Vårseminar 23.-24.april 2024
Fellesforedrag tirsdag 23.april
Tirsdagen startet med nydelig sang av barn fra Musikkfabrikken sammen med Gusse grevlingen som er Barne- og ungdomsklinikken på St.Olavs sin maskot.
Dernest holdt Inga Marte Torkelsen et forrykende og inspirerende foredrag om “Håp og forandring! - Hvorfor barndommens betydning må endre selve velferdsstaten”. Hun jobber nå som politisk rådgiver for Stine Sofie’s Stiftelse og det var ikke vanskelig å få tilhørerne enige i at barn trenger trygge, modige voksne som kan tale deres sak, da de aller minste er mest utsatt for samfunnets forsømmelse.
Vi fikk deretter treffe Sigrid Mellingsæter (18) som har vært pasient hele livet sitt. Hun fortalte sammen med Gjertrud Wormdal, barnesykepleier og kontaktsykepleier for hjertesyke barn og diabetessykepleier Maja Grønbech, hvordan det har vært å være hjertesyk, vente på transplantasjon, om familielivet, sykehusskole og det å få steorideutløst diabetes. For henne var det f.eks. viktig å få bestemme hvordan blodprøvetaking skulle gjøres og hun skulle ønske at hun hadde fått informasjon om overgang til voksenavdeling tidligere – kanskje allerede i 16-årsalder. Det var et veldig fint og rørende møte med en som har vært kronisk syk heles sitt unge liv og vi var mange i salen som ble berørt av hennes historie.
Parallell nyfødt begge dager
På Nyfødtparallellen fikk vi høre om “Optimalisert pustestøtte til de aller minste” av Hilde Brenne, intensivsykepleier, Phd. Hun har funnet at HFNC kan være et godt alternativ til CPAP på nedtrapping, det er viktig med optimalisert pustestøtte, men at det er behov for bedre respiratoriske verktøy.
Elisabeth Sæther jordmor, Heidi Aarseth Hansen og Bjørg Inger Stensø, fagutviklingssykepleiere, nyfødtavdelingen pressenterte “Neonatal transisjonsstøtte med intakt navlesnor”. Ny forskning på sen vs. tidlig avnavling, viser økt SpO2 og Apgar-skår. Det fins ulike hjelpemidler for å bidra til sen avnavling som Lifestart. Det ble også bemerket at de som har behov for intakt navlesnor er ofte de som ikke får det.
Mari Oma Ohnstad, nyfødt, - og intensivsykepleier, Ph.d, fortalte om resultater fra en norsk populasjonsstudie “Respiratorbehandling og utfall av ekstuberingforsøk for ekstremt premature barn”. Vellykket ekstubering av barn < 26 uker er avhengig av GA, kjønn og Apgar-skår. Høyt trykk + store volum kan være skadelig, så fokus på skånsom ventilering (synkronisering). Non-invasiv støtte bidrar til økt tilknytning sett fra foreldreperspektiv. Det er viktig at sykepleier har god kompetanse på ulike modus og kliniske vurderinger for å bidra til vellykket ekstubering.
I foredraget om “Samvalg i nyfødtmedisin” fortalte seksjonsoverlege Janicke Syltern om at samvalg er deling av kunskap, støtte fra helsepersonell for å bidra til informerte valg. For å få til samvalg, er det behov for felles situasjonsforståelse og man trenger tverrfaglig informasjon. Det ble stilt spørsmål om hva er barnets beste i “gråsoner” og kan foreldre ta slike valg?
"Foreldredeltakelse under innleggelse i en nyfødt intensivavdeling med eneromstruktur" av Erika Hatlen, barnesykepleier nyfødt intensiv, St.Olavs.
Hun utførte en studie ifm sin masteroppgave. Foreldrene blir raskere kompetente på sitt barn og tilknytning blir bedre. Det var en selvfølge for foreldre å bo med sitt barn (de viste ikke om annet). Foreldre lurte på hva som var deres oppgaver og hva som var sykepleierens oppgaver. Sykepleieren må være tydeligere på rolleavklaring. Man må sikre seg at foreldre ikke føler seg alene med for mye
ansvar. Viktighet med god opplæring av ansatte som igjen kan gi en god opplæring til foreldre.
"Enerom på nyfødt intensiv – sykepleiers perspektiv"
Ane Marte Sakserud, intensivsykepleier, nyfødt intensiv, St. Olavs Hospital.
Lederne inkluderte de ansatte og de fikk komme med innspill før de innførte eneromstruktur. Det var ulike meninger om å skulle arbeide på denne måten. De har foreldreinkluderingsprogram, kompetansedager, fredagskafé, refleksjonsdager etc. for de ansatte. Sykepleiere blir mer selvstendig, men det er individuelt og skjer i ulikt tempo. Tar lengre tid å bli kjent med kollegaer. De fleste følte seg trygge i akuttsituasjoner, men det krever tett samarbeid mellom ansatte.
De har plassert arbeidsstasjoner i avdelingen slik at det letter arbeid med å oppsøke hjelp. De har sykepleier som ikke har pasient, for å kunne hjelpe til på de ulike rommene.
"Hvordan kan simulering brukes for å opprettholde kompetanse?"
Ingrid Nissen, overlege, nyfødt Intensiv, St. Olavs Hospital og SIM senteret.
Hun snakket om viktighet av å bygge kultur i avdelingen til å utføre simulering og at dette må være forankret i ledelsen. Ledelsen må også sette av tid! Bruk tid på trening når det er rolig i avdelingen. Da Ingrid spurte deltakere om det var mange som brukte simulering jevnlig, viste det seg at stort sett alle i salen praktiserte dette fast.
"BUP – en naturlig del av et tverrfaglig pasientforløp ved nyfødt intensiv"
Alexander Mogstad, psykologspesialist, St. Olavs Hospital
Godt tverrfaglig samarbeid mellom foreldre/sykepleier/lege/psykolog er viktig for å trygge foreldre og hjelpe de å mestre situasjonen de er i. Alle premature < uke 30, samt andre svært syke barn, får møte psykolog. Han er «den nyttige idioten» som kan stille spørsmål som foreldre kanskje ikke tør spørre. Hovedmålet er å hjelpe foreldre til å forstå barnet sitt og få et godt samspill med barnet sitt.
Parallell barn/ungdom begge dager
På barn/ungdom-parallell fikk vi høre foredraget “Barnefedme som komplikasjon til andre sykdommer. Hva gjør vi?” Overlege Rønnaug Ødegaard, leder av Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon fortalte at > 8 % av helsebudsjettet de neste 30 årene vil bli brukt til å behandle konsekvenser av fedme. Hos barn kan det føre til fysiske og psykiske vansker, mobbing og drop-out i videregående skole. Hun fortalte også at det er en myte at de med tidligere fedme har en kropp som vil tilbake til den opprinnelige vekt.
“Hvordan gjenkjenne abstinens og delir hos barn?” Fagutviklingssykepleier Astrid Moen og barnesykepleier Marit Haug fortalte oss at det fins skåringsverktøy for begge; WAT-1 og RASS. Abstinens kan føre til kramper og død, så det er viktig å oppdage tidlig. Kan være vanskelig å skille delir fra infeksjon, smerte og nevropati, men et rødt flagg er at foreldre ofte “ikke kjenner igjen” sitt eget barn.
“Når mat blir medisin … og fiende”. Trude Lund, familieterapeut BUP og Marthe Olden Smørdal, psykologspesialist BUP. Dette innlegget handlet om spiseforstyrrelse og tok for seg hvordan behandling av hele familien blir viktig. Foreldre blir ofte “samsyk” og søsken rømmer mye inn til sitt eget rom for å slippe alle konfliktene som oppstår. FBT – familiebasert behandling er anbefalt og best dokumenterte metode
“Emosjonsregulering i livets ombyggingsfase”. Siri Fagerholt Aas, BUP snakket om selvskading og intox. Selvskading kan føles bedre enn valium når man forsøker å regulere intense og smertefulle følelser. Toleransevinduet kan være litt innsnevret og man når ikke inn til fornuften når man er utenfor. Dialektisk adferdsterapi (DBT) blir brukt i behandling. Take home message: Tørr å spør - de blir ikke mer suicidale av det!
“Riktig prioritering med triagering, - hastegradsvurdering av barn i barnemottak” av Hege Forsberg, barnesykepleier og fagutviklingssykepleier. Vi har forskjellige triageringsverktøy i bruk på de forskjellige barnemottakene i landet; RETTS, MTS og SATS - Prioriteringssystem som baserer seg på pasientens medisinske behov og ikke ventetid, der både vitale parametre + symptomer blir vektlagt. På st. Olavs bruker de RETTS som i tillegg sier noe om prosesstiltak (f.eks. EKG, blodprøve etc.) og overvåkningsnivå.
“Virus og astma, er det en sammenheng?” Barnelege Åsne Myklebust presenterte både luftveisinfeksjonsfakta og testet salen i kunnskap om f.eks hvilke virus som var nest mest vanlig etter RS og hvilket virus som gir høyest risiko for astma (= Rhinovirus). Vi lærte også at Rhinovirus gir ofte mer hvesing/piping hos barn < 1 år. Per i dag kan man ikke forebygge astma, men det pågår studier som f.eks. INSTAR som ser på om Dexametason kan forebygge det.
Marith Risan, barnesykepleier og kontaktsykepleier ervervet hjerneskade holdt foredrag om “Forløp for barn og unge med ervervet hjerneskade”. Hun fortalte om både traumatiske og ikke-traumatiske ervervede hjerneskader, samt typisk oppgaver koordinator for disse pasientene hadde og utfordringer for pasientene.
Vi var så heldige og også fikk høre litt fra den barnekirurgiske delen av det å jobbe med barn/ungdom. “Barn med anorektal misdannelse - en kompleks pasientgruppe, som trenger dedikert tverrfagligteam i oppfølgingen” ble presentert av barnesykepleier Ivelina Angelova og overlege barnekirurg Thorstein Sæter. Her fikk vi en grundig gjennomgang av utfordringer, konsekvenser for barnet, problemer etterpå, blokking som ofte blir foreldrenes oppgaver i lang tid etter operasjon og eventuelle senere påvirkning som psykiske traumer.
Fellesforedrag onsdag 24.april
Etter nok en deilig lunsj ble vi presentert for foredrag om “Syke barn og unge, trygt hjem fra sykehus til kommunen” av samarbeidspartnerene Marte Anzjøn, barnesykepleier, Barn intensiv og AHS, Kontaktsykepleier LTMV, Julie Murvold, sykepleier Palbu Midt-Norge og kontaktsykepleier Nevro team, St. Olavs Hospital og Brita Strand, sykepleier og avdelingsleder, helseteamet for barn og unge, Trondheim kommune. I Trondheim kommune har de et Helseteam for barn og unge, som fungerer som helsehjelp og ikke avlastning. De har todelt team, der det ene er fastvakter og det andre ambulerende team. Her i Trondheim får de det faktisk til, og resten av landet har mye å lære av dem! Suksessfaktorer har vært faste møtepunkt, felles fagdager, gode relasjoner, framsnakking, tidlig samarbeidsmøte og et team uavhengig av bosted.
Avslutningsvis fikk vi et muntert foredrag av Siri Spillum om “Elefanten i rommet” som mange av oss kjenner igjen når man vet det er noe(n) som plager oss, men vanskelig å ta opp. Der det er folk, er det mange elefanter og det er gjenkjennbare karaktertrekk hos alle. Vi fikk bl.a. hilse på “Tåkefyrsten”, “Opptrekkeren”, “illusjonisten”, “Krymperen”, “Bøddelen” og “Ånden som går”. Elefanter lager mye rot og det er viktig å huske at elefanten ikke ER personen, men handlingen personen utfører - og det eneste som hjelper er å si ifra!