Sykepleierutdanningen gir mange retninger og muligheter, og det vil garantert være behov for kompetansen også i fremtiden.
Fremtidens sykepleiere må få bedre arbeidsforhold
– Fremtidens sykepleiere må få bedre arbeidsforhold. Jeg heter Lill, og har derfor oppsummert mine løsninger for sykepleiermangelen med noen ord på L. Lønna må opp. Ledelse i helsesektoren må prioriteres. Legitimering av yrket må styrkes, som et oppdatert lovverk for yrkesskade. Det må gis rom for læring, videreutdanning og generelt faglig utvikling gjennom hele yrkeslivet. Og sist, men ikke minst, livfullt. Altså at en får til en balanse mellom jobb og fritid, at en har familievennlige turnuser og fleksibilitet, sier leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen.
Behovet for flere sykepleiere krever handlekraftige politikere
Det mangler i dag om lag 5000 sykepleiere i følge NAV. Prognoser viser at sykepleiermangelen bare vil øke fremover. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at behovet vil øke med hele 46 000 frem mot 2040.
Politikere og arbeidsgivere må derfor gjøre mer for å beholde, mobilisere og rekruttere nok sykepleiere.
– Det er ikke vanskelig å løse sykepleiermangelen. Det finnes mange løsninger, men vi er avhengige av handlekraftige politikere som forstår alvoret, og av gode initiativ fra alle relevante aktører, slik som vi ser i Stavanger, sier Sverresdatter Larsen.
I vår arrangerte nemlig Universitet i Stavanger (UiS) et møte der mangelen på helsepersonell fikk oppmerksomhet.
Aldrende befolkning, befolkningsnedgang i rurale strøk og økt arbeidsbelastning gir utfordringer
Stadig flere utdanningsinstitusjoner tar opp rekruttering av helsepersonell. Professor Per Morten Fredriksen holdt et innlegg på møtet i Stavanger. Han er professor tilknyttet Høgskolen i Innlandet. Han mener vi står midt i «en perfekt storm».
– For det første fører en aldrende befolkning til et økende behov for helse- og omsorgstjenester. Eldre mennesker har oftere kroniske sykdommer og mer komplekse helsebehov, noe som krever en økt innsats fra helsepersonell. Dette setter et større press på helsesektoren og øker behovet for kvalifisert personell, inkludert sykepleiere.
– For det andre kan urbanisering og befolkningsnedgang i rurale strøk føre til geografiske ubalanser i tilgjengeligheten av helsepersonell. Dette gjør det utfordrende å rekruttere og beholde helsepersonell i disse områdene, noe som forsterker mangelen på helsepersonell utenfor de større byene. Videre kan den økte arbeidsbelastningen og risikoen for utbrenthet blant helsepersonell, forårsaket av den økte etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester, virke avskrekkende på mulige nye rekrutter, sier Fredriksen.
Per Morten Fredriksens forklaringer på mangelen på helsepersonell
Flere eldre medfører større behov for personell.
Mer alvorlig sykdom medfører større behov for personell.
Det er færre søkere til sykepleierutdanningen.
Færre barn fødes – noe som fører til færre søkere og færre til å betale for flere eldre.
Flere flytter fra rurale strøk, og hvis de får høyere utdanning, flytter de ikke tilbake igjen.
Regjeringen oppmuntrer til lavere utdanning, noe som hindrer søknad til høyere utdanning.
Færre med utdanning kommer fra utlandet på grunn av manglende støtte til studenter utenfor EU.
Det er flere flyktninger, men færre av dem tar høyere utdannelse.
Lav status i enkelte yrker medfører færre søkere.
Lavere lønn i enkelte helseyrker medfører færre søkere.
Utdanningsinstitusjonene har en nøkkelrolle
Den demografiske utviklingen spiller en kritisk rolle i å forme behovet for helsepersonell i Norge. Utdanningsinstitusjonene har en nøkkelrolle i å møte denne utfordringen.
– Utdanningsinstitusjonene kan tilpasse utdanningstilbudet, tiltrekke og utdanne studenter fra hele landet, og sikre at de er godt forberedt til å møte helsevesenets skiftende behov. Med disse tiltakene kan utdanningsinstitusjonene bidra til å redusere mangelen på sykepleiere betydelig, mener Fredriksen.
– Først og fremst opptatt av å ha god kvalitet i vår sykepleierutdanning
I tillegg til Lill Sverresdatter Larsen og Per Morten Fredriksen holdt blant annet prorektoren for utdanning ved UiS, Bjørg Synnøve Frøysland Oftedal, innlegg i Stavanger.
– Vi er først og fremst opptatt av å ha god kvalitet i vår sykepleierutdanning, både for å utdanne kompetente sykepleiere, men også for at studentene som starter, skal fullføre studiene, sier Oftedal.
Nøkkelen er praksisperiodene
Praksisperiodene er ofte avgjørende for om eller hvor studentene søker jobb etter at de er uteksaminerte.
– Vi jobber derfor tett med kommunehelsetjenesten og Stavanger universitetssjukehus for å sikre at studentene får lærerike praksisperioder og opplever et godt læringsmiljø, forteller Oftedal.
Styrking av samarbeidet med helseinstitusjoner kan sikre at utdanningen er relevant, og at studentene får verdifull praktisk erfaring.
– Det kan bidra til å skape en jevnere overgang fra utdanning til arbeidsliv og sikre at nyutdannede er godt forberedt til å møte de faktiske utfordringene i helsevesenet. Vi bør også ha økt fokus på rekruttering og bevaring i kampanjer, mentorordninger og karriereveiledning, og støtte nyutdannede særlig, for å beholde dem i yrket over tid, mener Fredriksen.
Økende kompetansekrav krever faglig påfyll
Oftedal brenner også for videreutdanning. Mange sykepleiere opplever et økende kompetansekrav i yrket.
– Gis det ikke mulighet for faglig påfyll, kan det medføre at sykepleiere forlater yrket. For at sykepleiermangelen ikke skal bli enda større, er det derfor viktig for oss å tilby sykepleierne relevante master- og videreutdanninger, sier Oftedal.
Levende distrikter krever insentiver og fleksible og tilgjengelige utdanningsmodeller
En undersøkelse utført av KS blant landets ordførere avdekker at sykepleiere er den yrkesgruppen de sliter mest med å rekruttere. For å sikre levende distrikter og næringsliv i hele landet, er en avhengig av at hele befolkningen har et tilgjengelig og nært helsetilbud med kompetent helsepersonell. Bosetting i hele landet er i tillegg viktig for den norske beredskapen.
– Utdanningsinstitusjonene kan bidra til å tiltrekke studenter fra rurale strøk ved å tilby stipender, praksisplasser i lokale områder, og andre insentiver. Dette kan oppmuntre studenter til å utdanne seg innen helsefag og returnere til hjemstedene sine for å arbeide etter endt utdanning. Tilbyr de fleksible og tilgjengelige utdanningsmodeller, som deltid, nettbaserte eller hybridutdanninger, kan de også tiltrekke seg et bredere spekter av kandidater, inkludert de som kanskje allerede jobber fulltid eller har familieforpliktelser, sier Fredriksen.
Sykepleierutdanninger i distriktene er viktig for å løse sykepleiermangelen
Likeverdige helsetjenester i hele landet er et uttalt politisk mål. Utdanningsinstitusjonene har mange verktøy de kan bruke for å sikre sykepleiere i distriktene, mener Fredriksen.
– Det er viktig for oss å tilby sykepleierutdanning i distriktene hvor sykepleiermangelen er størst. Vi startet for eksempel opp en treårig bachelorutdanning i Ryfylke i 2022 med 30 studieplasser, og starter høsten 2024 opp en tilsvarende sykepleierutdanning i Dalane og Hå kommune. Slike bidrag er viktig for å løse sykepleiermangelen i distriktene, sier Oftedal.