Fra NSF stilte 2. nestleder i NSF Kai Øivind Brenden, Ann Karin Swang, leder av NSFs faggruppe for helsesykepleiere, og Espen Gade Rolland, leder av NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus.
Hensikten med møtet var å komme med de tre viktigste momentene for å realisere ambisjonene i opptrappingsplanen.
Helse- og omsorgsministeren åpnet møte med å si at opptrappingsplanen vil være forpliktende, innebære en styrking og være en dynamisk plan. Planen har en ramme på minst 3 milliarder kroner, skal gå over 10 år, og regjeringen har høye ambisjoner.
Blant annet skal det utvikles lavterskel helsetjenester i hele landet, helsefremmende og forebyggende tjenester skal styrkes og tjenestetilbudet til mennesker i behov av langvarig og alvorlige helseplager skal prioriteres.
Kompetanseheving
Kai Øivind Brenden anerkjente i møtet regjeringens politiske vilje og kunnskap til å arbeide for likeverdige, tilgjengelige og forsvarlige helsetjenester. Brenden støttet i møtet regjeringens ambisjoner og konkrete resultatmål. Herunder satsningen på barn- og unge og mål om økt levealder for alvorlig psykisk syke.
Videre fremmet NSFs nestleder behovet for en satsning på sykepleiernes kompetanse og at ny master for innen psykisk helse, rus og avhengighet må følges opp med utdannings- og rekruteringstilskudd.
Brenden delte også egenerfaringer som tillitsvalgt med hvor krevende det for det psykiske helsefeltet i prioritering med de somatiske helsetjenestene.
Helsesykepleiere
Ann Karin Swang påpekte i møtet at det er en stor mangel på helsesykepleiere i Norge. Mangel på helsesykepleiere (SINTEF-tall fra 2021 viser en mangel på 2000 helsesykepleiere) fører til mindre grad av forebygging og avdekking av utfordrende livssituasjoner for barn og unge. Hun sa at fattigdom og sosial ulikhet rammer barn og unge særskilt hardt.
Swang understreket at utdanningskapasiteten må styrkes og at helsesykepleiere må få henvisningsrett til spesialiserte tjenester for barn og unge (BUP).
Tjenester nær brukere og pårørende
Gade Rolland tok til orde for at føringer fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og prioritering av tjenester nær brukere og pårørende. Rolland henviste til WHO som sier at helsetjenestene i større grad skal forankres i en personsentrerte, rettighetsbasert og recovery-orientert tilnærming. Les: mindre diagnosestyrt oppfølging.
Opptrappingsplanen har i liten grad konkrete tiltak for å følge opp disse internasjonale forpliktelsene fremmet han. Rolland var opptatt av lavterskel helsetjenester, primærhelseteam og bedre bruk av sykepleiernes kompetanse for å lykke med opptrappingsplanens ambisjoner.
Gode tjenester til der folk bor, og bedre forebygging og oppfølging av mennesker med langvarig og sammensatte behov, uavhengig av aldre og sosial status, vil være en god oppsummering av NSF sine innspill til helseministeren på dagens møte.