Jordmorforbundet NSF er fornøyd med at regjeringen styrker sykehusene og kommuneøkonomien. Sykehusene styrkes med 2 milliarder og kommune styrkes med 6,4 milliarder i 2025.
- Vi i Jordmorforbundet NSF er opptatt av å løse prekær jordmormangel og livsnødvendig kompetanse må beholdes og rekrutteres, sier Hanne Charlotte Schjelderup.
I revidert nasjonalbudsjett bevilges 100 millioner kroner til å styrke samhandlingen mellom kommuner og sykehus.
Regjeringen vil fordele pengene på følgende måte:
- Helse Sør-Øst RHF: 61,9 millioner kroner
- Helse Vest RHF: 21,9 millioner kroner
- Helse Midt-Norge RHF: 16,2 millioner kroner
Dette kommer i tillegg til økningen til Helse Nord på 90 millioner kroner.
– Med dette forslaget følger regjeringen opp politikken i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Vi vet at godt samarbeid og tiltak på tvers av nivåene strander fordi gevinster og utgifter ligger til ulike nivåer i tjenesten, uttaler helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i pressemeldingen.
– Nå sørger regjeringen for dedikerte midler som skal redusere barrierer for samarbeid. Det gjør det enklere for kommunene og spesialisthelsetjenesten å samarbeide om pasientene
Regjeringen skriver at pengene skal brukes etter enighet mellom sykehus og aktuelle kommuner. Det skal bidra til å redusere barrieren som ulike finansieringssystem kan utgjøre, og skal premiere samarbeid og gode pasientforløp mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten.
Områder som kan være aktuelle for tilskuddet, er sammenhengende tjenester for svangerskap, føde og barsel, rehabiliteringstjenester, tiltak for utskrivningsklare pasienter og prehospitale tjenester. -Tilskudd bør gå til flere kombinerte stillinger for jordmødre, en satsing på ultralydtilbudet, og å rigge på plass en følgetjeneste med kvalifisert fødselshjelpere/jordmødre der vi ser det er store mangler i dag, sier Hanne Charlotte Schjelderup.
Med bevilgningene i revidert statsbudsjett følger regjeringen opp politikken i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.
Der er det overordnede målet er at kvinner skal oppleve et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskapet, fødselen og barseltiden. Viktige innsatsområder er god arbeidsdeling mellom helsestasjon, fastlege og spesialisthelsetjeneste, en god følgetjeneste, et trygt fødetilbud, en god svangerskaps- og barselomsorg og et bedre tilbud til gravide med behov for ekstra støtte og oppfølging.
- Den viktigste ressursen for vår felles helsetjeneste er fagfolkene, og økte midler til styrket fødselsomsorg er helt nødvendig og prioriteres av regjeringen, sier Schjelderup. Den offentlige helsetjenesten skal være en attraktiv arbeidsplass hvor de ansatte har tid og muligheter til å gi god omsorg. Vi er glad for at regjeringen har lyttet til våre innspill og vil styrke arbeidet med sambruk av personell i spesialisthelsetjenesten, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det innebærer at ansatte jordmødre har en kombinert stilling med flere arbeidssteder. Vi mener det kan bidra til å få vaktsystemet til å gå bedre rundt, økt kontinuitet i oppfølgingen, et bedre følgetjenestetilbud og at flere jordmødre kan velge å jobbe jobbe heltid. Det vil også gi kvinner et mer sammenhengende tilbud hvis jordmødre har tilhørighet til hele svangerskaps- føde- og barselomsorgen. Pasientsikkerheten økes og det vil gi bedre kvalitet i fødetilbudet.
Revidert statsbudsjett skal sikre en sterk, desentralisert offentlig helse- og omsorgstjeneste som yter gode og likeverdige tjenester, er styrt av felleskapet og finansiert over skatteseddelen. Økte midler må bidra til sikre en god og likeverdig svangerskaps-, fødsels – og barselomsorg i hele landet. Et godt offentlig tilbud er en del av regjeringens arbeid mot sosiale helseforskjeller, og er av stor betydning for at alle skal få en god start på livet.
Det foreslås at 15 millioner av tilskuddet til Helse Nord skal brukes til blant annet å sikre et fortsatt fødetilbud, poliklinikk, psykisk helsevern og dagbehandling ved Finnmarkssykehuset, Alta.
Jordmorforbundet er utålmodig på bevilgninger gjennom statsbudsjett som sikrer et større kvinnehelseløft!
Det er alvorlig at alle vulvaklinikkene har minst 6 måneder ventetid. Må du fjerne livmoren eller trenger behandling for urinlekkasje kan du risikere å vente over ett år. For brystrekonstruksjon kan du risikere å måtte vente opptil to år. Utredningen i NOU om kvinnehelse visser tydelig at kvinnehelse er lite lønnsomt å prioritere for sykehusene i dagens finansieringsmodell. Derfor krever vi at regjeringa gjennomgår finansieringssystemet i sykehusene og kommunene for å sikre at det legges til rette for prioritering av kvinnehelse. Det haster å innføre profesjonsnøytrale takster for behandling av kvinnehelse i kommunene.
Hanne Charlotte Schjelderup
Leder Jordmorforbundet NSF