Synes ikke Vestre kommer i mål med statsbudsjettet

Lill Sverresdatter Larsen og Jan Christian Vestre

– Verken pasienter eller helsepersonell er vinnere i dette budsjettet, sier Lill Sverresdatter Larsen. Arkivfoto. Foto: Kristin Henriksen / Norsk Sykepleierforbund

7. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025, det siste før neste års stortingsvalg.

– Helseminister Jan Christian Vestre har gjort en god jobb med å dra i gang ventetidsløftet og har skapt forventninger om et reelt helseløft. Nå opplever vi at regjeringen ikke leverer tilstrekkelig på det de har lovet, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Sverresdatter Larsen understreker at vi trenger en langsiktig strategi som strekker seg utover enkeltbudsjetter. Kommunesektoren ble styrket med 400 millioner kroner i friske midler og inntekter, i tillegg til det som var varslet i kommuneproposisjonen. Men utfordringene i Kommune-Norge er mange.

Ikke nok for å møte de betydelige utfordringene

– For kommunesektoren blir det vanskelig å ivareta de lovpålagte tilbudene folk har krav på, med denne marginale økningen i bevilgninger. Kommunene har store budsjettavvik og må kutte i tilbud og tjenester. Verken pasienter eller helsepersonell er vinnere i dette budsjettet, sier Sverresdatter Larsen.

Sykehusene er heller ikke budsjettvinnere. I 2024 går 19 av 20 helseforetak med underskudd.

– Selv om en bevilgning på 3,4 milliarder kroner mer til sykehusene høres mye ut, er det ikke nok for å møte de betydelige utfordringene denne sektoren står overfor, sier Sverresdatter Larsen.

Alvorlig sykepleiermangel

Det mangler i dag rundt 4300 sykepleiere og spesialsykepleiere.

– Dette budsjettet inneholder ikke vesentlige grep for å løse sykepleiermangelen. Våre medlemmer opplever at arbeidsbelastningen er for stor, sier Sverresdatter Larsen.

Lønnstilskuddet til kommuner for å utdanne avanserte kliniske allmennsykepleiere er omtrent uendret fra 2024 til 2025.

– Dette er en tapt mulighet til å øke investeringen i en livsviktig kompetanse som kommunene i økende grad etterspør, sier NSF-lederen.

Helseteknologiordningen økes med 12,3 millioner kroner til totalt 175,8 millioner kroner. Det har kommet inn søknader på 332 millioner kroner i 2024, noe som viser at det er et vesentlig merbehov.

– Perspektivmeldingen viser til digitalisering som et av de viktigste virkemidlene for å møte personellmangelen og veksten i behovet for tjenester i kommunene. Regjeringens satsing er altfor liten til å imøtekomme dette, avslutter Sverresdatter Larsen.

Dette betyr statsbudsjettet for helsesektoren:

  • Det foreslås å styrke bevilgningen til psykisk helse- og rusmiddelfeltet med 400 millioner kroner i 2025. Dette er et ledd i opptrappingsplanen for psykisk helse- og rusfeltet.
    • 150 millioner til rammetilskudd for å styrke kommunenes lavterskeltilbud
    • 136 millioner kroner til sikkerhetspsykiatri; 100 millioner til sikkerhetshjem og 36 millioner til ambulante sikkerhetsteam
    • 37 millioner til fritak for egenandeler
    • 7 millioner til langtidsvirkende prevensjon i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
    • 45 millioner til vurderingssamtaler for personer (voksne) som henvises til psykisk helsevern
    • 25 millioner til ABC-kampanjen for psykisk helse
  • Totalt er 1 113,8 millioner kroner av rammetilskuddet til kommunene begrunnet med behovet for å styrke og utvikle helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I tillegg bevilges 463,6 millioner gjennom tilskuddsordningen.
  • Rekrutterings- og samhandlingstilskuddet er på 286 millioner kroner. Helse Nord får 135,2 millioner kroner, mens de andre helseregionene får 150,8 millioner til sammen.
  • 369,9 millioner kroner går til å videreføre bevilgningen til kompetanse- og innovasjonstilskuddet, som forvaltes av statsforvalteren.
  • Helseteknologiordningen øker med 12,3 millioner kroner. Til sammen vil ordningen være på 175,8 millioner kroner. Av dette er 71,2 millioner kroner søkbare midler.
  • Lønnstilskuddet til utdanning av avansert klinisk allmennsykepleiere beholdes omtrent uendret, med en bevilgning på 15,5 millioner.
  • Tilskudd til veiledning av studenter i helse- og omsorgstjenesten videreføres med 10,3 millioner kroner.
  • Tilskuddet til TØRN videreføres med 71, 4 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår særskilte tilskudd til Helse Nord i 2025. 
    • Rekruttere og beholde personell, 209 millioner kroner 
    • Rekrutterings- og samhandlingstilskudd, 135,2 millioner kroner 
    • Tilskudd for å opprettholde akuttilbud i Helse Nord, 150 millioner kroner
    • Videreutvikle spesialisthelsetjenesten i Alta, 41,7 millioner kroner 
    • Beredskap og akuttjenester i Kirkenes, 36,5 millioner kroner  
    • 62 millioner kroner til LIS1-stillinger i Helse Nord
    • 70,5 millioner kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes
  • 170,6 millioner kroner til Nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr
  • 13 millioner kroner til å følge opp den nye kvinnehelsestrategien 
  • Regjeringen etablerer voksenvaksinasjonsprogram. Tilbudet gis i første omgang til alle som er 65 år og eldre, og risikogrupper. Det er vaksiner mot korona, pneumokokksykdom og influensa som er inkludert.
  • Barnepalliative team foreslås tildelt 33 millioner kroner.
  • Regjeringen foreslår å styrke Menn i helse med 8 millioner kroner og Jobbvinner med 4 millioner kroner. 
  • For IA-bransjeprogram er det foreslått en tildeling på 71,9 millioner kroner. 
  • For Heltidspotten (treårig satsing for perioden 2023–2025) er det satt av 15,6 millioner kroner for 2025.
  • Det foreslås å bevilge 10,8 millioner kroner til kurspakke for ufaglærte.