I dag ble Nasjonal helse- og samhandlingsplan lagt frem av regjeringen, og Jordmorforbundet Norsk Sykepleierforbund (NSF) er veldig fornøyd med flere viktige gjennomslag. Planen skal være styrende for helsepolitikken, både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, de neste fire årene. Og svangerskap, fødsel og barselomsorg har fått et eget kapittel, og her er noen av punktene som er tatt med:
Fødetilbudene består: som helseminister Kjerkhol også sa i sykehustalen så skal dagens fødetilbud bestå de neste fire årene. Men det står også at forsvarligheten må være der og at det er fagfolkene som vurderer. Jordmorforbundets leder, Hanne Charlotte Schjelderup, er veldig glad for at fødetilbudene fredes.
"Sentraliseringen og stadige nedleggelser av fødetilbud har gått for langt. Nå må vi hindre ytterligere forskjeller i befolkningens helsetilbud som har kommet i kjølvannet av dette. Vi vil jo at det skal fødes flere barn her i landet, da må vi sikre et trygt og tilgjengelig fødetilbud. En sterk helseberedskap må også sikres i disse tider, særlig i nord." sier leder av Jordmorforbundet NSF.
Alt i alt er det gledelige nyheter at fødetilbudene består og Jordmorforbundet takker for gehør og godt samarbeid rundt dette.
Kombinerte stillinger for jordmødre: Kombinerte stillinger er noe som jordmorforbundet har jobbet for lenge. Dette vil gi en kontinuitet for den gravide med samme jordmor både i svangerskap, fødsel, følgetjeneste og barsel/hjemme optimalt sett. Samtidig er dette noe jordmødre ønsker, som kan ta ned turnusbelastningen og føre til bedre utnyttelse av helsepersonell og samhandling mellom sykehus og kommune. Så dette er vi veldig fornøyde med.
Finansiering av fødetilbudet: Fødselsomsorgen har flere fellestrekk med akuttberedskap, heller enn elektiv sykehusbehandling. Et finansieringssystem som belønner etter aktivitet, har svakheter som blir tydelig i fødselsomsorgen, fordi fødselsomsorgens aktivitet er vanskelig å planlegge. De fleste fødsler starter akutt, og det er vanskelig å forutsi bemanningsbehovet fra dag til dag. Det kan også være betydelige sesongvariasjoner. Samtidig er beredskapen kritisk, og denne må være til stede hele døgnet. Det er med andre ord behov for at fødeinstitusjonene har tilstrekkelig bemanning på plass, selv om det er vanskelig å planlegge behov til enhver tid.
Jordmorforbundet NSF sa i sitt innspill til statsbudsjettet i 2023 at «Stram sykehusøkonomi vil påvirke jordmortjenesten og kvinnenes tilbud uheldig. Reduksjon av ISF-andelen gjennom økt rammefinansiering er i tråd med det vi mener er hensiktsmessig. Som kjent er ISF en svært dårlig og paradoksal løsning for jordmortjenesten, da normale fødsler genererer uforholdsmessig lite penger i kassa, som igjen fører til kutt i en tjeneste som «gjør alt riktig» ved å sikre kvinner mulighet for en mest mulig normal fødsel. Vi savner at det avsettes øremerkede midler til å utrede/endre finansieringsordningen for fødsel- og barselomsorgen slik at tjenesten ikke straffes for å drifte på en helsefremmende måte for kvinnen og barnet. Vi mener jordmortjenesten egner seg som pilot for utvikling av kvalitetsbasert finansiering, samt knyttet til forløpsfinansiering.»
I planen lagt fram i dag foreslår regjeringen at fødselsomsorgen nå skal bli forløpsfinansiert, og at innsatsstyrt finansiering reduseres fra 40 til 30 prosent. Før 2023 var det hele 50 prosent. Nå vil det i praksis være med som et pakkeforløp, der pengene følger kvinnen gjennom svangerskap, fødsel og barsel. Dette legger til rette for faglig kvalitet og regjeringens mål er å understøtte gode tjenester.
Digitalt helsekort: Regjeringen vil i 2024 starte utprøving av digitalt helsekort. Dette er vi veldig glade for. Dette forbedrer oppfølgingen av den gravide og øker sikkerheten rundt personvernet.
Følgetjeneste: Regjeringen ser at en god følgetjeneste kan gi mer trygghet for fødende med lang reisevei. Helsedirektoratet anbefaler at det gjennomføres en nasjonal evaluering av følgetjenestetilbudet.
Du kan lese planen i sin helhet på https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-9-20232024/id3027594/
Nyhetsartikkel skrevet av Sara F. Wiik og Marita H. Kvaal, seniorrådgivere jordmorkontoret fag- og helsepolitisk avdeling NSF