- Arbeidstilsynet gjorde revisjon i seks helseforetak i 2014. Formålet med revisjonen var å vurdere hvordan arbeidsgiver, verneombud og tillitsvalgte samarbeidet om blant annet arbeidstidsordningene, og da med fokus på en vurdering av hensynet til sikkerhet, helse og velferd. Resultatet var relativt nedslående. Kun ett helseforetak hadde de nødvendige rutinene på plass – de øvrige – inklusive Helse Stavanger - fikk pålegg om veiledning og om å implementere forsvarlighetsvurdering for ansatte som gikk i turnus eller i andre arbeidstidsordninger som avviker fra lovens utgangspunkt og normal døgnrytme. Vårt inntrykk er at revisjonen bidro bedre rutiner i sykehusene.
Sjefsingeniør Edle Utaaker er nasjonal koordinator for helse- og sosialsatsingen i Arbeidstilsynet. Hun samarbeider med tilsynets arbeidstidsenhet som behandler søknader om arbeidstidsordninger og da vurderer om forsvarligheten er ivaretatt.
Edle Utaaker er sjefsingeniør i Arbeidstilsynet og ber tillitsvalgte og verneombud samarbeide om rutiner for forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningen, (Foto: Erik Valestrand)
- Det er ikke slik at vi har en klagestorm fra helsepersonell eller tillitsvalgte i kommunene over at arbeidsgiver ikke har utført en systematisk kartlegging og vurdering av de aktuelle risikofaktorene i arbeidet. Samtidig er det slik at de færreste ansatte kjenner til at arbeidsgiver har ansvar for å vurdere om arbeidstidsordningene er forsvarlige.
De tenker kanskje at når de tillitsvalgte har godkjent turnusen så betyr det at de går i en forsvarlig turnus, sier Utaaker.
Samarbeid med tillitsvalgte og verneombud
På Arbeidstilsynets hjemmesider fremgår det at forsvarlighetsvurdering skal gjøres ved etablering av nye og endring av eksisterende arbeidstidsordninger. Det anbefales videre regelmessige vurderinger – for eksempel årlig – for å avdekke uforutsette uheldige belastninger som følge av arbeidstidsordningen.
For å oppfylle kravet må arbeidsgiver kartlegge og vurdere de aktuelle risikofaktorene i arbeidet. Det krever kunnskap om hvordan arbeidstidsordninger kan virke inn på de ansattes helse. Både kartleggingen og forsvarlighetsvurderingen skal gjøres i samarbeid med verneombud, arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.
Kartleggingen må være konkret og ta utgangspunkt i forholdene på den enkelte arbeidsplass. Kartleggingen må også ta hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, helse og familieforhold av betydning og bør inneholde en beskrivelse av bl.a arbeidstidsordningen, fordeling av arbeidstid og fritid, lengden på vaktene og antall nattevakter på rad.
Hvordan vurdere om arbeidstidsordningen er forsvarlig?
Etter kartleggingen må arbeidsgiver lage en forsvarlighetsvurdering som minimum bør omfatte informasjon om
- hvilke arbeidstidsordninger virksomheten har og hvilke arbeidsoppgaver som utføres
- krav til årvåkenhet
- forholdet mellom aktiv og passiv tjeneste inkl pauser
- hvorvidt arbeidet kan utføres sikkert, selv om arbeidstakeren er sliten eller trett
- hvordan balansen mellom arbeidsliv og sosialt liv ivaretas
All arbeidstidforskning viser at lange vakter eller for lite hvile øker risikoen for å gjøre feil ,noe som kan gå ut over sikkerheten til arbeidstakeren selv, kolleger eller pasientene. Ved noen arbeidsplasser er konsekvensen av feil små, eller feil kan enkelt la seg rette på et senere tidspunkt. Andre steder kan konsekvensene av feil være fatale eller av andre grunner uakseptable.
Dersom forsvarlighetsvurderingen viser at arbeidstidsordningen kan føre til uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller at den går ut over sikkerheten, skal arbeidsgiver iverksette tiltak. Tiltak kan for eksempel være å redusere turnus-/vaktbelastningen til færre vakter på rad eller kortere vakter. Arbeidsgiver kan også sette i verk kompenserende tiltak som for eksempel lengre hvileperiode mellom vakter, at arbeidsplanen legges opp «med klokka», redusert arbeidsmengde på vakt, organisering av arbeidsdagen eller økt bemanning.
Helse Stavanger tok grep
Etter den omtalte revisjonen i 2014 utarbeidet tillitsvalgte og verneombud sammen med personalavdelingen i Helse Stavanger en mal for ROS-analyse (risikovurdering). Den brukes nå i planleggingen i forhold til bemanningsplan når ny turnus er under utarbeiding.
- Hvis bemanningsplanen ikke er i samsvar med avdelingens faktiske behov blir risikoen stor for at medlemmene må jobbe mer ubekvemt, eller flere vakter enn det turnusen legger opp til. Turnuser med ubesatte stillinger godkjennes ikke, skrev hovedtillitsvalgt Mette Øfstegaard i Helse Stavanger i en artikkel i NSF Lokalen 1-2017.
I artikkelen «Risikoanalyse av arbeidsplaner» la hun vekt på at det å risikovurdere arbeidstid og bemanning gir de tillitsvalgte en reell påvirkning til å iverksette gode tiltak som fremmer medlemmenes helse og velferd og ivaretar pasientsikkerheten på en forsvarlig måte.
Mette Øfstegaard er NSFs hovedtillitsvalgt i NSF Helse Stavanger og er klar på at viser risiko- og sårbarhetsanalyser at det ikke samsvar mellom oppgaver og ressurser godkjennes ikke turnusen. (Foto: NSF Rogaland)
Hva med kommunene?
Utaaker medgir at arbeidstilsynet under sine tilsynsbesøk i kommunene har hatt lite fokus på hvorvidt kravet til forsvarlighetsvurdering av arbeidstid er ivaretatt.
- Vi holder på med intern skolering av egne inspektører for selv å oppnå påkrevd kompetanse på området, sier sjefsingeniøren til NSF Lokalen.
Utaaker oppfordrer både tillitsvalgte og verneombud til å etterspørre arbeidsgivers rutiner hva gjelder forsvarlighetsvurdering av arbeidstid hvis de ikke kjenner til disse fra før.
- Om kommunen ikke har slike rutiner kan en slik henvendelse utgjøre starten på gode samarbeidsprosesser for hvordan vi skal utføre forsvarlighetsvurdering i vår kommune, avslutter Utaaker.
Les mer om arbeidstilsynets krav til forsvarlighetsvurdering på denne linken: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidstid/er-arbeidstidsordningen-forsvarlig/