Forskjøvet arbeidstid – hvilke regler gjelder?
Hva er forskjøvet arbeidstid, når kan det brukes, og hvilken godtgjøring utløser det? Det er noen av spørsmålene vi på fylkeskontoret ofte får fra medlemmer og ledere.
Forskjøvet arbeidstid er regulert i hovedtariffavtalen/overenskomsten. Hovedtariffavtalen § 6.8 (KS) og Overenskomsten § 3.8 (Spekter) fastsetter kompensasjonen for de ulemper arbeidstakeren påføres ved å få en annen arbeidstid enn det som er avtalt i turnusen.
Vi får også spørsmål om det er forskjell mellom «bytte av vakt med avdeling» og «forskjøvet vakt». Hvis en leder ber en ansatt om å bytte vakt, er dette forskjøvet vakt og skal godtgjøres som det. Hvis en ansatt ber om å få bytte vakt, er det ikke forskjøvet vakt.
Ved forskyving av arbeidstiden fra for eksempel kveldsvakt til dagvakt, er det ikke anledning til å trekke arbeidstakeren for ubekvemtillegg vedkommende skulle hatt i sin ordinære turnus.
Økonomisk kompensasjon for ulempen
Forskjøvet arbeidstid er arbeid som utføres på en annen tid enn det som er avtalt i turnusen. Det kan brukes fremfor å bruke overtid. For eksempel kan en sykepleier som etter turnus er satt opp på en dagvakt kl. 7–15.30, bli spurt om å forskyve arbeidstiden til kl. 15–21 samme dag. Tariffavtalen fastsetter kompensasjon for de ulemper sykepleieren påføres ved å si ja til å forskyve arbeidstiden. Forskjøvet-tillegget utbetales da for tiden fra kl. 15.30 til kl. 21.
Kompensasjonens størrelse er avhengig av hvor lang tid i forkant av forskyvningen varselet er gitt. Bestemmelsene om forskjøvet arbeidstid omfatter både heltids- og deltidsansatte. Bruk av forskjøvet arbeidstid skal avtales mellom arbeidsgiver og ansatt.
Tillegg for forskjøvet arbeidstid er ikke overtidsgodtgjøring, men et prosentvis tillegg til ordinær timelønn. Det betales et tillegg på 50 prosent av timelønnen for den tiden som faller utenfor den avtalte arbeidstiden. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal så vidt mulig gis minimum tre dager i forveien, men aldri mindre enn én dag i forkant. Dersom varselet gis etter kl. 12 dagen før forskyvningen, skal det godtgjøres som for overtid. Selv om varselet om forskjøvet arbeidstid er gitt lang tid i forveien, skal det utbetales forskjøvet-tillegg.
Kompensasjon for forskjøvet arbeidstid betales i tillegg til ubekvemtillegg for arbeid på kveld, natt, lørdag og søndag, samt for arbeid i helg og høytid. Dersom den utførte arbeidstiden er lengre enn den vakten sykepleieren opprinnelig skulle utføre, betales det overtidsgodtgjøring for det antallet timer som overstiger den ordinære vakten. Dersom den utførte arbeidstiden er kortere enn den opprinnelige, skal det ikke medføre trekk i lønn eller krav om innarbeiding av arbeidstid.
Bestemmelsen om forskjøvet arbeidstid gjelder også dersom arbeidstiden forskyves til en dag som er fridag i turnusen. Arbeidstakeren må i slike tilfeller alltid sikres ukentlig fritid tilsvarende en F1-dag. Forskjøvet vakt til en av fridagene i turnus gir et tillegg på 50 prosent for hele vakten, i tillegg til at man får en ny fridag samme uke.
Ved å bruke forskjøvet arbeidstid fremfor overtid, unngår man at ansatte jobber mer, samtidig som de får kompensasjon for ulempene som endringene medfører.
Har du spørsmål om forskjøvet arbeidstid? Ta kontakt med din tillitsvalgt!