer inn med «blålys» og blir sendt gjennom et pasientforløp alt etter diagnose og behandling. Dette «løpet» skal være mest mulig kostnadseffektivt.
En komplisert pasientgruppe
Våre såkalte skrøpelige eldre er en komplisert pasientgruppe. De har ofte et sammensatt og komplisert sykdomsbilde med flere diagnoser. Hva skjer så når disse kommer inn på sykehus med en infeksjon? Jo, den blir behandlet med antibiotika og følges opp med blodprøver som viser infeksjonsstatus.
Men skrøpelige eldre med en infeksjon krever i tillegg god sykepleiefaglig kompetanse. De trenger hjelp til å få i seg nok mat og drikke, de trenger hjelp til personlig hygiene, inkludert munnstell, for at kroppen skal klare å bekjempe infeksjonen. De trenger hjelp til mobilisering slik at ikke sykehusoppholdet resulterer i en ny infeksjon som må behandles med en ny antibiotikakur. Flere eldre har i tillegg en demensdiagnose som kompliserer hjelpebehovet ytterligere. Det kreves god kompetanse og tilstrekkelig bemanning for å kunne ivareta behandling-, pleie- og omsorgsbehov.
Lovverket sier noe om hva eldre har krav på. Kvalitetsforskriften sier blant annet at pasienten har lovfestet rett til å unngå unødig sengeopphold, rett til skjermet privatliv, rett til nødvendig munnhygiene, rett til hjelp i spisesituasjonen og rett til å få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner som det å gå på toalettet når man trenger det.
Hva med verdighetsgarantien?
Forskrift om verdig eldreomsorg – i dagligtale kalt verdighetsgarantien – har som formål å sikre at eldreomsorgen i kommunene tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Verdighetsgarantien gir pasientene lovfestede rettigheter, blant annet til variert og tilstrekkelig kosthold, tilpasset hjelp ved måltider, normal døgnrytme, rett til å komme ut og rett til tilbud om enerom for eldre som bor på helseinstitusjon.
Skal ikke denne verdighetsgarantien ivaretas når pasienten er på sykehus? Helsetilsynets funn er svært bekymringsfullt, og NSF vil igjen påpeke viktigheten av riktig kompetanse og bemanning for å gi denne pasientgruppen best mulig helsehjelp også under sykehusopphold. Det handler om pasientsikkerhet og verdighet. Her har helsetjenesten med ledelsen i sykehus og våre folkevalgte politikere et stort ansvar.
Stavanger Aftenblad 18. juni 2024:
Helsetilsynet roper varsku om skrøpelige eldre på sykehus
Stavanger Aftenblad 23. juni 2024:
Gammelt nytt fra Helsetilsynet