18. desember er den internasjonale migrasjonsdagen. I verden er det rundt 281 millioner internasjonale migranter. 169 millioner er arbeidsmigranter, mens 89,4 millioner mennesker er tvunget på flukt. Av disse er 55 millioner internt fordrevne, 26,4 millioner flyktninger og 4,1 millioner asylsøkere. UNHCR anslår at det er mange millioner statsløse mennesker i verden (IOM, 2022).
I dag er tankene våre først og fremst hos alle palestinere som er drevet på flukt. Alle menneskene og barna som er innesperret i bomberegnet i Gaza der ingen steder er trygge og hvor det knapt finnes mat og vann. Vi tenker også på alle mennesker i Ukraina, Sudan, Afghanistan, Syria og alle andre land der det er krig og konflikt, klimaendringer og naturkatastrofer og sult og nød som driver mennesker på flukt. Vi minnes alle som er drept og døde.
FN proklamerte 18.desember som den internasjonale migrasjonsdagen i år 2000. Det er en dag til refleksjon, anerkjennelse og feiring av migranters bidrag verden over, men også med et fokus på migranters menneskerettigheter inkludert retten til helse (Wikipedia, 2023).
Migranter er sterke bidragsytere både i sine opprinnelige og nye hjemland som arbeidere, studenter, entreprenører, forskere, familiemedlemmer, kunstnere, aktivister, ildsjeler og mye mer. Hvis migrasjon forvaltes godt, kan mobilitet og migranter bidra til bærekraftig utvikling, velstand og framgang og være en del av løsningen på globale utfordringer (IOM, 2023).
For å utløse det fulle potensialet i migrasjon er det avgjørende å prioritere migranters livskvalitet og somatiske og psykiske helse. Verdens helseorganisasjon (WHO, 2023) peker på viktige tiltak for å oppnå god helse for alle:
- En reorientering i helsesystemene som integrerer en inkluderende helsetjeneste og helsetilbud til migranter og som holder folk friske gjennom livet og ikke bare behandler sykdom.
- Adressere de grunnleggende årsakene som kan påvirke migranters helse som sosiale helsedeterminanter.
- Investere i innsamling av data og overvåking av helsedeterminanter, helsetilstand og helseutfall for å kunne måle framgang opp mot FN sine bærekraftsmål.
- Fremme global forskning av høy kvalitet, styrke kunnskapsproduksjonen og bygge forskningskapasitet for å forstå og møte helsebehovene til migranter og som kan bidra til responsiv politikk og praksis over hele verden.
- Fjerne barrierer til universell helsedekning (UHC), inkludert rasisme og diskriminering, kulturelle, språklige og økonomiske barrierer. Samt sikre at migranter, inkludert personer i irregulære situasjoner, mottar juridisk og sosial beskyttelse gjennom nasjonale helsesystemer og forsikringsordninger.
- Inkludere migranter i nasjonale folkehelsestrategier, inkludert beredskap og krisehåndtering. Likeverdige helsetjenester for alle migranter kommer samfunnet som helhet til gode.
- Møte manglende kompetanse i å tilpasse helsetjenester og helsetilbud til kulturelle og språklige behov med opplæring for helsepersonell i migrasjonshelse og kultursensitivitet.
- Bygge bærekraftige strukturer for god brukermedvirkning og migranters involvering i helseprosjekter.
I Europa er en av åtte en migrant eller flyktning. I oktober i år vedtok alle de 53 medlemslandene i WHO Region Europe en Action plan for refugee and migrant health in the WHO European Region 2023–2030. Handlingsplanen understreker landenes forpliktelse til å sikre retten til helse, trygghet og verdighet for alle, inkludert flyktninger og migranter (WHO Europe, 2023). Den definerer følgende fem handlingsområder for å forbedre helsen til flyktninger og migranter:
- Sikre at flyktninger og migranter har universell helsedekning.
- Implementere inkluderende beredskap- og krisehåndteringspolitikk og planer.
- Utvikle lokalmiljøer som fremmer folkehelse, sosial inkludering, livskvalitet og trivsel.
- Styrke migrasjonsrelatert styring av helsetjenestene og kunnskapsbasert politikkutforming.
- Utforske innovative måter å jobbe på og utvikle muliggjørende partnerskap.
I Norge har over en million mennesker migrasjonsbakgrunn og vi vet en del om helse blant personer med innvandrerbakgrunn. Hvordan migrasjon påvirker helse, hva som er helseutfordringene, hvilke barrierer som finnes i møte med helsetjenestene og hva sykepleiere og helsepersonell kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom (Spilker RS, m.fl. 2022; Jakobsen MD & Spilker RS, 2020; Bregård IM & Vollebæk LR, 2023).
Vi ser fram til at norske myndigheter følger opp WHO Europe sin handlingsplan her hjemme.
Oslo, 18. desember 2023
Ragnhild Storstein Spilker
Leder i Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie NSF