Regjeringen la tirsdag fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2024 og kommuneproposisjonen for 2025.
Sykehusene styrkes med 2 milliarder inneværende år, og kommunesektoren styrkes med 6,4 milliarder i 2025. 2,5 milliarder av dette er nettoøkning utover demografiendringer. Denne økningen er i tråd med kravet Norsk Sykepleierforbund har hatt sammen med Unio.
Arbeidsbelastningen må også ned
– Jeg vil gi Jan Christian Vestre godkjent for sitt første reviderte budsjett som helseminister. En bærekraftig helsetjeneste er avhengig av at de ansatte anerkjennes for en allerede ekstraordinær innsats. Det er ikke bare ventelistene som må ned, arbeidsbelastningen må også ned. Bemanningssituasjonen i helsetjenestene er alvorlig. Livsnødvendig kompetanse må beholdes og rekrutteres. Vestre må følge opp dette i høstens statsbudsjett, sier Sverresdatter Larsen.
Hun minner om at Helsepolitisk barometer nylig viste at 9 av 10 innbyggere mener sykepleiermangelen påvirker pasientsikkerheten i kommunene.
– Befolkningen er bekymret. Vi har advart lenge. Sykepleiere må sikres bedre lønns- og arbeidsvilkår, og belastningen må ned. Det er helt avgjørende for å unngå kollaps og todeling av vår felles helsetjeneste, sier forbundslederen.
Det nasjonale partnerskapet kan gi en bedre ansvars- og oppgavedeling
Sverresdatter Larsen mener helseministeren har tatt NSFs innspill om nødvendigheten av en bedre ansvars- og oppgavedeling på alvor. Gjennom det nasjonale partnerskapet som ble lansert mandag, håper hun det nå skapes reelle muligheter til å løse både de enkle og de mer komplekse problemsstillingene.
– Samhandlingen mellom sykehus og i kommuner for pasienter, ansatte og oss som befolkning må styrkes. Da trengs det tid og rom til førstelinjeledelse og medbestemmelse for de ansatte både lokalt og nasjonalt. Lederskap og samarbeid er viktig for å finne de tiltakene som kan fungere for både pasienters og ansattes sikkerhet, sier Sverresdatter Larsen.
Annet nytt fra revidert nasjonalbudsjett:
- Primærhelseteam avvikles: Bevilgningen foreslås redusert med 13 millioner kroner som følge av at forsøk med primærhelseteam avvikles fra 1. juli 2024.
- Regjeringen foreslår å tildele 8,5 millioner kroner i 2024 til universiteter og høyskoler for å følge opp tiltak i tråd med politikken i profesjonsmeldingen.
- Regjeringen foreslår 1,5 millioner kroner i 2024 for å utrede om finansieringen av praksis i profesjonsutdanningene bør endres.
- Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Helse Nord med et varig tilskudd på 250 millioner kroner. Regjeringens forslag kommer i tillegg til de særskilte 240 millionene kronene som ble bevilget til Helse Nord i statsbudsjettet for 2024. Av de 250 millioner kronene skal 90 millioner kroner gå til å øke rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Nord fra 40 til 130 millioner kroner.
- Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Vest.
- Regjeringa foreslår 100 millioner ekstra for å styrke kapasiteten ved sikkerhetspsykiatriske avdelinger i sykehusene.
- Omlegging av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester er en viktig systemendring i kommuneproposisjonen. Det innebærer at kommuner med størst økonomisk belastning i forhold til samlet innbyggertall, vil få noe mer kompensasjon.