Den norske forhandlingsmodellen, slik den praktiserer i dag, klarer ikke å løse befolkningens problem med mangel på sykepleiere. Det ansvaret ligger også hos regjeringen.
I media har jeg snakket om «godt oppgjør». Det er ord som kan provosere oss som ikke får nevneverdig mer på lønnslippen. Jeg presiserer at oppgjøret er kun «godt» innenfor forhandlingssystemets sementerende rammer, parter med motstridende krav og reell streikerett for sykepleiere som utopi.
Sykepleiermangelen øker
Oppgjøret handler om sykepleiermangelen. Beredskap, pasientsikkerhet og ansattes belastning. Sykepleiermangelen er ikke noe fremtidsscenario som brukes for å skremme. Det er fakta som allerede i dag har alvorlige konsekvenser. Sykehjemsplasser må legges ned fordi kommunen ikke klarer å rekruttere nok sykepleiere. Syke mennesker må vente alt for lenge på operasjonen de trenger. Fødende får ikke god nok fødselshjelp fordi det er for få jordmødre tilgjengelig. NAVs bedriftsundersøkelse mai 2022 viste at det nå mangler 6 600 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Det er ingen annen yrkesgruppe det er i nærheten av å mangle like mange av. Kantars helsepolitiske barometer viste at 9 av 10 blant befolkningen mener at sykepleiermangelen går på bekostning av pasientsikkerheten. Og SSB framskriver at sykepleiermangelen øker.
Å kjempe for sykepleiernes interesser og å kjempe for likeverdige helsetjenester med tilgang på kompetente sykepleiere i alle deler av tjenesten, er samme sak. Skal sykepleierne ta vare på oss, må vi som samfunn ta vare på sykepleierne.
Kom til enighet
Streik er for oss siste utvei og et kampmiddel vi ikke tar lett på å bruke. Flere tiår med streiker viser at vi ikke har reell streikerett. Det er igjen regjering og storting sitt ansvar. Sykepleierne kan ikke streike slik som tilfellet er i private bedrifter.
Med dette som bakteppe har vi kommet til enighet fordi:
- Vi fikk i Spekter gjennomslag for at natt-tillegget heretter skal gis helt ut vaktens lengde fram til senest 08.00. Lørdags- og søndagstillegget er nå på minimum 23 prosent.
- I tillegg fikk vi gjennomslag for et viktig mål om 650 000 for spesialsykepleiere ved sykehusene. Riktignok ikke før 1. januar 2024, men det er sikret gjennom den avtalen med Spekter.
- Med en ramme over frontfaget og en klar prioritering av spesialsykepleiere med lengst ansiennitet og flere andre gjennomslag valgte vi å si ja.
- Arbeidsgiverne i KS har vektet høyest lønnsmessig den personellgruppen det er størst mangel på; sykepleiere, helsefagarbeider og barnehagelærere.
- Resultatene i alle områdene var over frontfaget. Ikke vesentlig høyere med 3,84, men likevel varslet i forkant fra finanssektoren, politikere, arbeidsgivere og LO (!) som helt umulig.
- Bedre løsninger for kvelds- og helgearbeid for sykepleiere i KS ved overgang fra kronetillegg til prosenttillegg, og differensiert for helg- og nattarbeid.
- Forbedrete ansiennitetsregler også i KS. Du får nå godkjent alt tidligere arbeid, noe som gir høyere startlønn.
- Lederne i kommunene ble prioritert.
- I Oslo-oppgjøret fikk vi i tillegg til et resultat over frontfaget, blant annet høyere helgetillegg. Vi fikk også gjennomslag for et partsarbeid med kommunen om arbeidstøy – viktig for våre medlemmer som har uttrykt et stort behov for arbeidstøy, spesielt i hjemmetjenesten.
- I staten fikk vi blant annet modernisert lønnssystemet, og store medlemsgrupper er dermed sikret en automatisk lønnsutvikling i 10 eller 16 år.
Ingen hvilepute
Dette er ikke nok for å løse samfunnets problemer med alvorlig mangel på sykepleiere, men det er et skritt i riktig retning.
Som øverste myndighet har Stortinget og regjeringen ansvaret for helsetjenesten. Det innebærer å sørge for at det er nok og riktig kompetanse tilgjengelig over hele landet.
Enighet i oppgjørene låser ikke opp døren til sykehjemsrom avstengt på grunn av sykepleiermangel. Derfor kan ikke enighet bli en hvilepute for de ansvarlige myndigheter.