Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie ble opprettet i 2013 og ble en av Norsk Sykepleieforbunds faggrupper i 2018. Vårt overordnete formål er best mulig helse og likeverdige helsetjenester for personer med innvandrerbakgrunn og ivaretakelse og like muligheter for sykepleiere med innvandrerbakgrunn.
Vi arbeider for utvikling, anvendelse og formidling av forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie og å bidra til fagutvikling og kvalitetssikring av grunn- og etterutdanning på fagfeltet migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie.
Vi ønsker å løfte følgende punkter i vårt innspill:
- Rasisme og diskriminering påvirker helse
- Rasisme og diskriminering er et problem også i helsetjenestene
- Helsetjenestenes og helsepersonells ansvar for å motvirke rasisme og diskriminering
Rasisme, diskriminering og helse
Flere undersøkelser og kunnskapsoppsummeringer har dokumentert at rasisme og diskriminering er utbredt og forekommer på de fleste samfunnsarenaer også i Norge. Det er innlysende at det å oppleve rasisme og diskriminering er en påkjenning og kan ha stor påvirkning på helsen, både psykisk og fysisk. Dette er godt dokumentert i forskning, særlig i USA og England, men også i studier fra Norge.
I etterkant av drapet på George Floyd gjennom en ny og stor mobilisering av Black Lives Matter bevegelsen internasjonalt og i Norge kom det krav om at rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion må anerkjennes som et samfunnsproblem. Mange personer fra mange ulike deler i det norske samfunnet sto fram med sine vonde opplevelser med rasisme. Bare de siste ukene er flere eksempler i Norge på rasistiske hendelser i det offentlige rom blitt kjent gjennom media.
Rasisme og diskriminering ble anerkjent som en folkehelseutfordring i den forrige regjeringens handlingsplan.
Rasisme og diskriminering i helsetjenesten
Rasisme og diskriminering i helsetjenestene foregår både på et strukturelt nivå og i tjenestene fra helsepersonell overfor pasienter og brukere, men også helsepersonell med minoritetsbakgrunn utsettes for diskriminering og rasisme fra ledelse og kollegaer og fra pasienter og pårørende.
Det er grundig dokumentert både i internasjonal og norsk forskning at personer med minoritetsbakgrunn møter en rekke barrierer i tilgang til og bruk av helsetjenester. Både når det gjelder grunnleggende informasjon som er nødvendig for tilgang til helsetjenester som hvordan helse- og omsorgstjenestene er organisert og hvilke rettigheter man har. I tillegg kan språkbarrierer og andre kommunikasjonsproblemer få følger for diagnostisering, behandling og oppfølging. Det kan blant annet medføre at alvorlig sykdom ikke fanges opp, at rett diagnose ikke blir stilt, feilbehandling, komplikasjoner, økt liggetid og reinnleggelser i sykehus. Det er et stort underforbruk av tolk i helsetjenestene som gjør pasienter som ikke behersker norsk godt får en dårligere forståelse for egen sykdom og nødvendig egenbehandling.
Helsepersonell mangler kunnskap og kompetanse om migrasjonshelse og likeverdige helsetjenester og i tillegg kan fordommer og stereotype oppfatninger av innvandrere / minoriteter hos den enkelte helsearbeider føre til diskriminering og krenkende behandling av pasienter. Pasienter med innvandrerbakgrunn sine opplevelser av helsetjenestene er i altfor liten grad undersøkt i forskning og det mangler kunnskap (som er tilgjengelig i registerdata) om variasjon i kvalitet i behandling mellom ulike grupper i befolkningen. Erfaring med diskriminering og rasisme fra helsepersonell og opplevelse av at man får en dårligere behandling kan føre til mangel på tillit og motvilje mot å oppsøke tjenestene.
Tidsskriftet Sykepleien gjennomførte i 2020 en undersøkelse om sykepleieres opplevelser med diskriminering og hatefulle ytringer. Undersøkelsen dokumenterte en utfordring vi i Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie er godt kjent med, både gjennom opplevelser blant medlemmer i faggruppa vår og ellers. I undersøkelsen oppgir en av fire at kollegaer blir diskriminert, og over 60 prosent av respondentene oppgir hudfarge som antatt grunn til diskriminering. Dette illustreres også i fritekstsvar i undersøkelsen:
«Mine kolleger med annen hudfarge opplever daglig rasisme fra brukere og pårørende.»
«Pasient vil kun at jeg skal være hos vedkommende og ikke kollega med brunere hud.»
«Flere kollegaer omtales negativt av pasienter grunnet annen hudfarge. De beskrives som mindre kompetente uavhengig av hva de gjør.»
«En del eldre kan komme med ganske grove og stygge kommentarer til dem med en annen hudfarge og opprinnelse enn dem selv.»
I tillegg til opplevelser av å bli diskriminert av pasienter og pårørende, oppgir hele 40 prosent av dem som har opplevd diskriminering, at en kollega sto bak, og 24 prosent at det var en leder. To av tre som har opplevd diskriminering fra pasienter, varslet ikke om hendelsen. Mange svarer at de opplever vedvarende ubehag og følelse av utslitthet på grunn av opplevelsene. Flere vurderer å slutte i jobben og en del får plager med angst og depresjon.
Nylig publisert forskning fra Norge belyser ledere og ansattes erfaringer med trakassering, diskriminering og rasisme fra beboere og pårørende i sykehjem. Studien identifiserte to kategorier hendelser av trakassering, diskriminering og rasisme: hatefulle ytringer og preferanse for pleiere med majoritetsbakgrunn. Mange ansatte lot være å rapportere hendelser og sykehjemmene hadde lite systematikk i arbeidet mot trakassering, diskriminering og rasisme.
Helsetjenestenes og helsepersonells ansvar
Helsetjenestene og helsepersonell har et ansvar for å behandle alle mennesker med respekt og verdighet og gi best mulig behandling og omsorg. De har et særskilt ansvar for å ivareta mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering og sørge for at egne tjenester og egen praksis ikke fører til forskjellsbehandling eller oppleves diskriminerende eller rasistisk.
Det trengs en ny satsing på likeverdige helsetjenester, migrasjonshelse, antidiskriminering og antirasisme i helsetjenestene. Det er fremdeles i dag for mange organisatoriske, økonomiske, språklige og kulturelle barrierer som gjør at grupper i befolkningen ikke har den samme tilgangen eller mottar tjenester av like god kvalitet som andre i samfunnet. Dette krever langsiktig strategisk arbeid både gjennom kompetanseheving av ansatte og kvalitets- og forbedringsarbeid i systemene. Dette skjer ikke av seg selv og bør komme som oppdrag til helsetjenestene gjennom strategier, handlingsplaner og andre styringsdokumenter.
Sykepleiere (og annet helsepersonell) har i kraft av sin profesjon en spesiell plikt til å ivareta alle mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering om det er pasienter eller pårørende, sykepleierkollegaer, annet helsepersonell eller andre yrkesgrupper i helsesektoren. Det krever både kunnskap om fenomenet rasisme og diskriminering; hva det er, hvordan det oppleves og hvilke konsekvenser det har i menneskers liv og en bevissthet og etisk refleksjon om egen rolle og mulighet til påvirkning. Sykepleiere trenger en handlingskompetanse slik at vi bedre kan håndtere den psykologiske dimensjonen og ivareta pasienter og pårørende og støtte kollegaer (og andre) på en god måte.