«Oppdraget vårt er å støtte helsevesenet og lokalsykehusene der nede. De har levd under et ekstremt høyt press i lang tid, som ikke kan sammenlignes med situasjonen her hjemme. Vi skal hjelpe dem og avlaste dem, og behandle og pleie pasienter», sa Johnny Aslaksen, leder for det norske kriseteamet, før avreise til Italia (VG 7.4.)
Dette var både riktig og nødvendig. Selv om nedstenging og høyt smittetrykk hjemme hos oss i vår hadde stengt ned samfunnet vårt, var vi ikke i nærheten av italienske tilstander. Det var tøft for helsetjenesten her også, men vi håndterte det. Nå er situasjonen på flere steder en annen. Særlig tøft er det nå i kommunehelsetjenesten.
Det har i den siste tiden kommet fram et par svært alvorlige saker i media, som viser hvordan forholdene på enkelte sykehjem er akkurat nå. Vi blant annet fått høre om en sykepleier innleid via vikarbyrå som varslet om uverdige forhold på et sykehjem. Beboerne er isolerte på hvert sine rom og det hørtes rop om hjelp fra flere av rommene. Det var ikke mulig å få tid til å stelle alle, ikke kapasitet til å hjelpe til med å gi pasienter mat, ikke tid til å følge på toalettet, det er knapt tid til tilsyn. Noen steder rapporteres det om at pasienter dør alene, uten engang å ha noen som holder dem i hånden på det siste. Det verste er at denne situasjonsbeskrivelsen ikke engang er unik. På enkelte av våre sykehjem er det både spanske og italienske tilstander nå.
Med en bemanning som i utgangspunktet er på et absolutt minimum, er tjenesten svært sårbar. Så med flere ansatte som er smittet eller i karantene og ingen vikarer tilgjengelige så har belastningen på de resterende ansatte vært så stor over lang tid at mange har blitt sykemeldte eller faktisk har sagt opp. En avdelingssykepleier jeg nylig snakket med sa det slik: Dette har gått fra å være en krise til en katastrofe. Denne lederen er ikke bare bekymret for helse til pasientene, men også for helsen til personalet. Alle i personalgruppen er utslitte, og for hver dag som går har flere av dem blitt sykemeldte. I tillegg til at det er fysiske tungt å jobbe så underbemannet, er det psykiske belastningen betydelig. Å hver eneste dag se at pasienten ikke får den pleien og omsorgen de trenger er grusomt.
På et sykehjem vi har blitt varslet om er det 57 pasienter og bare én sykepleier og én helsefagarbeider. Resten er ufaglærte assistenter, og det er for få av dem også. Kommunen har forsøkt å sette sammen et innsatsteam som kan gå inn og styrke driften de steder som sliter mest, men problemet er at de personene som er rekruttert inn i dette teamet ikke er autorisert helsepersonell. Det er nødvendig med flere folk, men i denne situasjonen er det langt fra nok til å være forsvarlig. Sykehjemspasienter er våre aller mest syke og sårbare eldre, det kreves fagkompetanse for å ta vare på disse. I tillegg er flere av dem smittet av Covid-19, og trenger i enda større grad kompetent hjelp fortrinnsvis fra helsepersonell som vet hvordan en best kan behandle smittede personer for å forhindre forverring, lidelse og død.
Dette er en akuttsituasjon med stor risiko for liv og helse som krever strakstiltak. Når enkeltkommuner selv ikke lenger er i stand til å få tak i og sette inn de fagpersonene som skal til for å kunne gi pasientene deres lovpålagte rett til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp, så er storsamfunnet nødt til å hjelpe.
Som fagforening blir vi kontaktet direkte av sykepleiere og sykepleieledere. Vi gjør vårt beste for å hjelpe ved å sette tillitsvalgte best mulig i stand til å bidra, ved å varsle fylkeslege, kommunelege og helsetilsynet. Akkurat nå er situasjonen så alvorlig at grepene må komme helt fra toppen.
Vi ber derfor myndighetene ved helseminister Bent Høie om å igangsette strakstiltak. Helseforetakene må involveres, og det bør øyeblikkelig settes sammen team bestående av leger og spesialsykepleiere med erfaring fra behandling av korona-smittede, sykepleiere og helsefagarbeidere. Disse bør lånes ut fra ulike sykehus for å spre belastningen på flere, men ha en klar leder for hvert team som bistår med logistikken, gjerne etter modell fra måten norske Emergency Medical Team.
Dette er våre foreldre, våre besteforeldre, våre kollegaer og våre venner. Vi kan og skal gjøre det bedre.