TV bildene fra Italia, Kina og USA gjorde inntrykk. Overfylte intensivavdelinger med veldig syke pasienter. Jeg husker også meget godt reportasjen med den amerikanske sykepleieren som desinfiserte munnbind i stekeovnen, og klippet biter fra støvsugerfilteret som hun la inni. Og tv-bildene av fly med utstyr fra Asia landet i Brussel.
Mangelen på smittevernutstyr var overveldende. For å spare utstyr hadde vi lengst mulig økter inne på isolatet. Bekledningen var ikke komfortabel. Mange fikk sår på nese, bak ørene og i ansiktet av maskene. Neseblod og halsvondt var også bivirkninger for noen. Flere av oss var gjennomvåte av svette etter flere timer i frakkene. Kollegaer i sørøst, som hadde det største trykket i den første bølgen, fortalte om gjenbruk av masker og bekledning.
I møte med min første pasient med Covid 19, lå bildene fra Italia i pannebrasken. Det var krevende å jobbe på isolat. Vi er godt skolert på hvordan behandle smittepasienter på intensiv. Men det at Covid 19 viruset og skadeomfang ikke var helt kartlagt, gjorde det mer krevende, sett fra mitt ståsted.
Jeg var ikke redd for å bli smittet for min egen del, men bekymret meg mest for at jeg skulle smitte andre. Hele settingen var surrealistisk. Vi gjorde så godt vi kunne i denne rare tiden.
Men har vi lært av pandemien?
Begrepet intensivkapasitet og mangelen på intensivsykepleiere ble allmenn kjent. Intensivsykepleieryrket fikk også mye omtale og anerkjennelse. Jeg husker jeg fikk kommentarer på at jobben min som intensivsykepleier var viktig, og opplevde å få mye anerkjennelse for jobben jeg gjør som intensivsykepleier fra familie, venner og bekjente.
Koronakommisjonen (2022) bekreftet at intensivkapasiteten var for dårlig, og at dette var en kjent mangel for myndighetene. Kommisjonen etterlyste bedre grunnkapasitet, flere utdannet, og en nasjonal oversikt over intensivsykepleiere.
Helseforetakene har etter pandemien fått i oppdrag å bedre intensivkapasitet, øke antall utdanningsstillinger for intensivsykepleiere, mens utdanningsinstitusjonene har fått i oppdrag å øke utdanningskapasiteten.
Men intensivkapasiteten er ikke bedret etter pandemien.
Utdanningskapasiteten ble økt, men er flere steder redusert
Økonomien i sykehus og UH sektor er stram - og det er utfordrende å innfri oppdragene..
Nasjonal oversikt over intensivsykepleiere er ikke på plass. Men som statssekretær Karl Kristian Bekeng uttalte i Dagsavisen 11.mars, har regjeringen startet arbeidet med spesialistgodkjenning for sykepleiergrupper, inkludert intensivsykepleiere.
Det er urolige tider, og det er essensielt å ha beredskapen på plass
«Når ikke en gang pandemien skal påskynde avgjørelser om kapasitet og beredskap, da mister man lett troen på at det skal skje under normale forhold», sa en leder til meg under pandemien. Jeg sier meg enig i utsagnet. En ny krise kommer, og da er det avgjørende at vi er beredt.