Spørsmålene vi får kan tyde på at prosessen rundt etablering av slike avtaler ikke alltid er i tråd med lov- og avtaleverk. NSF Rogaland har utarbeidet en veileder for tillitsvalgte, til hjelp i arbeidet med vurdering og eventuelt inngåelse av avtaler om beredskapsvakter. I denne artikkelen redegjør vi om bestemmelsene som regulerer en avtale.
Krav om skriftlig avtale
Arbeidsmiljølovens bestemmelser sier at hjemmevakter som kommer i tillegg til sykepleierens avtalte arbeidstid, krever skriftlig avtale med tillitsvalgte.
Arbeidsmiljøloven om avtale og avtalekompetanse
Det finnes to ulike former for beredskapsvakter. I den ene er arbeidstiden en del av sykepleierens arbeidstid i turnus og beregnes etter forholdstall avtalt i tariffavtalene. Ved utrykning betales i henhold til tariffavtalens bestemmelser.
Den andre formen for beredskapsvakt, som også er den mest brukte, er den som kommer i tillegg til avtalt arbeidstid. Det er Arbeidsmiljølovens § 10-4(3) som åpner for at arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte kan inngå en skriftlig avtale der beredskapsvaktene kommer i tillegg til arbeidstiden sykepleieren har i sin turnus. Her er det sykepleiernes fritid som «selges». Partene avtaler vilkår for bruk av avtalen, f.eks. at den kun skal brukes ved en avdeling, og i en bestemt periode, når ekstravakt, forskyvning eller pålegging ikke er et alternativ. Videre avtales godtgjøring for de ulike vakttypene (prisen for å ha hjemmevakt dag, aften, natt, helg) og godtgjøring for aktiv tjeneste som telefonsamtaler og utrykning. Partene bør også avtale at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om hviletid og kompenserende hvile skal ivaretas uten trekk i lønn.
Da de tillitsvalgte ikke kan forplikte medlemmene til å arbeide på sin fritid må avtalen baseres på frivillighet. Ingen ansatte kan pålegges beredskapsvakter.
Helsepersonelloven om faglig forsvarlighet
Lov om helsepersonell § 16 pålegger arbeidsgiver å organisere driften slik at helsepersonell kan yte faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. En beredskapsvakt handler om å være i beredskap. Det betyr at tilstedeværende kompetanse fortsatt må være forsvarlig.
Det enkelte helsepersonell har etter samme lov § 4 en individuell plikt til å utføre sitt arbeid «i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes». Det innebærer at sykepleiere som sier ja til beredskapsvakt, vurderer denne ordningen som faglig forsvarlig med de konsekvenser det kan få hvis noe uheldig skulle skje.
Ikke alle vet…
Tilbakemeldinger til fylkeskontoret kan tyde på at beredskapsvakter utenom turnus nyttes uten at det foreligger skriftlig avtale med tillitsvalgte. En slik praksis er i strid med arbeidsmiljøloven og skal selvfølgelig ikke forekomme. Hvis det er slik at arbeidsgiver har behov for beredskapsvakter for en kortere eller lengre periode skal de kalle inn tillitsvalgte, redegjøre for behovet og forhandle om en avtale. Blir ikke partene enige om vilkår og godtgjøring – eller har ulik vurdering av hvorvidt det er faglig forsvarlig å ikke ha stedlig sykepleier på jobb – kan ikke beredskapsvakter benyttes.
Ta kontakt med tillitsvalgte
Om du blir forelagt deg spørsmål om å ha beredskapsvakt og er usikker på hvordan du skal forholde deg til anmodningen - ta kontakt med din tillitsvalgt!
Også NSF Rogalands fylkeskontor er behjelpelig med råd og innspill til medlemmer, tillitsvalgte og arbeidsgivere når det gjelder beredskapsvakter. Ta kontakt med oss på rogaland@nsf.no