Q and A om AKS 

Mange sender faggruppestyret spørsmål. For enkel tilgang til informasjon har vi laget en egen QandA-side der vi har samlet noe informasjon som flere lurer på

1.) Finansiering av utdannelsen 

Dersom du har fått plass ved et studietilbud ved et universitet / høyskole og lurer på finansiering så ta en kikk på Helsedirektoratets ressursside for AKS sammen med din arbeidsgiver. Der vil du finne et avsnitt om “strategisk kompetanseplanlegging” og som omhandler støtteordninger. Du finner siden her: https://www.helsedirektoratet.no/tema/kompetanseloft-2025/avansert-klinisk-sykepleie-aks  

Lønnstilskudd for utdannelse: https://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/lonnstilskudd-for-masterutdanning-i-avansert-klinisk-allmennsykepleie  

Avtale om finansiering er en avtale mellom student og arbeidsgiver og dette er ikke noe faggruppen har noen påvirkning på. Vi vet at de fleste arbeidsgiver ønsker denne kompetansen og derfor er det mange arbeidsgivere som søker midler om utdannelse for å hjelpe studenten. Grad av støtte varierer fra de studenter som ikke får støtte fra arbeidsgiver til de som får dekket hele sin arbeidstid. På studier i 50% vil mange få studiepermisjon fra 30-50%, men det finnes mange ulike avtaler som også kan omhandle reise, studieutgifter (bøker og studieavgifter), fritak for arbeid når man er i praksis osv.  

Faggruppen kan gi følgende råd: 1.) Etabler en dialog med arbeidsgiver, slik at du får permisjon med lønn for å gjennomføre studiet. Studiet krever mye av deg som student og det kan derfor være avgjørende for mange studenter å få økonomisk støtte til å gjennomføre utdannelsen..  

2.) Innhold i utdannelsen 

Studien er sikret gjennom nasjonal standard for utdannelsen. Dette skal sikre en forholdsvis lik utdannelse uavhengig av studiested. Nasjonal standard for utdannelse kan du finne her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-03-45  

Siden dette er forholdsvis nytt i Norge kan kvalitet på utdannelsene variere noe og vi anbefaler at du som student samarbeider med universiteter og høyskoler med innspill. Vi vet at studenter har bidratt til verdifull støtte til universitetene.  

De kliniske emnene inneholder generelt fordypet kunnskap i patofysiologi, farmakologi og anamnese og undersøkelsesteknikker (naturvitenskapelige emner). Dybden på disse ligger mye dypere enn på bachelor og pensum er oftest bøker som også er pensum på medisin eller for “nurse practitioners” internasjonalt. Du kan sjekke emneplaner og pensumlister på Universiteter og høyskoler sine hjemmesider. Du kan finne linker til de studiestedene som har AKS utdannelse her: https://www.nsf.no/fg/avansert-klinisk-allmennsykepleie/fag-utdanning-og-forskning  

Du bør sikre deg at utdannelsen du søker kvalifiserer til spesialistgodkjenning fra Helsedirektoratet før du søker. Vi anbefaler kun de utdannelsene som kvalifiserer for dette.  

3.) Hvilken rolle kan man få etter utdannelsen? 

Hvilke stilling/ rolle man kan få etter utdannelse avhenger av din arbeidsgiver. Siden dette er en ny utdannelse må mange være proaktive og arbeide målrettet sammen med sin arbeidsgiver for å sikre at man får brukt kompetansen etter utdannelsen. En AKS kan brukes til mye og det er ikke slik at “one size fits all”. Vi har eksempler på AKS stillinger i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.  

Enkelte arbeidsgivere kan kanskje først tenke at man skal tilbake i sin tidligere sykepleierolle etter fullført utdannelse.  

Faggruppens råd: Vi anbefaler at man tenker hvordan man skal dra nytte av kompetansen etter utdannelse. Faggruppen mener at dette krever tilpassede roller og arbeidsoppgaver. 

4.) Eksempler på tjenestemodeller for AKS 

Å etablere stillinger, tjenestemodeller er en oppgave for arbeidsgiver. Vi anbefaler å arbeide strategisk sammen med sin leder. Det finnes etter hvert ganske mye tilgjengelig informasjon om AKS både på disse nettsidene og andre ressurser.  

Kommuner som har 1 –2 AKS i egen stilling har for eksempel brukt AKS som en koordinator på tvers av soner i hjemmetjenesten, eller virksomheter i Helse og omsorg. Der skal AKS støtte den sammensatte pasienten med ekstra behov. AKS kan være organisert i hjemmetjenesten, på legekontor, eller i avdeling og på tvers av avdelinger.  

I kommuner som har mange AKS i drift har flere valgt å samorganisere AKS i team. Dette kan handle om behov for kollegastøtte og veiledning i starten etter ny rolle. Vi vet at å starte i en ny rolle er krevende for mange og da er dette en form som kan være nyttig enkelte steder.  

5.) Er AKS det samme som “nurse practitioner”?  

Ja; en avansert klinisk allmennsykepleier er det samme som en “nurse practitioner”, men i Norge har vi ennå ikke fått de rettigheter som er vanlige for en NP i mange vestlige land. Vi har på tross av dette gode eksempler på roller som ligner “nurse-practitioner”- rollen i flere norske kommuner og enkelte sykehus. Du kan lese mer om dette på denne siden: https://www.nsf.no/fg/avansert-klinisk-allmennsykepleie/om-faggruppen  

6.) AKS og lønn 

Dersom man går i en stilling som AKS etter utdannelse anbefaler vi lønnskode 7734 som er stillingskode med krav om mastergrad. Dersom arbeidsgiver har fått støtte til å utdanne AKS bør de også lønne med master når AKS starter i nye stilling. Dette er faggruppens holdning til det. I spesialisthelsetjenesten anbefaler vi lønn også etter utdannelse. Avtale om lønn er en dialog med arbeidsgiver.  

7.) Endrede arbeidsoppgaver underveis i studiet.  

Enkelte AKS kan oppleve at arbeidsgiver legger til rette for nye oppgaver allerede under utdannelsen, men de fleste vi kjenner til arbeider i sin vanlige sykepleierolle til de er ferdig med utdannelsen og mange får da nye roller på sine arbeidssteder. Arbeidsgiver er oftest interessert i å legge opp til en praksis der man drar nytte av AKS sin nye kompetanse.  

Vi anbefaler at man tidlig kommer i dialog med sin arbeidsgiver og at man sammen med AKS arbeider med dette i løpet av studieløpet.  

7.) Er en avansert klinisk allmennsykepleier en medisinsk profesjon?

Ja, en "nurse practitioner" er både en medisinsk profesjon og en sykepleier. En yrkesgruppe som diagnostiserer og behandler er en medisinsk profesjon og det gjelder flere enn lege profesjonen. Fysioterapeuter er et eksempel på en annen yrkesgruppe som også anses som en medisinsk profesjon, selv om de ikke er leger. Det varierer blant allmennsykepleierne hvor medisinsk rollen deres er. Det avhenger av tjenestemodeller og muligheter på hvert enkelt arbeidssted.