Psykisk helse og rus - statsbudsjett

Tre på Stortinget

Fra venstre: Ann Karin Swang, Espen Gade Rolland og Gro Lillebø. Foto: Norsk Sykepleierforbund

Rolland deltok på den muntlige høringen sammen med andre nestleder i NSF Gro Lillebø og leder for Helsesykepleierne NSF Ann Karin Swang 

Forebyggings- og behandlingsformen innen rusfeltet

Vi har ventet lenge på denne reformen. Det klart bekymringsfullt at den drar så langt ut, og ikke minst at det ikke er særlig prioritert i budsjettet. En «helsereform» uten økonomi eller penger, understreket Rolland.

Oppbygging av lokalbaserte tjenester

I kommunene har vi har tjenester innen psykisk helse og rus, familiesenter, helsestasjon, skole og fastlege. Vi har familie, venner og relasjoner – ett nettverk. Kommuneøkonomi er førende for prioritering av lokale tilbud.  Både FACT og lavterskel psykisk helsehjelp (som ligger i opptrappingsplanen for psykisk helse 2023 - 203) lider under svak kommuneøkonomi – ofte kuttes det i «ikke lovpålagte tjenester» i vanskelig tider.

SPoR ber om:

  • Veksten i de frie inntektene til kommunene og de økonomiske rammene for sykehusene må styrkes ytterligere for å sikre en reell prioritering av psykisk helse og rustjenestene. SPoR mener det må legges særlig vekt på tilbud til barn og unge, og mennesker med alvorlige funksjonsfall, og helsesvikt.
  • De økonomiske rammene i opptrappingsplanen styrkes for å videreutvikle konkrete virkemidler for å utvikle samhandlingsteam ala FACT og en tverrfaglig allmennhelsetjeneste over hele landet.
  • Sikre finansiering av samt lovfeste kommunal lavterskel psykisk helsehjelp.

Spesialisthelsetjenesten

Det meldes om innsparinger i tjenesten over det ganske land. Både nedleggelse av døgnplasser innen rusbehandling, og nedleggelser og sentralisering av DPS døgn, i tillegg til en svært vanskelig kommuneøkonomi. 

Vi har nevnt flere eksempler i det skiftelige innspillet, og er i tillegg kjent med at OUS forelår en reduksjon av 20 DPS døgnplasser, tilsvarende 33% av kapasiteten pga økonomiske krav.

  • Forslag om nedleggelse av medikamentfri behandlingspost i Møre og Romsdal, og omstilling av BET ved Vestre Viken.
  • Og det vurderes forslag om nedleggelse av ambulante team

Vi har forståelse for at HF-ene må bygge opp både en akutt-tjenester og tjenester innen sikkerhetspsykiatri, våre medlemmer melder om svært pressede tider, men dette kan ikke gå på bekostning av lokalbasert tjenester – som nettopp forebygger behov for akutte tjenester, og bruk av tvang.

SPoR ber om:

  • Nye virkemidler som sikrer at man opprettholder nødvendig og lokalt forankret døgnkapasitet, og stimulerer parallelt til videreutvikling av ambulant virksomhet og etablering av samhandlingsmodeller, både for voksne og barn og unge.

Kompetanse

Mange av våre medlemmer rapporterer våre om trange tider i tjenesten. Man får blant annet ikke fri og midler til å oppdatere egen kompetanse, samtidig som vi vet at daglig oppdatering, vedlikehold av kompetanse og utvikling er noe av det viktigste redskapet innen fagområdet.

Forrige nasjonal helse og sykehusplan (forrige regjering), og dagens regjering har fastsatt Master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet – altså tverrpolitisk enighet. Men denne er uten prioriterte virkemidler. Vi vet at kompetanse ikke kommer av seg selv, det må prioriteres, og politikere har her et ansvar for denne prioriteringen.

Derfor ber vi om økonomiske rammevilkår sikrer at tjenestene utvikles i tråd med befolkningens behov, og understreker behovet for psykisk helsetjenester som jobber personsentrert, rettighetsbasert og recovery-orientert.

SPoR ber om:

  • Det bør etableres øremerke studieplasser og lønnstilskudd knyttet til ny mastergradsutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet, samt spesialistgodkjenning for denne gruppen sykepleiere i henhold til internasjonale føringer.