Vi trenger flere spesifikke tiltak for å løfte fødetilbudet. Både sikringen av kvalitet i tjenestene, men også vilkårene for de som jobber der. At rundt 50% jobber deltid både i kommune og sykehus viser både at belastningen er stor og at jordmødre ikke blir prioritert.
Jordmorforbundet har lenge pekt på viktigheten av bedre finansiering i fødelsomsorgen. Både i spesialisthelsetjenesten der vi ønsker mindre innsatsstyrt finansiering og dreining mot forløpsfinansiert fødetilbud. At man går fra 40 til 30 prosent innsatsstyrt finansiering er et lite løft. Men vi er ikke i mål. I kommunene ønsker vi at regjeringen innfører profesjonsnøytrale takster som et insentiv for styrket kvinnehelsearbeid, slik at det lønner seg for kommunene å også bruke jordmor i svangerskapsomsorgen og i lavterskel kvinnehelsetilbud som befolkningen etterspør. Nå er det gratis for kommunene å bruke fastlegen til slikt, som er statlig finansiert. Kvinner og familier vil ha større valgfrihet og vi må rigge helsetjenester på befolkningens premisser.
Samhandlingspotten på 286 millioner mellom kommune og helseforetak skal blant annet gå til kombinasjonsstillinger for jordmødre, men vi ønsker oss øremerkede midler til dette.
Vi er fornøyd med 13 nye millioner til kvinnehelse inn i budsjettet:
- Styrker tilskudd til flerkulturell doula med 2,4 millioner
- Ammehjelpen foreslås styrket med 600000 kr
- Videre styrkning av nasjonalt senter for kvinnehelseforskning på 3 millioner kroner
- Mer kjønnsspesifikk informasjon på helsenorge.no (2 milloner kroner)
- Gjøre en utgreiing på treffsikre tiltak for å heve kompetansen til minoritetskvinner på egen helse (2 millioner kroner)
- Øke støtten til Stiftelsen Amathea med 3 millioner kroner, for at flere skal få gratis veiledning rundt abort og graviditet.
At man vil at flere skal få gratis veiledning rundt abort og graviditet, burde man se i sammenheng med utprøving av abort i primærhelsetjenesten. Her sitter jordmor med en god kompetanse og for å sikre at alle kvinner i landet får veiledning og familieplanlegging tilbud i kommunehelsetjenesten. I tillegg har jordmor god kompetanse på forebygging av uønskede graviditeter.
Vi er fornøyd med at Jordmorforbundets krav om at styrkningsmidlene til helsestasjon og skolehelsetjeneste videreføres med en pott på 463, 6 millioner. Og at bevilgningen til NASKO (Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjon og skolehelsetjenesten) på 15 millioner kroner videreføres.
De regionale helseforetakene har igangsatt tiltak for behovsanalyse og plan for å sikre tilgang til jordmødre på kort, mellomlang og lang sikt. Vi er spent på veien videre her, men savner midler til dette formålet.
Det er avgjørende for pasientsikkerheten i fødetilbudet at regjeringen prioriterer utdanning av flere jordmødre og øremerking til utdanningsstillinger. For å løse en prekær jordmormangel. Kvaliteten på utdanningen må fortsatt være like høy. Vi må sikre at jordmødrene får den kompetansen som er nødvendig for å møte samfunnets behov. Dette mangler dessverre også i årets forslag til budsjett.
Jordmorforbundet vil fortsette arbeid inn mot regjering og ser fram til å bli tatt med i viktige prosesser for å sikre et likeverdig og sterkt føde- og kvinnehelse-tilbud.