Folkehelseforeningen, sammen med KLP, inviterte representanter for forskningsmiljøer, fagorganisasjoner, frivillige organisasjoner og næringslivet til møtet.
De folkevalgte var også representert. Kjerstin Wøyen Funderud, medlem i finanskomitéen og stortingsrepresentant for Senterpartiet, og Kristoffer Robin Haug, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, deltok på møtet.
– Folkehelsearbeid må prioriteres
Tall fra OECD viser at Norge bruker desidert minst på forebyggende helsetjenester av de nordiske landene. Gro Lillebø, 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund var tydelig i sin tale:
– Det er dårlig butikk når vi samtidig vet hvor mye folkehelseintervensjoner lønner seg. Helsepersonellkommisjonen viste til økonomisk analyse av 50 intervensjoner og fant at for hver krone investert får vi 14 kroner tilbake. Det er de rene pengene. Minst like viktig er behovet for en langt større innsats for å redusere sykdomstrykk og dermed belastning på en allerede presset helsetjeneste.
Verdiskapning for samfunnet
Hun presiserte at folkehelsearbeidet må prioriteres.
– Det er helt nødvendig hvis vi fortsatt skal ha en sterk offentlig helsetjeneste som ivaretar befolkningens behov. Det er dessuten et verdivalg, fordi det handler om livene til folk og hvilke forutsetninger den enkelte har for å ha et godt liv. I et samfunn der vi bruker enormt med penger på å reparere, må det satses mer på å forebygge. Investering i folkehelse er verdiskapning for samfunnet.
I tillegg haster det med handling for å nå klimamålene. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er den største folkehelsetrusselen globalt klima- og miljøendringer. Det trengs kraftfulle tak i alle sektorer, inkludert helsesektoren.
Invester i barn og unge
Norsk Sykepleierforbund mener det er særlig viktig at det satses på, og investeres i, barn og unge.
– Det er her grunnlaget legges. Fra mors liv, med en særlig satsing første leveår, og videre gjennom barne- og ungdomsår. Investering i barn og unge er første skritt i retning et godt liv som voksen, og etter hvert en god alderdom, sa Lillebø.
Her fikk hun støtte fra flere, blant andre Ann Karin Swang, leder i Landsgruppen av helsesykepleiere.
– Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er grunnmuren i barn og unges primærhelsetjeneste. Den skal være helsefremmede, ha lav terskel og være tilgjengelig.
Swang pekte på at flere kommuner ikke får rekruttert helsesykepleiere, som er et problem:
– Jeg vil si det så sterkt at å styrke tilgangen på helsesykepleiere gjennom flere studieplasser og dermed bli mer tilgjengelige er ekstremt god helsefremmende investering.
Folkehelseforum skal jobbe videre med innspillene fra Norsk Sykepleierforbund og de andre organisasjonene. Dette skal sammenstilles til en liste med helsefremmede investeringer som skal leveres til politikerne. Mål? Et statsbudsjett som investerer i god folkehelse og bærekraftige helsetjenester.
- En videre styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten
- Innfør et gratis måltid fra første klassetrinn og gjennom hele skoleløpet
- Sikre at befolkningen har kunnskap og kompetanse til å ivareta egen helse
- Satse på en allmennhelsetjeneste med primærhelseteam
- Innføre et vaksinasjonsprogram for voksne
- En økonomisk politikk som ivaretar sårbare grupper, utjevner forskjeller og stimulerer til gode helsevalg