Dilemma 3: Be om hjelp
En sykepleier har i mange år fulgt opp en mann i 40-årene med alvorlig psykisk sykdom. Han har bodd i den samme kommunale bolig i 18 år. Mannen kjøpte ny TV, men verken han eller sykepleieren kunne stille den inn. Han ber sykepleieren spørre naboen om hjelp. Denne naboen har hjulpet ham med mange praktiske ting tidligere. Naboen ordner TV-en raskt. Sykepleieren fører dette i journalen og informerer sin nærmeste overordnede som ikke har noen kommentarer.
En tid etter blir sykepleieren innkalt til personalsjefen som vil gi henne en skriftlig advarsel for brudd på taushetsplikten; hun har avslørt for naboen at pasienten er mottaker av et kommunalt tjenestetilbud.
Skulle sykepleier bedt pasienten selv ta kontakt med naboen? Eller kan man etisk forsvare sykepleiers handlemåte?
Refleksjoner som kan inngå i en drøfting
Spørsmålet er om sykepleiers handling er uetisk ved at hun har latt nabo få kjennskap til at mann er mottaker av helsehjelp? Et annet sentralt moment er at sykepleier ønsker å bistå pasient.
Yrkesetiske retningslinjer § 2.6 slår fast: «Sykepleieren ivaretar pasientens rett til vern om fortrolige opplysninger».
Er sykepleiers håndtering av situasjonen et brudd på yrkesetiske retningslinjer?
Ettersom pasienten har bodd i leiligheten i 18 år, er det naturlig å anta at naboen allerede har kjennskap til at han mottar helsehjelp fra det offentlige. Sykepleieren har uansett ikke gitt opplysninger om pasientens legems- eller sykdomsforhold.
Helsepersonelloven § 21, hovedregel om taushetsplikt: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold (…).
Lovens § 23 tilsier imidlertid at taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger gis den som fra før er kjent med disse.
Hadde pasienten samtykkekompetanse, ref. pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4? Pasienten kjører bil, er i arbeid og basert på det må man kunne forutsette at han er samtykkekompetent.
Helsepersonelloven kap. 3 sier at pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Det skal legges stor vekt på hva pasienten mener.
Det er på bakgrunn av dette ikke riktig å kritisere sykepleier for brudd på taushetsplikten.
Det kan se ut som om sykepleierens nærmeste leder har gitt personalsjefen innsyn i pasientens journal. Det er i så fall alvorlig. Personalsjefen deltar ikke i behandlingen av pasienten og det er ikke bedt om samtykke fra pasient til slikt innsyn. Dette er i så fall et brudd på taushetsplikten, ref. helsepersonelloven § 21 a. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere § 2.6 slår fast at vi skal ivareta «…pasientens rett til vern om fortrolige opplysninger». Det bør vurderes om det har skjedd et brudd på taushetsplikten som skal meldes Helsetilsynet.
Kanskje ville det vært naturlig at leder tok saken opp med sykepleieren saken gjelder først, deretter om nødvendig ta saken videre til øvrig ledelse.