Den rette til å svare på det er Anna Elise Ekroll. Foruten å ha rollen som livsgledekoordinator i en kommune med fire sertifiserte livsgledesykehjem, er hun også ansvarlig for etikk og pårørendearbeidet i kommunen. Hun bekrefter at etikk-prisen på ingen måte kom av seg selv.
- Den kanskje viktigste suksessfaktoren er at etikkarbeidet er godt forankret politisk og administrativt – og at dyktige fagfolk har et kontinuerlig fokus på dette arbeidet. Dette er teamarbeid i praksis, fastslår Ekroll
Startet for ti år siden
-Vi må tilbake til 2014 når vi sammen med KS startet prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene». Vi etablerte etikkgruppe bestående av alle avdelingene i helse- og omsorg (HO) og etter at prosjektet ble sluttført året etter har vi hatt fokus på systematisk, etisk refleksjon. Arbeidet er forankret i strategiplan for helse og omsorg, sier Ekroll.
Hun bekrefter at det har vært viktig å sørge for å få med de etiske perspektiv inn i rutinene i organisasjonen som en naturlig del i dette utviklingsarbeidet. Og at etiske perspektiv er i fokus når nye satsinger og system skal iverksettes ute i organisasjonen. Kommunens visjon er «Sammen for alle» og vi ønsker at alle ansatte i HO skal ha kunnskap om, bruke og være med og forme etikken i sin arbeidshverdag.
-Samtidig skal det ikke stikkes under stol at noen ildsjeler har holdt mer i etikkarbeidet enn andre. I den anledning kommer vi ikke unna sykepleier og kreftkoordinator i kommunen Else Beth Bårdsen. Hun har jobbet nitidig med etikkarbeidet fra starten. Hun informerte, mobiliserte, engasjerte og inspirerte. Jeg tror at det at etikksatsingen i kommunen har fått rotfeste er fordi hun jobbet så iherdig. Jeg ble med å holde i dette arbeidet sammen med Else Beth i 2020. Og vi drev arbeidet sammen til hun gikk av med pensjon, sier Ekroll.
Etikk-kontakt og månedlige refleksjonsmøter
Ekroll fremhever betydningen av regelmessige og systematiske møter i den enkelte avdeling:
-Alle enheter i HO har egen etikk- og pårørendekontakt som har ansvar for etisk fokus og pårørendearbeid på sin enhet. Dette er viktig for kontinuiteten i arbeidet, samt at man har en navngitt person som tar ansvaret på sin enhet.
Koordinatorene for etikk og pårørendekontaktene kaller inn til en times månedlige møter. Det utarbeides halvårsplaner som sendes ut i god tid til etikk og pårørendekontaktene og deres ledere, samt kommunalsjef HO og helsefaglig ansvarlig.
Fokus i de månedlige møtene er både faglig påfyll og refleksjon over egen praksis, herunder suksesshistorier og utfordringer i eget etikkarbeid på enheten. Vi skal lære av hverandre. Vi skal få og gi tips og ideer til hverandre. Vi skal gi konstruktive tilbakemeldinger og vi skal øve for å gi støtte og motivasjon til hverandre.
-Samtidig gir det trygghet til etikk-kontakten på hver enhet. Naturlig utskifting av medlemmer i gruppen gir nye impulser og stimulerer til nye perspektiv. Vi får innspill fra de ansatte hvilke behov de har ute i avdelingene- og lager program etter ønsker. Det gir oss gode innspill- og bredde i etikkarbeidet, som oppleves nyttig og praksisnært. Man bruker ulike verktøy for å systematisere etikkarbeidet.
Kjøreregler
Kommunen har utarbeidet «kjøreregler» for deltakelse i etiske refleksjonsgrupper:
-Det er store variasjoner i de ulike avdelingene i forhold til hvordan den systematiske refleksjonen gjennomføres. Korttidsavdelingen og Hverdagsrehabilitering har månedlig etikklunsj mens hjemmetjenesten ukentlig har avsatt tid til å drøfte etiske dilemmaer og caser i driften. ROP teamet har tilpasset sin drift. Avdelinger i miljøtjenesten har organisert det slik at de tar opp tema som har en tre ukers rullering, der det drøftes i vaktskift i helgene for at flest mulig skal få delta. Noen bruker refleksjonskort, og noen jobber mer etter 6- trinnsmodellen fra KS. Det er metoden vi tenker er vårt felles verktøy. Alle ressurspersoner og ledere får årlig invitasjon til opplæring i denne modellen.
Tverrfaglighet
Refleksjonsgruppene er tverrfaglige, noe som sikrer å bredde og ulik perspektiv.
-Samtidig er det i noen situasjoner der sykepleiere står i dilemmaer det er nyttig å reflekter internt i sykepleiergruppa, sier Ekroll
Målet
Det overordnede målet er å heve etiske kompetanse og bevissthet hos ansatte i de kommunale tjenestene – og på den måten også heve kvaliteten i tjenestene.
-Ved å sette søkelyset på etikk, etiske problemstillinger og etisk refleksjon i hverdagen hos ansatte og ledere skal vi både lære av hverandre, hjelpe hverandre og bidra til at kollegaene blir tryggere i jobben. På den måten blir tjenestene som ytes bedre samtidig som det reduserer belastningen for helsepersonell, pasienter og pårørende.
På mange enheter har etisk refleksjon blitt en bevisst holdning og kultur. Kollegaer etterspør etisk refleksjon når etiske dilemma og utfordringer oppstår.
Vi heier på hverandre og minner hverandre om at man ikke trenger å lage nye arenaer, men bruke allerede etablerte møtepunkt for etikken. Etikken er en del av sakslisten til personalmøtene, og kan være en del av rapportene, muntlig og skriftlig og stille. Vi får tilbakemeldinger om en økt bevissthet på å identifisere etiske dilemmaer, og trygghet på å bruke verktøyene vi har tilgjengelig.
Erfaringer og tilbakemeldinger
Ekroll får jevnlig tilbakemeldinger fra ressurspersoner, og i anledning NSF Rogalands forespørsel om hentet hun frem tidligere og helt ferske uttalelser:
Fra hjemmesykepleien:
-«Etikk-arbeidet er godt forankret i Hjemmesykepleien. Etikk blir brukt i hverdagen, under rapporter og i «vanskelige» situasjoner som oppstår. En gang i uken har vi etikk fast på arbeidsplan, da varierer det om vi bruker verktøy, eller reflekterer rundt bordet. Som regel tar vi opp problemstillingen om morgenen, sånn at vi kan reflektere over saken gjennom formiddagen, ute hos pasientene.
Etter at vi startet med Etikk, har vi blitt mer beviste i våre valg, og mer samstemte i holdningene våre, noe som igjen virker positivt i forhold til pasientene. Det påvirker også til et godt arbeidsmiljø. Pasienten er i fokus når valg skal tas. Etikk ukentlig går av seg selv, selv om ikke etikkansvarlig er tilstede.»
Fra helsestasjonen:
- «Etisk refleksjon brukes for å gi mer nyansering og utvidet perspektiv på ulike situasjoner og for å unngå «rett-galt» tenkning.
Vi bruker noen ganger reflekterende team og tar opp ulike case. Vi har fokus på brukermedvirkning i veiledning som er en stor del av vår jobb. For eksempel hjelpe foreldre til å forstå situasjonen de er i, ha tro på at man kan finne løsning og gi foreldre sin opplevelse av mening i å forsøke ulike tiltak. Vi tar foreldre, barnet eller ungdommen på alvor. Vi viser engasjement, innlevelse og respekt. Tar utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte og gir råd og veiledning når det er ønskelig. Vi har fokus på at råd og veiledning skal være kunnskapsbasert og i tråd med brukernes interesser, ressurser og utvikling».
Fra mestringsenheten
-«Når det gjelder å ha fokus på etikk har i alle fall psykisk helseteam/bofellesskapet det på agendaen på team-møter. Interkommunalt bofellesskap har oppe etikk-kortene to ganger pr.uke på morgenmøtene. Så det er satt i system».
Fra miljøtjenesten
-«Vi har praktisert refleksjon i form av å bruke refleksjonsskjema (sekstrinnsmodellen) vi ble gjort kjent med på seminaret. Vi har også en del uformelle refleksjoner i pauser og ved overlappinger samt miljøterapeut møter. Refleksjonene i personalgruppen består ofte av bevisstgjøring i å se det fra et brukerperspektiv, være bevisst på egne verdier kontra brukers verdier. Vi har som målsetting fremover å utføre etikkarbeidet mer systematisk.-
-Vi har laget en halvårsplan på hvordan vi vil jobbe med etisk refleksjon fremover. I tillegg til å ha brukerrettet caser som vi får på mail hver uke, ulike kort, og «Rak rygg». Vi ønsker å sette av 20 minutter på hvert personalmøte til dette. Ellers vil vi lage til en perm med mnd refleksjon med tilhørende notater.»
Institusjon har ny forbedret praksis ved dødsfall, systematisk etisk refleksjon etter rutine og mal for å sikre gjennomføring.
Bedre arbeidsmiljø
Et eksempel fra en avdeling beskriver hvordan etisk refleksjon kan være med å påvirke arbeidsmiljøet:
-«Alle kollegaene var samlet, og vi delte dem inn team-vis. Så delte vi ut refleksjonskort «Meg som kollega og medmenneske». Målet var at alle skulle dele litt av seg selv, og dermed bli bedre kjent med hverandre på kanskje en litt annen måte enn de kjente hverandre fra før. Tilbakemeldingene var at dette var kjekt, hvor en ble utfordret på en kjekk måte det å dele av seg selv. God stemning. Vi kommer til å gjenta det.
Ved å være åpne for etiske refleksjoner, opplever vi også at kollegaer tørr å vise sårbarhet overfor hverandre. Vi tørr å stille spørsmål ved oss selv og hvordan vi håndterer saker, og vi er åpne for tilbakemeldinger/ refleksjoner fra kollegaer. Det tenker vi styrker våre relasjoner i kollegiet.»
Ferskvare
På spørsmål om veien videre for Eigersunds etikksatsning svarer Ekroll
-Vår er faring er at etikk og etisk refleksjon er ferskvare. Vi må stadig motivere, engasjere og oppfordre til etisk bevissthet og refleksjon. Derfor må vi fortsette å holde det varm, også for sykepleiere.
Kommunen ønsker å tilby ytterligere veiledning til de enkelte enheter og ansatte. Dette for å sikre system for systematisk gjennomføring av etisk refleksjon tilpasset den enkelte pasient, pårørende, tjenester og behov.
Videre har kommunen ambisjoner om ytterligere fokus på samarbeid om etisk kompetanseheving på tvers av tjenesteområdene for bedre helhetlige tjenester, i tråd med Leve hele livet-reformen og andre forbedringsreformer.
Det høye fokuset, betydelig ressursbruk og prioritering tross strammere budsjett gir et signal om at etisk refleksjon er viktig, og forventes som en del av alle tjenestene kommunen yter.
NSF Rogaland ønsker Ekroll og Eigersund kommune lykke til med det arbeidet de gjør som foregangskommune på dette viktige området!