– Under større kriser og traumer blir dette ekstra tydelig. Vi trenger psykologisk førstehjelp og støtte da, og vi trenger det ellers i en tøff arbeidshverdag, fortsetter Liland.
Denne uken samlet hun sine nordiske kollegaer i sykepleieetiske råd til en større samling på et hotell ved Utøya. Temaet for samlingen var sykepleieetikken når katastrofen rammer, og på programmet stod både øyenvitnehistorier og besøk på Utøya.
– Dag Werner Larsen (nestleder i Viken NSF) fortalte fra angrepet på Pride 25. juni 2022, og Ida Spjelkavik (assisterende kommunikasjonssjef i NSF) delte fra angrepet på Utøya i 2011. Begge la vekt på sykepleiernes rolle og kompetanse. Vi har også hørt på traumespesialister og forskere på temaet, forteller Liland.
Fra de store katastrofene til dem som rammer færre
Under samlingen ble oppmerksomheten rettet både mot de store nasjonale traumene som rammer mange, og mot alvorlige kriser som rammer færre.
– For dem som opplever et traume, er det ikke nødvendigvis antallet døde som betyr noe, men relasjonen til dem som går bort. De som er igjen og er pårørende, kan ha det vel så tøft når storsamfunnet ikke forstår hva du har gått gjennom, sier Liland.
Oversett emosjonell belastning kan bidra til økt sykepleiermangel
Det er nyttig å samle deltakere i sykepleieetiske råd på tvers av landene, mener Liland.
– Det kommer klart frem fra alle landene at vi har undervurdert den emosjonelle belastningen vi helsepersonell står i. Den totale arbeidsbelastningen forverres når vi går fra pasient til pasient, uten å få nok tid til etisk refleksjon og psykologisk støtte. Hvis vi fortsetter å overse den emosjonelle belastningen helsepersonell opplever, både i enkeltsituasjoner og over tid, kan det bidra til at sykepleiermangelen øker, sier hun.
Emosjonell belastning har store konsekvenser for sykepleiere, viser en SINTEF-rapport fra 2023.
Diskuterte etiske dilemmaer
Deltakerne som deltok på den nordiske samlingen, diskuterte etiske dilemmaer.
– Med utgangspunkt i temaet, sykepleieetikken når katastrofen rammer, er det naturlig at mye tid gikk med til å diskutere blant annet compassion fatigue og moralsk stress, og hvordan de sykepleieetiske rådene kan rette oppmerksomheten mot forebygging. Verktøyene som kan forebygge, finnes allerede, som for eksempel kollegastøtte og etisk og faglig refleksjon. Hva skal til for å få brukt disse på en konstruktiv måte? Vi fikk perspektiver og refleksjoner som vi vil følge opp i vårt videre arbeid, avslutter Berit Liland.