av Stina Gustafsson, NSF Rogaland
Jeg vil som sykepleier, jurist og seniorrådgiver ved NSF Rogalands fylkeskontor i det følgende redegjøre for noen betraktninger om etikkens rolle i helseretten.
Sykepleiere er regulert av omfattende lovverk
Autoriserte sykepleiere og utøvelsen av sykepleieryrket er regulert av et omfattende lovverk. Sykepleiere omfattes av helsepersonelloven, og de må kjenne til og bidra til oppfyllelse av bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven.
Sykepleiere i kommunehelsetjenesten må forholde seg til lov om helse- og omsorgtjenester i kommunen og tilsvarende lov om spesialisthelsetjenesten for sykepleiere som jobber i helseforetak. I tillegg kan nevnes lov om psykisk helsevern, smittevernlov, abortlov, forvaltningslov, lov om medisinsk og helsefaglig forskning og arbeidsmiljølov.
I helse- og omsorgstjenestene oppstår mange situasjoner som krever etiske vurderinger og handlinger. Sykepleiere gjør etiske vurderinger og beslutninger på hver vakt, bevisst eller ubevisst. Å handle sykepleiefaglig rett i ulike pasient- og pårørendesituasjoner innebærer at sykepleieren kan identifisere etiske dilemmaer, og har kompetanse og handlingsrom til å handle deretter.
Etisk kompetanse knyttet til sykepleieryrket læres gjennom studiet, i teori og i praksis. Eksempler kan være knyttet til prioritering av helsehjelp, det kan handle om autonomi, vurdering av samtykkekompetanse, og om bruk av tvang.
Hvordan kommer etikk inn i den juridiske vurderingen?
For det første kan etiske vurderinger være en begrunnelse for en lovregulering. Pasient- og brukerrettighetsloven og bestemmelsen om pasientens rett til selvbestemmelse kan være et eksempel her.
For det andre kan etiske vurderinger være en del av lovanvendelsen, altså ha betydning når det gjelder hvordan en lov/rettsregel skal tolkes. Et eksempel der etiske normer er en del av lovanvendelsen er Helsepersonell-lovens §4 om kravet til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp.
I utøvelsen av forsvarlig sykepleie inngår både juridiske, faglige og etiske rammer og prinsipper for yrkesutøvelsen i møtet med pasientens og pårørendes behov. Det juridiske, faglige og etiske henger sammen, og er nødvendig for å oppnå forsvarlighet. Om en av faktorene ikke er til stede, kan ikke situasjonen eller handlingen vurderes å være forsvarlig sykepleie. NSF har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer som vil være med i den juridiske vurderingen for å avgjøre om en sykepleiers handlinger er faglig forsvarlig.
Der loven gir utrykk for det som i jussen kalles en rettslig standard vil etiske betraktninger være en del av vurderingen. En rettslig standard kan endre seg med samfunnsutviklingen og det kan også etiske normer. I visse tilfeller vil lovverket gi et betydelig rom for etisk skjønn, eksempelvis i forvaltningen av lovverket i de forskningsetiske komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning.
Der en problemstilling er juridisk uklar kan etiske vurderinger tas inn i vurderingen under det som i juridisk metode kalles reelle hensyn. Hvis lovens ordlyd er uklar, det mangler en forskrift med hjemmel i loven som regulerer problemstillingen, lovens forarbeider gir ikke noen føringer, og det mangler rettspraksis på området, kan etiske vurderinger gi retning når det gjelder den juridiske vurderingen.
Til slutt kan etikken ha betydning der en ikke finner rettslige normer som regulerer problemstillingen.
Ulikheter juss og etikk
Rettsfølger og sanksjoner skiller rettslige pliktnormer, typisk lov eller forskrift, fra etiske pliktnormer. Domstolene håndhever ikke brudd på etiske regler. Tilblivelsen av etiske regler og lovregler er også ulik. Etiske normer blir ofte utarbeidet i et fagmiljø, som NSF sine yrkesetiske retningslinjer er et eksempel på. Lovregler framkommer ved en demokratisk prosess med høring, innstilling fra komiteen i Stortinget, og der folkevalgte avgjør innhold etter forslag fra regjeringen.
Det å identifisere rettslige problem i en sak, og det å gjøre en rettslig vurdering, kan være komplisert og gjøres best av jurister. Slik etisk vurdering gjøres best av de med etisk kompetanse.
Hva hvis fagpersoner med høy kompetanse på etikk gjør vurderinger av en beskrevet sykepleiefaglig og/eller -praktisk problemstilling? Problemstillingen blir vurdert fra et etisk perspektiv. Vurderingen blir gjort uten å innhente juridisk kompetanse. Faren med dette kan være at sykepleiere blir rådet til, og eventuelt foretar, en etisk rett handling. Men juridisk er handlingen/unnlatelsen problematisk eller i grenseland. Da er det er viktig at sykepleiere også får kunnskap om hva som er juridisk rett. En oppnår mest kompetent svar og resultat hvis begge perspektiv vurderes av fagkompetente personer på hhv etikk og juss.
Jussen komme fysst!
Som regel vil bestemmelsene i helseretten også være i samsvar med etiske normer på området. Hvis lovgivningen har en klar uetisk side, vil det være et vektig argument for å endre bestemmelsen.
Men det er viktig her å framheve at hvis det er konflikt mellom etiske normer og rettsregler vil rettsreglene gå foran. En lovbestemmelse som gir en klar løsning på et etisk dilemma vil ikke vike for etiske overveielser. Stortinget kan ha vedtatt lover eller enkeltbestemmelser i lov eller forskrift noen vil hevde er uetiske. De skal likevel etterleves.
Derfor er det svært viktig at sykepleiere også har god kunnskap om lovverket de er bundet av.