– Det er helt nødvendig med midler til skolehelsetjenesten og helsestasjon. Nedstenging av skoler og at helsesykepleiere har blitt satt til andre oppgaver under pandemien, har gått ut over barn og unge. Nå kommer også barn som flyktninger etter krigen i Ukraina og bosettes i Norge. Det er de samme tjenestene som skal følge opp disse barna, sier Sverresdatter Larsen.
I tillegg har det vært en vekst i depresjon knyttet til svangerskap, fødsel og barsel i kjølvannet av pandemien. Det gir et klart behov for mer oppfølging fra jordmor på helsestasjonen.
Mangler fortsatt finansering av nye studieplasser
Regjeringen har tidligere vedtatt 500 utdanningsplasser, men ikke finansiert dem. Heller ikke i revidert nasjonalbudsjett finnes er det satt av penger til å opprette studieplassene.
– Kvalitet er en forutsetning for at et studium skal være attraktivt. Den enorme nedgangen i søkertallene (23 prosent) til sykepleierutdanningen burde gjøre alle som bryr seg om helsetjenestene våre bekymret, fortsetter Sverresdatter Larsen.
Det er likevel bra at regjeringen vil bruke 50 millioner på å dekke utgifter til reise og bolig til helse- og sosialfagstudenter som får praksisplass langt fra campus.
Kommuneøkonomien blir for trang
Regjeringen legger også frem sitt opplegg for kommuneøkonomien.
– Det reelle handlingsrommet for kommunesektoren i 2023 blir så trangt at det vil føre til innstramminger på de viktige tjenestene utdanning og helse og omsorg, uttaler Sverresdatter Larsen.
Kommunene skal ta tak i økningen i behovet knyttet til flere med psykisk uhelse på grunn av pandemien, særlig hos ungdom.
Kommunene skal ta tak i et oppdemmet etterslep i helsetjenestene som ikke vil være tatt igjen i år.
Kommunene skal ta tak i skolens behov for å tette kunnskapshull på grunn av nedstengte skoler og utstrakt hjemmeundervisning. Også dette arbeidet vil gå ut over 2022.
Dette kommer i tillegg til at det blir flere eldre som krever tjenester, og store krav til omstilling og effektivisering.
Intensivkapasiteten må styrkes
Regjeringen foreslår å kompensere sykehusene med 700 millioner på grunn av manglende aktivitet. Norsk Sykepleierforbund ser ikke på dette som en reell styrking av sykehusene.
– Vi forventer at de omdisponerte 700 millionene brukes til å styrke intensivkapasiteten i tråd med anbefalingene fra Koronakommisjonen.
På rettighetssiden støtter Norsk Sykepleierforbund regjeringen i forslaget om å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser som ble innført i 2015.