Faglig og politisk arbeid

Faggruppen arbeider aktivt med fagfeltet gjennom media, webinarer, konferanser og samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere.

Sykepleie til flyktninger og asylsøkere

Likeverdige helsetjenester innebærer å tilby tjenester av samme kvalitet uavhengig av pasientens diagnose, bosted, økonomi, kjønn, fødeland, etnisitet og den enkeltes livssituasjon Dette gjelder også for asylsøkere, som har full rett til helsetjenester i Norge. I henhold til Verdenserklæringen om menneskerettigheter har alle mennesker rett til å søke asyl i det landet de ønsker. Asylretten gir ikke automatisk rett til beskyttelse, men rett til å få behandlet sin asylsøknad etter gjeldede kriterier. Våren og sommeren 2022 har det kommet mange ukrainske flyktninger til Norge. Disse innvilges kollektiv beskyttelse, såfremt de søker om dette. De er medlemmer av Folketrygden og har dermed rett til helsetjenester på linje med den øvrige befolkningen. Antallet asylsøkere til Norge varierer imidlertid. I 2015 kom det over 30 000 personer under den såkalte «flyktningkrisen», mens det i 2017 kom om lag 3500.

En asylsøker er en person som har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. Dersom han eller hun får positivt utfall på søknaden, får vedkommende oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag . 

Mange asylsøkere har opplevd traumatiske og har til dels omfattende medisinske problemer. De kan oppleve ulike utfordringer i møte med helsevesenet når det gjelder økonomi, manglende kjennskap til helsevesenet så vel som barrierer knyttet til eget syn på helse og. Disse barrierene kan påvirke og styrke hverandre og ha negative konsekvenser på helsen.

Asylsøkere risikerer å motta færre helsetjenester og av lavere kvalitet enn den øvrige befolkningen, da de kan mangle viktige ressurser økonomisk, kulturelt og sosialt. Sykepleiere trenger kunnskap knyttet til asylsøkeres helse- og livssituasjon for å kunne overstige disse barrierene og sørge for likeverdige helsetjenester. Dette inkluderer blant annet kunnskap om situasjonen i pasientens hjemland, sykdomspanorama, helsekonsekvenser av migrasjonsprosessen, evne til å håndtere pasientens traumer og evne til helhetlig tilnærming til pasientens livssituasjon.

Anbefalinger for helsetjenestene til asylsøkere er beskrevet i Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Alle kommuner med asylmottak plikter å ha et helsetilbud til asylsøkere, og over halvparten av disse kommunene har organisert helsetjenestene i egne asyl- eller flyktninghelseteam. Disse tjenestene koordineres ofte av sykepleiere som fungerer som en «førstelinje» og et mellomledd mellom den enkelte asylsøkeren, asylmottaket og det øvrige helsevesenet. Enkelte asylmottak har ansatt egne sykepleiere som et tillegg til det kommunale helsetjenestetilbudet, der sykepleierne bistår fastleger, utfører konsultasjoner med mer. Øvrige kommuner har ikke tilpassede tjenester til asylsøkere, men gruppen mottar de helsetjenestene de har rett til i det ordinære helsevesenet. På landsbasis er det forholdsvis få sykepleiere som jobber i helsetjenester til asylsøkere, og antallet som arbeider med asylsøkere, vil til enhver tid variere med antallet asylmottak i landet.

Å yte likeverdige helsetjenester til asylsøkere krever kunnskap hos sykepleiere, men få sykepleiere har hatt undervisning om migrasjonshelse og asylsøkere i løpet av grunnutdanningen. Helsedirektoratet gjennomførte en undersøkelse av helsetjenestene til asylsøkere i Norge høsten 2016. Sykdomspanorama, kompetanse hos helsepersonell og organisering av tjenestene ble fremhevet som utfordringer. Enkelte av henvisningene av asylsøkere avvises i spesialisthelsetjenesten, og flere av helsepersonellet som ble intervjuet i undersøkelsen, opplever at kommunehelsetjenesten får et uforholdsmessig stort ansvar for oppfølging som et resultat av dette.

Sykepleiere med og uten videreutdanning, er ofte den yrkesgruppen som oftest er i kontakt med asylsøkere og flyktninger, og er derfor sentrale i å bidra til faglig forsvarlige og omsorgsfulle helsetjenester til pasientgruppen.

Kilde: Bregård, IM og Tchudi-Madsen, C. (2018). Fag eller erfaring? I: Debesay, J og Tchudi-Madsen, C. Migrasjon, profesjon og helse. Gyldendal Akademisk

Faggruppen i media

Faggruppen er aktiv i den offentlige debatten med debattartikler, kronikker, fagartikler etc.:

Aktuelle saker

Faggruppen engasjerer seg i Ukraina-krisen, og bidrar inn i arbeidet rundt mottakelse, oppfølging og bosetting av mennesker fra Ukraina og andre flyktninger.

RVTS Øst har i samarbeid med Norsk Psykologforening utarbeidet faktaark:

Folkehelseinstituttet har en egen faktaside om flyktninger og asylsøkeres helse:

Flyktninger og asylsøkeres helse (FHI)

Konferanser og webinarer

Faggruppen gjennomfører årlige konferanser med fokus på fagfeltet. Neste konferanse blir vinter / vår 2023.

19/6-23 arrangerer vi gratis fagseminar om helsetjenester til migranter i sårbare livssituasjoner. I sammenheng med fagseminaret arrangerer vi 20/6-23 en workshop for sykepleiere som jobber med asylsøkere og/eller flyktninger.

Faggruppen har deltatt på flere webinarer:

Webinar i samarbeid med SPoR

Informasjon fra tidligere konferanser