Ferie slik at jeg kommer meg i form igjen etter en hektisk vår. Ferie for å trene mer fast og gå lange, deilige fjellturer slik som jeg elsker. Ferie for å være sammen med familien min. Ferie som gjør meg klar til kamper for sykepleierne, for pasienter og helsetjenestene i det samfunnet vi trenger også i år etter meg som forbundsleder.
De kampene gjør vi sammen – vi som medlemmer i NSF – om vi skal ha sjanse til gjennomslag. Kamper som vi sykepleiere mener burde være den største selvfølge å få gjennomslag for, men som likevel år etter år blir avfeid, usynliggjort og bortforklart. Kampen for lønn og arbeidsvilkår som gjør at sykepleiere blir værende i et yrke som i seg selv er fantastisk. Kampen for å kunne gjøre sykepleie, og ikke uansett forefallende arbeid. Kampen for at sykepleierledere skal ha beslutningsmyndighet og rammevilkår til å gjøre ledelse, og ikke bare administrasjon. Kamp for bemanningsnorm slik at pasienter og pårørende sikres riktig kompetanse for sine behov. Kamp for at utdanningene – også for sykepleierstudentene – skal finansieres ordentlig slik at langt flere studenter kan bli sykepleiere. Kamp for at de av oss som blir skadet eller syk av jobben får erstatning på lik linje med dem som er i mannsdominerte yrker. Kamp for at ferie skal være mulig å ta – også for sykepleierne, og at de som er igjen på jobb skal kunne arbeide sikkert både for pasient og seg selv.
Vårens tre streiker er bare starten på kampen for å beholde livsnødvendig kompetanse. Disse kampene krever mer av oss. De krever politiske virkemidler og det krever massivt press på arbeidsgivere. NSFs 109 år lange historie viser at ingen rettigheter for sykepleiere kommer av seg selv. Disse kampene krever sykepleiernes sinne og frustrasjoner, men også kløkt, vilje og mot.
Kampklare sykepleiere trenger også hvile. I går satt jeg på en benk og leste ei bok i sola. Ved siden av meg satte det seg en vever kvinne i 70-årene. Den timen, sammen med den fremmede kvinnen, ga meg en av de bedre samtalene jeg har hatt på lenge, om liv, kjærlighet, bøker og musikk – om hverdagsliv, som sårt, rikt og fint. Som sykepleier erfarer vi at livet er skjørt og øyeblikket viktig. Ta vare på øyeblikkene i sommer.
Jeg unner dere sol, normalitet og vennlige øyeblikk.
Norsk Sykepleierforbund som institusjon tar ikke ferie. Ta kontakt med din tillitsvalgt, ditt fylkeskontor eller meg ved behov. Silje, Kai Øivind og jeg har bakvakt fordelt utover sommeren. Vi er her om du trenger oss.
Heia oss – og ha en så god sommer som akkurat du trenger.