Norge bruker relativt lite på primærhelsetjenester og enda mindre på forebygging i helsetjenesten – minst av de nordiske landene (OECD 2021).
Norsk Sykepleierforbund forventet derfor at det skulle følge ressurser med meldingen. I likhet med de foregående folkehelsemeldingene inneholder heller ikke denne kraftfulle virkemidler/ressurser som kunne gitt folkehelsearbeidet et skikkelig løft og få nye midler å spore – det beskrives i stor grad allerede eksisterende tiltak.
– Vi bruker uten å blunke 37 milliarder på en tunnel for å spare 12 minutters reisetid, mens noen milliarder til en folkehelsesatsing sitter svært langt inne, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Tidlig innsats rettet mot barn og unge
Helsestasjonen er den eneste universelle arenaen som systematisk og regelmessig observerer og følger opp alle barn første leveår, og som tilnærmet 100 prosent av sped- og småbarnsforeldre benytter seg av. Helsesykepleiere gjennomfører helseundersøkelser av barnet, veileder foreldre fra alle samfunnslag og alle kulturer.
– Helsesykepleier har en unik posisjon ved å se alle barn, og være i kontakt med alle foreldrene. Å styrke helsestasjonene muliggjør at behov for hjelpe- og støttetiltak tidlig fanges opp, for ekstra sårbare barn og unge. Det burde vært vektet tyngre i folkehelsemeldingen, ifølge Sverresdatter Larsen
– Det er en logisk brist når regjeringen har høye ambisjoner for å satse på barn og unges helse, samtidig som de ikke følger opp behovene for styring av barnas egen lovpålagte helsetjeneste, sier Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere NSF.
Psykisk helse og rus – et stort folkehelseproblem
Alvorlig psykisk sykdom, gjerne kombinert med rusbruk, er et stort folkehelseproblem som berører langt flere enn den syke. Det er positivt at folkehelsemeldingen har mange tiltak rettet mot unges psykiske helse, men vi skulle ønske at de var mer kraftfulle. Tobakksbruk er viktig å få ned, men innsatsen mot økende sosial ulikhet i helse er det aller viktigste. Det innebærer også arbeid med psykisk helse
– Vi vet at mennesker med psykiske lidelser lever 20 år kortere enn gjennomsnittet, i stor grad fordi de ikke får den somatiske helsehjelpen de skal ha. Det må vi gjøre noe med, sa forbundsleder Sverresdatter Larsen.
Larsen og Espen Gade Rolland, leder for NSF SPoR (faggruppe for Sykepleiere innen Psykisk helse og Rus), etterlyser derfor en handlingsplan for redusert dødelighet for mennesker som sliter med alvorlig psykisk helsesvikt og rusproblemer.