Tolv ulike helsepersonellforeninger deltar i kampanjen for å unngå undersøkelser og behandlinger som ikke er til fordel for pasienten.
I Norge, som i mange andre land, er det et stort behov for å redusere undersøkelser og behandling som pasienter ikke har nytte av, og som i verste fall kan skade.
– Helsetjenesten er under press og det er viktig å bruke de ressursene man har på behandlinger som faktisk har effekt, fremfor de som beviselig ikke har effekt og gir unødvendige bivirkninger, sier Ketil Størdal, talsperson for Gjør kloke valg og barnelege og professor ved UiO.
Den norske legeforening startet kampanjen Gjør kloke valg i 2018 mot overdiagnostikk og overbehandling, og har hittil fått med seg over tolv andre helsepersonellforeninger. Til sammen er det laget 168 anbefalinger over tester, prøver, prosedyrer og behandlinger som bør reduseres eller fases helt ut, som for eksempel unødvendige blodprøver, unødig bruk av antibiotika, og overdreven bruk av CT og MR.
Alle kan bidra
Ketil Størdal mener den viktigste erfaringen hittil har vært å merke entusiasmen fra fagmiljøet om at noe må gjøres.
– Vi ser vi at dette er noe som ønskes velkommen av fagmiljøet. Det er helt klart at vi bidrar til en viktig holdningsendring i samfunnet ved å rette søkelyset på at «mer ikke alltid er bedre» når det kommer til helsetjenester.
Et viktig grep i kampanjen er at fagmiljøene selv kommer med råd om undersøkelser og behandlinger som ikke er nødvendige. Alle anbefalingene er kunnskapsbaserte og har vært på høring i de ulike faggruppene. Fremover vil det også bli lagt vekt på å styrke fagsamarbeidet, øke pasienters bevissthet rundt problematikken, og sørge for at anbefalingene om kloke valg brukes i praksis.
– Ved å sette seg inn i de anbefalingene som gjelder for sin egen yrkesgruppe kan vi sammen redusere unødvendige behandlinger og sørge for en sunnere helsetjeneste som prioriterer riktig behandling, oppfordrer Størdal.