Dette skjedde i en panelsamtale om hvordan vi kan møte utfordringene i fremtidig helsepolitikk, arrangert av Trøndelag Arbeidersamfunn.
– Ta vare på lederne. NSFs medlemsundersøkelse viste at noe av det viktigste for sykepleiere til å bli i jobben sin, er gode fagmiljø – i tillegg til lønn. For å få til dette trengs gode ledere.
Lederne har løsning på mange av problemstillingene, om de bare får handlingsrom og rammer for å lede.
Sykepleieledere i kommunen har et kontrollspenn med en median på 93 ansatte. Da blir det vanskelig å bygge fagkultur.
Lillebø sa ellers dette under debatten:
– Det handler om hvordan vi skal rigge helsevesenet for framtiden. Både rekruttering og å beholde fagfolk begynner å bli vanskelig i alle deler av tjenesten, og særlig i kommunene.
Pasientene blir flere, eldre og har et mer komplekst pleiebehov enn før. Å bruke sparsomme ressurser fornuftig er en del av løsningen, for det mangler både sykepleiere og helsefagarbeidere.
Mange år med innsparinger der både hjelpepleiere og støttepersonell har blitt effektivisert bort, har ført til at sykepleiere er på strekk og jobber med pasienttransport, vaktmestertjenester og renhold, eller som parkeringsvakter. Det er feil bruk av kompetanse.
Oppgavedeling
Norsk Sykepleierforbund har vært opptatt av oppgavedeling i flere år, og jeg har siden 2021 sittet i en styringsgruppe for oppgavedeling og kompetansesammensetning på St. Olavs Hospital – et prosjekt som blant annet har som mål å rekruttere flere fagarbeidere. Rett kompetanse på rett sted, til rett tid, ut fra pasientens behov for behandling, pleie og omsorg.
Så vi er enig i at det trengs en planmessig og faglig begrunnet ansvars- og oppgavedeling der vi analyserer hva vi har behov for av kompetanse for å løse spesifikke oppgaver.
Kanskje trenger vi sekretærer, postverter eller logistikkmedarbeidere, i tillegg til sykepleiere og helsefagarbeidere.
Samhandling
Helsefellesskap er bra, men vi må forbedre samhandlingen mellom sykehus og kommuner gjennom tettere faglig samarbeid. Jeg liker forslaget fra sykehusutvalget om et samhandlingsbudsjett, og kanskje fagfolkene i kommunen og sykehuset kan ha felles fagdager og kompetanseutvikling?
Digitalisering og teknologi kan hjelpe oss, men det løser ikke alt og erstatter ikke folk. Kommisjonen hevder at antallet helsepersonell ikke bør øke vesentlig. Mulig det, men det er faktisk et politisk valg hvilke ressurser man vil bruke på helse og hva vi skal rigge oss for. Med den økende privatiseringen vi ser rundt oss må vi også finne en balanse som ikke bereder grunnen for et todelt helsevesen. Det er et politisk ansvar.
Uklokt
Helsepersonellkommisjonen foreslår at avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, altså avtaler om turnus, som i dag foregår lokalt i hver enkelt avdeling, skal gjøres sentralt. Det vil frata ansatte i helsetjenesten en svært viktig motivator i arbeidslivet: opplevelsen av å ha medbestemmelse på egen arbeidstid.
Statens arbeidsmiljøinstitutt har vektlagt dette i 2014-rapporten, samt arbeidslivsforskerne i arbeidstidsutvalget i 2016. Som leder vil jeg også understreke at forslaget er uklokt. Vi trenger denne samarbeidsarenaen med de tillitsvalgte, for å gjøre hverandre gode og for å lage gode arbeidstidsordninger lokalt. Og det er slik vi finner de beste løsningene for arbeidstid, ikke ved å ta fra ansatte reell medvirkning.