Stortingsmeldingen skal bidra til å belyse utfordringer og ressurser i et folkehelseperspektiv i den samiske befolkningen. Meldingen skal også berede grunnen for en folkehelsepolitikk som ivaretar den samiske befolkningen.
Lite forskning på samenes helse
Stortingsmeldingen fastslår også at det hittil er forsket lite på samenes helse, og anerkjenner at folkehelse- og levekårspolitikken i liten grad har vektlagt samiske perspektiver.
– Meldingen peker på viktige områder hvor forskningen skal styrkes, noe som er svært viktig, helt riktig og veldig gledelig, sier Sverresdatter Larsen.
Rapporterer om vold og dårlig fysisk helse
Den samiske folkehelsemeldingen viser at samer delvis har de samme folkehelseutfordringene som den øvrige befolkningen innenfor et bestemt geografisk område, men at de i litt større grad rapporterer om dårlig fysisk helse.
Personer med samisk bakgrunn rapporterer i større grad enn den øvrige befolkningen å ha vært utsatt for vold enten i barndom eller voksen alder. De rapporterer også oftere å ha vært utsatt for diskriminering enn den øvrige befolkningen. Samene som har opplevd diskriminering, oppgir sin samiske bakgrunn som den hyppigste årsaken til diskriminering.
Barnefattigdom er et reelt problem
Barnefattigdom er også et reelt problem i kommuner med mange samiske innbyggere.
– Jeg synes meldingen er et godt stykke arbeid for å sikre folkehelsen til den samiske befolkningen og for å sørge for likeverdige helsetjenester til alle innbyggere i dette landet, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
Regjeringen vil styrke finansieringen av forskning
Sverresdatter Larsen peker på at helseminister Ingvild Kjerkol innrømmer at man vet for lite om samenes helse generelt.
– Kunnskapsmangelen betyr at man må forske mer på ulike deler av den samiske befolkningens helseutfordringer. Det er derfor viktig at regjeringen sier at den vil styrke finansieringen av forskning om og med den samiske befolkningen, sier Sverresdatter Larsen.
Det psykiske helsearbeidet har fått god plass i meldingen, med særlig vekt på barn og unge. Også det selvmordsforebyggende arbeidet er vektlagt.
– Dette er både riktig og viktig, fastslår NSF-lederen.
NSF-lederen har forsket på barrierer i demensomsorgen
I sin doktorgradsavhandling fra 2017 forsket Sverresdatter Larsen på barrierer i demensomsorgen i samiske og norske kommuner.
I studien, «Speaking on behalf of the person with dementia in home-based care», avdekket Sverresdatter Larsen en rekke barrierer som hadde negativ påvirkning på hvilke hjelpetilbud som tilbys, og hvordan familier nyttiggjør seg disse – noe som igjen hadde betydning for oppnåelse av helsepolitiske mål og pasientrettigheter. I kommuner med både norsk og samisk befolkning forsterkes flere av disse barrierene.
– Det er derfor positivt at helseministeren i denne meldingen tar innover seg at samene kan være spesielt utsatt, og at hun ønsker å gjøre grep for å sikre deres rettigheter til blant annet et godt helsetjenestetilbud, sier Sverresdatter Larsen.
Krav om likeverdige helsetjenester
ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter fremhever den samiske befolkningens rett til tilfredsstillende helsetjenester og innflytelse på utformingen av disse. En naturlig forståelse av ordlyden er at samiske pasienter har krav på likeverdige helsetjenester.