– Nei, det er ikke riktig at sykepleierne er imot oppgavedeling, svarte forbundsleder Sverresdatter Larsen på spørsmål om det er sykepleierne som er sinker når det gjelder prioriteringer og oppgavedeling, da hun deltok på en debatt om prioriteringer i helsevesenet, i regi av Oslo universitetssykehus (OUS).
– Siden 2013 har vi hatt vedtak i Norsk Sykepleierforbund (NSF) om å jobbe for oppgavedeling, noe vi også har fortsatt med i min periode som forbundsleder, framholdt NSF-lederen.
OUS inviterte til seminaret «Hva skjer når noen får ja og andre nei? Bruker vi den mest moderne teknologien best mulig?».
Og «I dette åpne møtet setter fagfolk og ledere fra Oslo universitetssykehus fokus på prioriteringer og de mange utfordrende valgene vi står i hver eneste dag.»
Sterke debattanter
Flere fagfolk la fram tall og fakta om prioriteringer, før Sverresdatter Larsen sammen med Karl Kristian Bekeng (Ap), statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet, Saliba Andreas Korkunc (H), helsebyråd i Oslo, Anne-Karin Rime, president Legeforeningen, Iren Mari Luther, leder for yrkesseksjon helse og sosial, Fagforbundet og Bjørn Atle Lein Bjørnbeth, administrerende direktør i OUS.
Sverresdatter Larsen tok også til ordet om å bruke kompetansen til de som jobber i helsevesenet riktig:
– 70 prosent av det sykepleierne gjør, er ikke pasientnært. De bretter klær, vasker toalett og lager mat. Man trenger ikke personell med flere års høyere utdanning til å utføre slike oppgaver, sa hun.
Ledelse er viktig
– Vi kommer til å få til oppgavedeling, men dette arbeidet må ledes. Når vi vet at en førstelinjeleder median har 93 ansatte å lede, til å ta seg av driftsoppgaver, ansettelser, logistikk, sier det seg selv at det er umulig å ta vare på folkene og å drive med fagutvikling, sa hun.
NSF-lederen har flere ganger snakket om at prioriteringskriteriene ikke tilstrekkelig er tilpasset en helhetlig samfunnsorientert prioriteringsdiskurs, der prioriteringer ses på tvers av sektorer, for eksempel forsvaret og sivilsamfunnet i nordområdene.
– Vi trenger politikere som jobber sammen og ikke hver for seg, vi trenger en mer helhetlig politisk tenking, der man ser tingene i sammenheng og erkjenner at moralske og juridiske dilemmaer skapes av manglende prioritering ute i tjenestene. Vi får ikke et næringsliv i Lofoten, dersom de ikke er et sykehus i nærheten, sa hun.
Mangel på personell
NSF mener at hovedutfordringen på samfunnsnivå primært er personell, ikke penger. Jo før dette blir en felles erkjennelse, desto bedre er det. Vi må se på hvordan vi kan bruke samfunnets og helsetjenestens tilgjengelige personell på en bedre måte. Gjennom teknologi, gjennom kunnskapsutvikling og gjennom nye måter å organisere tjenestene på.
Til slutt manet NSF-lederen til at man ikke bre tenker på hva som er økonomisk lønnsomt når man prioriterer, men at også verdier legges til grunn.
– Da det under pandemien ble besluttet å vaksinere de eldste først, var det ikke fordi det var det mest lønnsomme. Her handlet det om verdivalg, sa hun.